Skuffet over foreldrene mines involvering

[Gjest Anonymous]

For tre uker siden forlovet jeg og samboern oss! Fordi vi ønsker oss flere barn, bestemte vi oss for å gjennomføre bryllupet ganske raskt- i april.

Det betyr med andre ord at det er en del som skal ordnes på relativt kort tid. Vi stresser ikke, men vi har kommet igang med mye allerede.

Svigermoren min er en drøm! Hun har kommet med tips til hvor vi kan holde bryllupet og tilbyr seg hjelp til litt av hvert. Hun viser tydelig at hun synes det er koselig å være med på å arrangere. At hun også hjelper oss økonomisk setter vi selvsagt pris på, men vi forventer ikke slikt.

Likevel: min egen mor har ikke tatt et eneste initiativ. De eneste gangene hun har uttalt seg, så har det være noe negativ. Jeg antydet f.eks. at svigermor kunne oppbevare kjolen for der var det god skapplass- men ånei, den skulle være hos mamma ja. Og når vi nevnte hvor vi skulle ha selskapet og vielsen så stilte hun spørsmålstegn ved det- syntes det virket litt upraktisk og at stedet er dyrt. SO WHAT! Hun har jo ikke bidratt med noe som helst, og ikke antydet noe heller. At faren min ikke gir uttrykk for noen bistand overrasker meg forsovet ikke, for han har aldri stilt opp.

Er det jeg som er teit siden jeg er ganske skuffet? Eller er disse mødrene bare litt treige, og kanskje hun kommer mer på banen etterhvert? Hun har sikkert glemt hvordan det er å organisere bryllup, men det er faktisk ganske greit å vite hva man kan forholde seg til av hjelp både økonomisk og praktisk relativt tidlig i prosessen.

[viwi]

Tror dette bunner litt ut i stess jeg!

da vi giftet oss planla vi alt selv og forventet ingenting av foreldrene våre. Skulle bare mangle siden vi har bodd hjemmefra i masse år.

Jeg syns at det får bli opp til foreldrene hvor mye de vil engasjere seg. Dessuten er det jo brudeparet som bestemmer til syvende og sist når de betaler gilde.

Så ikke ta det så tungt!

[gummis]

Når vi organiserte vårt bryllup var det moren min som hjalp. Flere ganger uttrykkte svigerforeldrene mine at det hadde vært bedre om vi hadde reist bort å giftet oss, så hadde vi spart penger og (nå fikk vi litt hjelp av dem, men de tilbød penger uansett for hva vi skulle gjøre - ie hadde gått til reise ellers). Min far involverte seg ikke, bortsett fra å tilby økonomisk hjelp (som vi var veldig takknemmelige for!). Senere har jeg skjønt at det er fordi han har syntes det var vanskelig at hans 'lille pike' (selvom jeg er over 25) skulle gifte seg. Først på bryllupsdagen tødde han skikkelig opp, og holdt en tale som jeg blir rørt av å tenke på idag!

Mens dette holdt på stressa dette meg masse, men vi kom igjennom det, og hadde en så fantastisk dag!

Vi tok hele organiseringen på 4 mnd og, og når man har sted og kirke, så er mye gjordt. Slapp av - dette kommer til å gå så bra! Skriv liste, og ta en ting av gangen! Bra at dere ikke stresser, for det er ikke nødvendig heller!

SNAKK med moren din - og hør hvorfor hun regagere på måten hun gjør! Kanskje bunner det ut i noe sånt at hun vil at du skal spørre henne først istedenfor svigermor (man vet aldri)! Håper dette løser seg fort, for man trenger virkelig støtte av de nære i denne tiden!

[Gjest Madden]

Kjære gjest!

Først av alt, du skriver ingenting om hvordan din mor ellers deltar i livet ditt, men siden du er så skuffet over henne nå så antar jeg at hun vanligvis er ganske hjelpsom!

Dette mor vs. svigermor- fenomenet er ganske velkjent for de fleste tror jeg, det er viktig å ikke la mamma'n føle seg utenfor og at du lar din svigermor få delta mer enn hun gjør... det skal ikke mer til enn det for at din mor blir "sjalu" og føler seg tilsidesatt!

Det er ikke enkelt å skulle planlegge og gjøre alle til lags i prosessen, men finn ut hvilken måte som blir enklest for deg/dere og ikke glem at dette er deres dag ikke mors/svigermors dag!

Dere kommer nok til enighet tenker jeg, og din mor bør du snakke skikkelig med, fortelle henne hvordan du opplever situasjonen og få høre hennes versjon..det er ikke sikkert at hun mener å være avvisende eller ikke delta, men avogtil må vi snakke i klartekst på hva vi forventer av folk...noe som ikke er helt enkelt!

Uansett, så vet jeg at det ordner seg til det beste for dere...helt sikkert!

Lykke lykke til!

og god jul i mellomtiden!!

:D

[Gjest Lea]

Kanskje din mor har vært her på KG og lest alle innleggene fra jenter som synes at moren bestemmer for mye?

Jeg synes i utganspuktet at man ikke skal kreve for mye av foreldrene sine (og andre) når man skal gifte seg. Det er jo DERE som har bestemt dere for dette og det kan jo hende at de synes at detblir unødig mas og styr omkring dette. Og jeg mener ikke at foreldre synes at det er trist at barna skal gifte seg eller noe sånt.

Jeg er ikke gift og har ingen planer om å gifte meg heller. Men jeg har jo hatt behov for hjelp i andre situasjoner. Blant annet har jeg kjøpt og solgt bolig ved flere anledninger. Ender alltid opp med boliger som trenger masse oppussing og sånt. Den første gangen stilte mine foreldre opp og hjalp med ALT. Den andre gangen gjorde de ikke så mye (skulle bare mangle...) Og sist gang var de bare innom og puslet litt.

Min samboer reagerte på dette. Han syntes at de burde ha hjulpet oss mer, ettersom hans familie var veldig hjelpsomme med enkelte ting. Men jeg synes rett og slett at de hadde gjort mer enn nok jeg.

Har dine foreldre hjulpet til med noe annet kanskje? Mulig at de ønsker ta det litt med ro? Eller kanskje de sliter med noe annet, slik at de ikke har tid eller krefter til å ordne opp i forbindelse med bryllupet.

Er også enig med Madden.

Det kan jo hende at moren din tenker: "Hun vil jo heller ha hjelp av svigermoren, så jeg holder meg heller unna!"

[Gjest Anonymous]

Mannen min og jeg har totalt 8 foreldre (m. steforeldre inkl.), men fikk liten og ingen hjelp av disse.

Mulig det var pga at han har vært gift før, og pappa og stemora mi tok alt ansvaret for broren min sitt bryllup?

Vi hadde utrolig mye å gjøre, og jeg var veldig sliten før bryllupet. Så sliten at jeg faktisk ble syk - klarte ikke å sove om nettene (lå bare og tenkte på alt jeg måtte gjøre) fikk muskelspenninger og kjevebetennelse.

Ble sykmeldt, og enda ikke da skjønte familien at vi hadde for mye å gjøre.

På dagene da det skulle pyntes fikk vi hjelp av vennene våre, min søster og bror. Så gjett hvem som stiller opp når de skal feire noe!

Mamma og stefaren min, pluss stefaren til min mann hjalp til med opprydning dagen etter... De hadde vel et snev av dårlig samvittighet for at de ikke hadde tilbudt oss hjelp.

Med disse erfaringene er alt jeg kan si - ikke krev noe av dem! Baser dere på andre, ikke dine foreldre. dersom svigermor er behjelpelig og engasjert, bruk henne. Ingen vits i å mase på ei mor som ikke bryr seg?

Vi vet iallefall hvem vi stiller opp for når den tid kommer.

[Gjest Anonymous]

Skjønner ikke hvorfor så mange forventer at foreldre skal stille opp både på det ene og det andre når det gjelder bryllup. Vi tok hele sulamitten og planla alt selv uten foreldre. Vi slapp innblandingen også som mange sliter med. Tross alt så er det ikke våre foreldre som gifter seg det er jo vi. De har sitt liv og sine jobber og de fleste har nok å styre med selv.

Nyt planleggingen og ikke heng deg opp i at foreldre ikke er aktive nok. Det viktigste er at du får en flott dag og at dere får det bryllupet dere vil ha.

[Amica]

Mine foreldre syntes jeg maste når jeg ville diskutere bryllup i påsken (giftet oss tidlig på høsten) fordi det var aaaalt for lenge til, og hva stresset jeg etter?

De hadde få meninger og forslag, men endte opp med å bidra masse! Hadde ikke klart det uten dem.

Tror ofte folk hjelper hvis de bare vet hvordan. Ellers blir de lett tilbaketrukne.

Kan du ikke spørre moren din om det er noe spesielt hun har lyst til å bidra med? Noe hun synes er "hennes oppgave" på en måte? Kanskje hun har noen tanker om det som ikke du har?

Foreldre bør klappes MED hårene i sånne sammenhenger, de er glade i deg selv om de ikke skjønner alle følelsene du har rudt bryllupet. De kommer nok ALDRI til å kunne forstå hvorfor alt er så nøye/viktig for deg.

"Det var ikke slik før, vi brukte bare 22,50 da vi giftet oss for 100 år siden, og hva er galt med bryllupsnatt i onkel Torvalds camingvogn?"