Hva med å akseptere dette?

[Gjest Gjest]

Vi er samboere og bor i en liten leilighet. Jeg mener at det er normal høflighet å høre med ens partner før en inviterer gjester hjem til seg. Men slik er det visst ikke. Min samboer har gjort det klinkende klart at det er jeg som er urimelig. Hva synes dere? Er jeg urimelig (har PMS ) eller ikke?

Dette er saken: Jeg er syk med lungebetennelse på 4. dagen og i morgen begynner jeg i min aller første ordentlige jobb etter en laaaang utdannelse. Denne jobben er VIKTIG for meg.I dag får jeg vite ved å høre ham snakke i telefon med en kollega ved frokostbordet, at han har invitert en annen kollega (kvinnelig sådan, og det har sikkert litt med saken å gjøre: sjalu og PMS og blæ ) til å trene med seg og så være med hjem og se på noe på tv fra kl 21:00. Over telefon inviterer han nå kollega nr 2 til å være med å se på tv, og sier ja på spørsmålet om kollega nr 2 kan overnatte i stua.

Når han legger på, sier jeg det rett ut: Det passer veldig dårlig for meg å ha gjester hjemme sent på kvelden, særs overnattingsgjester, natten før min aller første arbeidsdag som jeg grugleder meg sånn til: når jeg attpåtil føler meg så pjusk. Jeg synes han skulle forstått dette av seg selv, i det aller minste hørt med meg om det passet først. Nå ble det istedet en stor sak ut av at jeg er urimelig som vil at han skal avvise kollegaene sine, og isåfall skal han si til dem at han ikke får lov å ha dem på besøk pga meg (dermed gjøre meg til den slemme kjæresten ) Jeg på min side mener at kollegaene bør kunne forstå et "det passer dårlig den dagen, hva med neste uke?" - og at det ikke er nødvendig å gå inn på detaljerte årsaker til hvorfor det passet dårlig.

[Gjest Gjest]

Du er ikke urimelig, synes jeg, jeg ville prioritert på samme måten i din situasjon.

Detimot synes jeg det er svært urimelig av ham å skulle få deg til å fremstå som den 'slemme' - er man ikke et team når man er sammen? Etter min mening er det skikkelig dustete å klage til andre over partneren sin, da ser man jo passe ynkelig ut selv, som er sammen med noen som er så slem. Nei, ta krangler på kammerset, og prøv å få hverandre til å se bra ut overfor andre

[Gjest Blondie65]

Et slikt tilfelle opplevde jeg i begynnelsen av mitt ekteskap - jeg var syk etter en operasjon og så sto han og sa ja til gjester. Min svigerfamilie som jeg jo gjerne ville gjøre et godt inntrykk på.

Etter at gjestene var gått sa jeg til at jeg ønsket at vi i fremtiden respekterte hverandre nok til å spøre om det var ok først. Han mumlet noe om at det kunne han jo ikke vite men var enig i at det jo kunne vært omvendt og at det var greiest å spørre.

Vi hadde bare den ene episoden når det gjaldt slike ting.

[Laini]

Du er ikke urimelig, det er imidlertid han. Urimelig, lite forståelsesfull og tydelig en stor egoist ( i dette tilfellet iallefall ). Hadde vært uaktuelt her hjemme, han måtte pent ringt og utsatt festlighetene. DU bor der og og du er syk. I tilegg til å begynne i ny jobb, burde hatt en stille hjemmekveld og han burde stelt litt ekstra pent med deg!!

[Gjest Gjest]

Jeg er enig med de andre. Men det er sikkert fordi jeg har vært i samme situasjon selv - samboern min inviterer gjerne venner (HANS venner, hvorav jeg omgås og liker noen av dem, irriterer meg litt over andre) uten å si fra til meg først. Ettersom vi har god plass er det ytterst sjelden noe problem så lenge det er snakk om dagsbesøk, men noen få ganger når jeg har en dårlig dag (er sliten, deppa, pms e.l) er det slitsomt om de skal overnatte sånn uten videre. Sist det skjedde hadde jeg egentlig behov for å være aleine med samboern min og snakke med han (noe han ikke kunne vite da jeg ikke sa klart fra). Det ble en kjip krangel utav det, hvor sikkert gjestene følte seg lite velomne også, som kunne vært unngått om vi hadde snakket om ting på forhånd.

Om det blir sånn at den som ikke vil ha besøk "bruker" dårlige dager osv mer enn vi trenger, synes jeg vi er urimelige. Men det bør gå an å si fra at man er så lite sosial en dag at man ikke orker å ha folk på besøk i timesvis eller til overnatting... Vi bor her jo vi også...

[Gjest Gjest]

Min mening er at det er urimelig av en partner/samboer/ektemann/hustru å invitere hjem folk uten først å si i fra til den de deler hus med. Det er faktisk ikke alltid det passer!

Jeg synes det var taktløst og noe frekt av ham.

[Gjest Gjesta]

Enig, dette var helt på trynet av ham.

[Gjest Gjesta]

Jeg er enig i at man bør ta hensyn til hverandre, men det slår meg også at du kanskje har lagt opp til at dette blir en større sak enn nødvendig ved måten du kommuniserte det til din samboer på? Ved å gå i konfrontasjon på hans avgjørelse gir du ham ikke noe annet valg enn å gå i forsvarsposisjon, og plutselig sitter dere begge to i hver deres skyttergrav. Tar du det opp på en roligere måte, uten å anklage ham eller å påstå at han burde "skjønne noe av seg selv", er det lettere for ham å innrømme at det kanskje var litt dumt gjort.

Dette forsvarer ikke din samboer, men det kan forklare hans stahet og ønske om å gjøre deg til den slemme i ettertid.

[Xora]

Jeg syns at det er en opplagt ting at det skal passe for begge parter dersom man skal ha besøk slik du beskriver.

En ting er en kollega eller venn som kommer innom for en halvtime på en kaffe, men når det er snakk om hele kvelden med tv og så overnatting.

Da syns jeg at man skal kommunisere ut hvorvidt det er ok for den andre parten først.

Men siden han nå har en annen oppfatning enn deg i denne sammenhengen så kan det jo komme til situasjoner hvor du kan ta avgjørelser uten å konferere med samboern din først. Tror han vil sette liten pris på det dersom det passer han dårlig.

Håper alikevel det gikk bra i ny jobb idag.

[Gjest Gjest]

Du finnes ikke urimelig. For det første var du syk, han bør ta hensyn til at du ikke ønsker besøk da. Dessuten bør man ALLTID spørre den andre før det kommer overnattingsgjester... Du bør selvfølgelig få en rolig kveld før du begynner i ny jobb. Da er man gjerne litt nervøs og spent, greit med en rolig kveld...

Dessuten var det jo her snakk om kollegaer, de vil han jo se hver dag på jobb.

Skjønner heller ikke helt hvorfor han må gjøre deg til heksa. Hvis han ringer kollegaene sine og sier at beklager men min kjære er syk, derfor passer det litt dårlig i kveld. så bør det være god nok grunn. De kan jo eventuelt heller se på TV et annet sted...

[Gjest Gjest]

Jeg opplevde det her en gang. Jeg skulle begynne i en ny jobb, og gruet og sånn. Kvelden før det ba samboeren broren, bestekompisen og en annen kompis hjem til oss, og de satt og spilte Playstation til klokka var 4-5 på natta! Jeg ble så forbannet! Ble krangel ut av det dagen etter, for det gikk så dårlig med meg på den første dagen på jobben, og det endte opp med at kompisene ble sure og mente at han var underkua fordi det er MEG som bestemmer, mente de visst! Dette er for 5 år siden. Fortsatt har han kamerater som spør og graver HVORFOR det ikke passer når det ikke passer, sånn hvorfor ikke det? blir dama di sur eller?, og tvinger han til å være med på ting..

Sånne folk burde dratt til hel*ete!!

Jeg kan heller ikke be han finne andre kamerater!

[Gjest Gjest]

Hvorfor sa du ikke noe mens han snakket i telefonen?

Om dere ikke har laget regler for slikt før dere flyttet sammen, eller i begynnelsen av forholdet er det vel ikke noe å pese med? Det er jo bare en natt.

[Gjest Tusen takk for alle svarene]

Jeg har ikke følt meg bra og vært trist og usikker. Da er det godt å høre av fremmede at jeg ikke er helt på bærtur i hvordan jeg føler meg. Godt poeng til hun som foreslo at jeg kunne håndtert situasjonen bedre: helt enig. Men du vet, pms og feber og syk og stresset og gruer og alt på en gang: ikke lett for en ung dame Jeg ble så skuffet rett og slett. Over å bli nedprioritert. Det er eg enda.

PS: Det gikk greit på jobben, alle var veldig hyggelige, men jeg sitter nå her med frysninger og feber og er deppa fordi jeg har forventninger somkjæresten min ikke kan/vil innfri...... Går sikkert over når feberen blir borte....

[Vela]

Enig med deg TS, hadde blitt bra sur på sambo hvis jeg hadde vært deg..