Dere fra arbeiderklassen

[punktom]

Ok, så de som kaller seg Grev ditt og datt er ikke grever, de bare later som?

←

Ja, de har iallfall ingen norsk adel. Muligens en svensk (Grynet Molvig var vel en gang inngiftet i en svensk adelsfamilie), men en norsk adel har vi ikke.

Endret 27. juni 2006 av punktom

[Gjest Gjest]

Vi har ingen adel i Norge. Vi har ingen grever eller adel i Norge. Norge er et land og samfunn som er bygget opp av bønder, fiskere og etterhvert industri.

Kulturelt sett er vi et "nytt" land, dvs. vi har fattige tradisjoner på Upper class "finkultur", og vi har fattige tradisjoner på etikette, dannelse, adelskap (selv om det kan diskuteres hvor dannet de var i andre land), og på høyere dannelses-utdanning - i forhold til andre land.

[punktom]

Adelsbegrepet dukket vel opp en gang da Norge var en del av Danmark, så som en selvstendig nasjon har vi aldri hatt mulighet (eller ønske) om å adle noen.

[Gjest Gjest]

Ja, de har iallfall ingen norsk adel. Muligens en svensk (Grynet Molvig var vel en gang inngiftet i en svensk adelsfamilie), men en norsk adel har vi ikke.

←

Det stemmer. De få liksom riktige adelsnavnene vi har her i landet er kjøpt...f.eks. etternavn som Treschow (Mille-Marie) og andre navn som f.eks. Ranke, og andre liknende: de er alle kjøpte titler.

Hadde man penger kunne man kjøpe seg et etternavn. I dag høres det veldig flott ut, som om enkelte kom fra en veldig "fin" familie. Men hvis vi gransker i historien stemmer altså ikke det.

Det norske samfunn er tuftet på etternavn som Olsen, Hansen, Berg, Dahl, Bergesen, Pettersen, Knutsen, osv.

[punktom]

"I Norge ble adlingen avskaffet 1814, og alle titler 1821 (dog kunne de med titler i 1821 beholde disse livet ut)"

http://no.wikipedia.org/wiki/Adel#Norge

Så da Norge fikk sin Grunnlov ble adlingen avskaffet.

[Diktern]

Jeg veit at adelen er avskaffa mht at de ikke har privilger. Men de får tydeligvis lov til å kalle seg Grever. Nå handler denne diskusjonen strengt tatt ikke om grever, kanskje vi ska komme inn på temaet igjen.

[punktom]

Jeg veit at adelen er avskaffa mht at de ikke har privilger. Men de får tydeligvis lov til å kalle seg Grever. Nå handler denne diskusjonen strengt tatt ikke om grever, kanskje vi ska komme inn på temaet igjen.

←

Poenget var at du ville forholde deg til fakta, og nå har du fått litt mer fakta. Og litt mindre reelt klasseskille i Norge.

Du burde være glad.

[Diktern]

Poenget var at du ville forholde deg til fakta, og nå har du fått litt mer fakta. Og litt mindre reelt klasseskille i Norge.

Du burde være glad.

←

Jeg holder meg til fakta, og er glad vi ikke har masse adel i Norge. Klasseskillet er der. Med det mener jeg ikke at folk nødvendigvis har det så fælt.

[Christiane]

Så trenger man strengt tatt ikke adel for å ha klasseforskjeller. I 1860-tallets Norge var det særdeles lite adel, men det var en viss forskjell mellom embedsmannsstanden og fabrikkarbeidere, for eksempel.

[Gjest Gjest]

Enig, selv om vi ikke har adel i Norge, betyr ikek det at vi ikke har klasseskiller! Ethvert samfunn har faktisk klasseskiller.

[Diktern]

Enig med både Christiane og Gjest her. Det er dette jeg forsøker å få fram - at adelen eller mangelen på sådann ikke har så mye med saken å gjøre, klasseskillene er der uansett. Det var derfor jeg ikke så den STORE forskjellen på Norge og Storbritannia, til tross for at sistnevnte har mer adel osv.

[punktom]

Vel, nå er det faktisk en større forskjell mellom Norge og UK. Og adelsbegrepet har hatt sitt å si for det.

Det er jo bare å sammenligne gjennomsnittslønner for typiske funksjonæryrker og arbeideryrker i Norge og UK. Norske arbeidere tjener mer enn arbeidere i UK og norske funksjonærer tjener mindre enn funksjonærer i UK. Man trenger ikke å være matematiker da for å se at vi har mye mindre lønnsforskjeller i Norge.

Egentlig finner jeg det merksnodig at man i det hele tatt kan komme fram til at klasseforskjeller i Skandinavia ikke er så forskjellig fra klasseforskjeller i resten av Europa. Her oppe har vi jo drevet med vår egen type politikk i mange år, hvor hensikten har vært å gjevne ut forskjeller.

[Diktern]

Vel, nå er det faktisk en større forskjell mellom Norge og UK. Og adelsbegrepet har hatt sitt å si for det.

Det er jo bare å sammenligne gjennomsnittslønner for typiske funksjonæryrker og arbeideryrker i Norge og UK. Norske arbeidere tjener mer enn arbeidere i UK og norske funksjonærer tjener mindre enn funksjonærer i UK. Man trenger ikke å være matematiker da for å se at vi har  mye mindre lønnsforskjeller i Norge.

Egentlig finner jeg det merksnodig at man i det hele tatt kan komme fram til at klasseforskjeller i Skandinavia ikke er så forskjellig fra klasseforskjeller i resten av Europa. Her oppe har vi jo drevet med vår egen type politikk i mange år, hvor hensikten har vært å gjevne ut forskjeller.

←

Ja, politikken VAR i mange år å jevne ut forskjellene, men nå ser det ikke ut til å være så viktig lengre, sjøl om gapet mellom fattig og rik øker både nasjonalt og inernasjonalt.

[punktom]

Ja, politikken VAR i mange år å jevne ut forskjellene, men nå ser det ikke ut til å være så viktig lengre, sjøl om gapet mellom fattig og rik øker både nasjonalt og inernasjonalt.

←

Gapet øker, men her på bjerget blir det færre og færre av de fattigste. At noen er rikere enn andre i Norge bryr meg fint lite, så lenge færrest mulig er fattige.

En av de største gruppene av fattige i Norge i dag er større barnefamilier med foreldre som ikke behersker språket godt nok. En sunnere integreringspolitikk vil hjelpe på dette.

En annen større gruppe er folk som lett faller utenfor samfunnet (alkoholikere og andre rusmisbrukere). En mindre moraliserende sosialpolitikk vil hjelpe disse.

Gapet øker også internasjonalt, men stadig flere får det litt bedre. Men så klart ikke godt nok. Og igjen er det store barnefamilier som er de som sliter mest. En fornuftig familiepolitikk vil hjelpe på betraktelig. Deretter utdanning og energi.

[Diktern]

Gapet øker, men her på bjerget blir det færre og færre av de fattigste. At noen er rikere enn andre i Norge bryr meg fint lite, så lenge færrest mulig er fattige.

En av de største gruppene av fattige i Norge i dag er større barnefamilier med foreldre som ikke behersker språket godt nok. En sunnere integreringspolitikk vil hjelpe på dette.

En annen større gruppe er folk som lett faller utenfor samfunnet (alkoholikere og andre rusmisbrukere). En mindre moraliserende sosialpolitikk vil hjelpe disse.

Gapet øker også internasjonalt, men stadig flere får det litt bedre. Men så klart ikke godt nok. Og igjen er det store barnefamilier som er de som sliter mest. En fornuftig familiepolitikk vil hjelpe på betraktelig. Deretter utdanning og energi.

←

Du har rett i mye av det du sier, men jeg er uenig i at folk får det bedre og bedre globalt sett. Jeg synes det virker som om folk får det verre.