Søster med prøblemer! Trenger råd.

[Gjest Scsi]

Søstra mi er fjortis og går på ungdomsskolen. Siden morra mi flytta ut i august har hun ikke hatt det noe lett. Hun er livredd for at noen skal finne ut hvorfor mor flytta ut. Noen lærere på skolen veit det og har presset henne skikkelig sånn at de kan fortelle det til klassen (av en eller annen grunn). De har i tillegg kommet meg slengbemerkninger og hatt samtale med morra mi. Hun har deretter tatt det opp med søstra mi, som ikke akkurat tok det pent.

Morra mi maser mye og tar lite hensyn til andre enn seg selv. Hun har "funnet seg selv" og vil at alle andre skal være overlyklige på hennes vegne. Hun har gjort så UTROLIG mye dumt at jeg skjønner ikke hva det er hun tenker med. Hun tar null henyn til andre og kjefter, skjeller ut og legger skylda på alle andre enn seg selv. Hun klarer ikke se at det kan være at hun faktisk har litt skyld for at søstra mi nå ikke har vært på besøk hos mor siden februar. Mor kommer innom søstra mi noenganger, men da er det bare mas og kjeft, fordi hun ikke tar telefonen og svarer frekt. Både jeg og søstra mi har kommet nærmere faren vår etter bruddet, og jeg er ofte der. Jeg orker ikke være hos mutter fordi hun kjefter sånn kaller meg utakknemlig, bortskjemt og at jeg har tatt faren min sitt "parti". Jeg er nå sykemeldt pga. psyken, men kommer nok aldri til å si det til henne. Da kommer det til å bli et helvete uten like.

Jeg ser dette mest fra utsiden, fordi jeg ikke bor hjemme. Alt morra mi gjør når jeg ikke er der hører jeg fra faren min som er like overrasket som meg over hvordan hun takler ting.

Søstra mi har det helt grusomt nå om dagen og sliter veldig. Hun er konstant sinna og kjefter og smeller mye. Faren min prøver å gi henne litt "rom" og det ser ut til å hjelpe. Hun har han veldig rundt lillefingeren, og selv synes jeg han er altfor grei. Hun har kutta seg litt overfladisk (ikke noe fare, blir ikke varige arr av dem) på hendene og armene som jeg har sett. Hun har gitt seg litt med dette nå. Kuttinga begynte i følge faren min i fjor før sommeren. I det siste har hun stjålet alkohol hjemme hos far (som teller dem en gang i uka, netopp pga. han er redd dette) og forrige onsdag kl 7 om kvelden stinka hun alkohol etter å ha vært på besøk hos ei venninne (jeg som lukta det). Hun holdt også på å begynne å røyke for en mnd siden, men slutta (?) siden faren min gir bort i-poden hennes til den som tar henne på fersken.

Nå vil faren min at jeg skal snakke med henne, siden hun nekter å gå til BUPA mer, og tilbudet går snart ut hvis hun ikke begynner snart.

Hva skal jeg si og gjøre?

[Spoven]

Jeg kan ikke si hva du bør eller ikke bør gjøre, men jeg tror at hvis jeg var i din situasjon ville jeg bare prøvd mest mulig å være der for henne. Jeg ville ikke sett på det hun gjør som problemet, men som symptomer på problemet hennes.

Og da er det hovedårsaken dere bør ta fatt i, og ikke så mye røykingen og drikkingen. Hvis hun har slutta å kutte seg er jo det en framgang bare det!

Bare prøv å vær storesøster for henne, uten for mange formaninger, hun vet nok selv at det hun gjør ikke er bra for henne. Kjeft kan få henne til å steile og gjøre stikk motsatt av det som var meningen. Hun er jo uansett i en teste ut ting alder, i tillegg til at hun har det vanskelig. La henne forstå at dere er engstelige for henne, og prøv å få henne å snakke ut om ting. Man kan komme ganske langt med en god samtale, så lenge den ikke utarter seg til en krangel. Prøv å sett deg i hennes situasjon, og kjenn litt på hva hun føler. Du er voksen antar jeg, likevel føler du også på kroppen hva moren deres har gjort, mens søstra di som er så ung ikke har de samme verktøyene som du til å hjelpe seg selv.

Håper det går bra for dere!

[Gjest Gjest]

Jeg har nå funnet ut at hun har begynt å røyke hasj i en alder av 14. Hun henger også i en veldig dårlig omgangskrets og vennene hennes er bekymret. Hun skader seg enda, men veit ikke hvor ille det er. Jeg har "heldigvis" erfaring på det området og veit jo hvorfor hun gjør det. Men jeg veit fortsatt ikke hvordan jeg skal gå frem..

[Gjest Scsi]

Glemte å logge meg inn. Skrev inlegget over.

[Gjest gjesta]

Holder med spoven her: vær storesøster for henne. Vær der og støtt og oppmuntre henne til å snakke ut om ting og dere kan finne løsninger sammen. La henne vite at du er veldig glad i henne, og uten å si at "jeg vet hvordan du har det", kan du la henne få vite at du også har følt noe liknende og vet at ting kan være tøffe for alle innemellom.

Føler du at du ikke strekker til med de rette tingene å si så be om hjelp hos et senter, der det jobber omsorgsarbeidere. Der kan du få tips om rådgiving og de har sikkert noen gode råd til deg. Det kan være veldig vanskelig å være søster til noen som har det vondt og atpåtil er i periode i livet med mye turbulens, da må du ike være redd for å be om hjelp slik som du gjør her.

Søsteren din er heldig som har deg! Formaniger må nesten faren deres ta seg av, det er hans oppgave, men du kan støtte oppunder hans bestemmelser dersom det er behov slik at han heller ikke står alene. Men jeg mener det er han som bør komme med dem først, slik at du kan være storesøster om en trygg person for søsteren din.

lykke til!