vært utro jeg

[Gjest Gjest]

Forholdet med meg og typen min har skranta en stund. jeg prøver å finne ut av hva jeg føler og vil, og har klart å være utro i den perioden det gikk som dårligst bare klina og tafsa, ikke sex... nå er jeg såå usikker på hva jeg skal gjøre, dette gnager skikkelig på samkvittigheten min. Hvis det blir slutt, skal jeg fortelle det da? hvis vi velger å satse og fortsette å være sammnen, skal jeg fortelle det da? (men da risikerer jeg jo at han vil gjøre det slutt....)

Vanskelig

[Gjest Gjest]

Nei, ti stille. Uansett hvordan det går, med mindre det er helt klart at han får greie på det av andre.

Ingen vits i å legge stein til byrden. Men ønsker du virkelig å ordne forholdet så synes jeg du burde bruke hjernen mer og **** mindre...

[Gjest Gjest_Trådstarteren_*]

Er det bare én person som har et svar på dette??

[Quirky]

Vel, greier du å leve med at du har vært utro? Å holde på den hemmeligheten, kanskje i flere år?

Det er så mange forskjellige oppfatninger om dette, selv ville jeg ønsket å få vite noe sånt.

Hvis du velger å ikke fortelle det, så må du i så fall bestemme deg for å aldri fortelle det. Det kommer til å gjøre enda mer vondt å få høre det på et senere tidspunkt, da vil sviket være enda verre.

Om det blir slutt mellom dere er det iallefall ikke noe poeng i å fortelle det, det eneste du vil oppnå med det er å såre ham.

Det finnes forresten en god del tråder om denne problemstillingen her inne, bare let litt, så finner du nok rundt 500 forskjellige svar.

[Gjest gjest1]

Ikke hør på dem som sier du ikke skal si noe iallfall! 1 mnd etter eksen min hadde vært utro hørte jeg det av kameraten hans. Bare feige folk lar vær å si noe. Det er jo mye vondere å høre det fra noen helt andre.

[Quirky]

Ikke hør på dem som sier du ikke skal si noe iallfall! 1 mnd etter eksen min hadde vært utro hørte jeg det av kameraten hans. Bare feige folk lar vær å si noe. Det er jo mye vondere å høre det fra noen helt andre.

←

Er enig med deg, selv om jeg lar det være opptil ts selv å avgjøre om h*n skal si noe.

Som jeg sa, jeg vil heller ha fått vite det (og selvsagt av den som har vært utro, ikke av noen andre).

Jeg fikk vite det over sms av en eks etter at jeg hadde dumpet ham. Om han faktisk var utro eller om han bare sa det for å såre meg er egentlig likegyldig, det såret noe helt for j.....

Endret 26. juni 2006 av quirky

[Gjest Bøllefrøet]

Tror nok jeg hadde fortalt det, jeg da.

Ting kommer som regel fram en eller annen gang.

[Gjest jente, 24]

Nei, jeg synes ikke du skal fortelle det.

Jeg har vært i din situasjon, og på samme grunnlag; jeg var usikker på forholdet. Til den første kjæresten fortalte jeg det. Han ble fortvilt og endte med å spørre meg hvorfor jeg fortalte det når jeg tydeligvis angret og visste at det ikke ville skje igjen. Det forholdet tok slutt av på mitt initativ et år senere pga samme årsak som jeg var utro. Den andre kjæresten fortalte jeg det ikke til. Jeg var utro mot han pga en miks av følelser jeg hadde hatt for "the second boy" siden før jeg ble kjent med kjæresten, usikkerhet, og fordi jeg ville få et påskudd til å bryte ut av forholdet. Desverre var jeg pingle, og ble i forholdet, som jeg fortsatt er i og stadig ikke blir mer fornøyd med. De første månedene etter hendelsene var jeg dypt deprimert. Man må godta det som har skjedd uansett om man velger å gå videre i forholdet eller ikke. Hvis man blir i forholdet uten å fortelle det må man klare å være litt enkelt og realistisk/fornuftig syn på saken. Man lar være å fortelle fordi det bare fører til mer smerte for begge parter [sitat fra psykolog]. Dersom man forteller det, må man regne at dette vil gnage lenge på begge parter. Ettervirkningene vil muligens sitte begge to i lenger tid enn hvis man bestemte seg for å ta dysten på egenhånd uten å fortelle partnern om dette.

Uff... nå høres jeg kynsik ut, men i mitt forsvar kan jeg meddele at det jeg sier er også basert på studie av faglitteratur og psykologers uttalelser på feltet .

Jeg ser på disse hendelsene som erfaringer som viser at dersom jeg er stand til å gjøre slike ting mot han jeg er sammen med, så er det fordi jeg ønsker meg så sterkt ut av forholdet men er for pingle til å gjøre det slutt.

Jeg vil tro at du ikke kommer til å bli fornøyd i det forholdet du er i, og at du bør gå ut av det. Du bør uansett ikke fortelle om sånt som tafsing og klining. Det er noe annet enn sex.

[Gjest Gjest]

Nei, jeg synes ikke du skal fortelle det.

Jeg har vært i din situasjon, og på samme grunnlag; jeg var usikker på forholdet. Til den første kjæresten fortalte jeg det. Han ble fortvilt og endte med å spørre meg hvorfor jeg fortalte det når jeg tydeligvis angret og visste at det ikke ville skje igjen. Det forholdet tok slutt av på mitt initativ et år senere pga samme årsak som jeg var utro. Den andre kjæresten fortalte jeg det ikke til. Jeg var utro mot han pga en miks av følelser jeg hadde hatt for "the second boy" siden før jeg ble kjent med kjæresten, usikkerhet, og fordi jeg ville få et påskudd til å bryte ut av forholdet. Desverre var jeg pingle, og ble i forholdet, som jeg fortsatt er i og stadig ikke blir mer fornøyd med. De første månedene etter hendelsene var jeg dypt deprimert. Man må godta det som har skjedd uansett om man velger å gå videre i forholdet eller ikke. Hvis man blir i forholdet uten å fortelle det må man klare å være litt enkelt og realistisk/fornuftig syn på saken. Man lar være å fortelle fordi det bare fører til mer smerte for begge parter [sitat fra psykolog]. Dersom man forteller det, må man regne at dette vil gnage lenge på begge parter. Ettervirkningene vil muligens sitte begge to i lenger tid enn hvis man bestemte seg for å ta dysten på egenhånd uten å fortelle partnern om dette.

Uff... nå høres jeg kynsik ut, men i mitt forsvar kan jeg meddele at det jeg sier er også basert på studie av faglitteratur og psykologers uttalelser på feltet .

Jeg ser på disse hendelsene som erfaringer som viser at dersom jeg er stand til å gjøre slike ting mot han jeg er sammen med, så er det fordi jeg ønsker meg så sterkt ut av forholdet men er for pingle til å gjøre det slutt.

Jeg vil tro at du ikke kommer til å bli fornøyd i det forholdet du er i, og at du bør gå ut av det. Du bør uansett ikke fortelle om sånt som tafsing og klining. Det er noe annet enn sex.

←

Hahaha! Hør på rådene til dama som tydeligvis er utro med hver eneste fyr hun er sammen med. Ja, du både hører og ikke minst virker kynisk utifra måten du handler på.

Fint at du har lest så mye litteratur om dette da, siden du er utro så ofte.

[Gjest Gjest]

Hahaha! Hør på rådene til dama som tydeligvis er utro med hver eneste fyr hun er sammen med. Ja, du både hører og ikke minst virker kynisk utifra måten du handler på.

Fint at du har lest så mye litteratur om dette da, siden du er utro så ofte.

←

Åh, så bråkjekk vi var i dag da?

Jeg kan i det minste basere uttalelsene mine på både state-of-the-art og empiriske studier.

Og nei, jeg har selvfølgelig ikke vært utro mot alle jeg har vært sammen med. Jeg har også lengre forhold bak meg som ikke er omtalt i mitt forrige innlegg. Dessuten er jeg selv blitt utsatt for utroskap selv, så jeg vet godt hva jeg snakker om, og jeg synes riktignok at utroskap er forferdelig.

[Gjest jente, 24]

Det siste innlegget er fra meg.

[Gjest d'Arc]

Gjort er gjort, man tar konsekvensene.

De som holder kjeft er ofte personer som er feige og ikke vil ha bråk. De tenker mer på seg selv enn partneren..

..mener jeg.

[Gjest Gjest]

mener du ja..

[T.S]

mener du ja..

←

..og noen til....

[aline]

jeg synes faktisk også at utroskap er noe man forteller.

når man er sammen med en person, så tror man jo at man kjenner den personen og vet hva man har å forholde seg til i forholdet.

forteller ikke en part om sin utroskap, så holder man tilbake informasjon som for den andre kan være avgjørende for om den vil forbli i ett forhold med partner eller ikke.

og jeg synes faktisk ikke det er den utros rett å bestemme om utroskapen skal aksepteres i forholdet eller ikke, det er det faktisk den ikke-utro som bør få bestemme.

og kan du vennligst linke til disse studiene som viser at det beste er å tie om utroskap jente 24? det hadde vært interessant å se hvem de har studert og hvordan den studien har foregått.

borsett fra det, så tror jeg faktisk psykologer sier like mye forskjellig på det området som enhver annen person. tro det eller ei, de er forskjellige de også, og forskjellige psykologer mener forskjellige ting er riktig. så at noen psykologer mener en ting, er faktisk ikke det samme som at det er det riktige å gjøre.

(og ja, jeg har gått til seks forskjellige psykologer samtidig (studie for dem) og de hadde IKKE samme meninger og tanker om ting, ei heller satt de med fasiten om hva som var rett for meg i forskjellige saker)

har hatt en samboer som var utro, og tro meg, hadde han tilstått det, så hadde jeg fått den grunnen jeg trengte til å komme meg ut av ett ikke-fungerende forhold. å få vite det av andre + han fortalte det flere år senere, gjorde IKKE ting bedre, fordi jeg synes det er vanskelig at folk har evne til å stå å lyve meg rett opp i trynet om såpass avgjørende ting.

[Gjest d'Arc]

mener du ja..

←

Ja, gruelig morsomt, er det ikke?

[Buster]

Før eller siden har ting som har skjedd som ikke skulle skjedd en merkelig evne til å dukke opp. Du er mye bedre tjent med å fortelle dette selv om det kan føre til brudd, men da vil du i alle tilfeller slippe å måtte plages med din samvittighet hele tiden.

[Gjest KA]

Gjort er gjort, man tar konsekvensene.

De som holder kjeft er ofte personer som er feige og ikke vil ha bråk. De tenker mer på seg selv enn partneren..

..mener jeg.

←

Selv er jeg av det stikk motsatte synspunkt, og mener at de som sier noe er egoistiske og feige. De vil lette sin egen bør ved å lempe den på partneren, og det er IKKE kult. Selv ville jeg foretrukket at hun holdt kjeft -- det viser bl.a. at hun tar hensyn til mine følelser. For JEG får det jo ikke noe bedre av at hun forteller meg at hun har vært utro. Tvert imot! Hvis det er et engangstilfelle, et feiltak, da er det bare å feie det under teppet og glemme det. Hvis det dreier seg om et faktisk forhold på si, er man pliktig å reparere forholdet hjemme. Men også dette kan gjøres uten å tilstå til partneren, absolutt.

Slik jeg helst ville funnet ut av utroskap, ville det vært fra en tredjepart. Deretter ville jeg konfrontert henne, hvorpå jeg forventer at hun svarer ærlig. Gjør hun det, og viser anger og skyldfølelse, er det stor sannsynlighet for at jeg tilgir. Hvis hun sier det til meg direkte er det langt mindre sjanse at jeg tilgir. Som jeg har sagt på en annen tråd: visst har man rett til å høre sannheten, men har man godt av det?

[Gjest jente, 24]

jeg synes faktisk også at utroskap er noe man forteller.

når man er sammen med en person, så tror man jo at man kjenner den personen og vet hva man har å forholde seg til i forholdet.

forteller ikke en part om sin utroskap, så holder man tilbake informasjon som for den andre kan være avgjørende for om den vil forbli i ett forhold med partner eller ikke.

og jeg synes faktisk ikke det er den utros rett å bestemme om utroskapen skal aksepteres i forholdet eller ikke, det er det faktisk den ikke-utro som bør få bestemme.

og kan du vennligst linke til disse studiene som viser at det beste er å tie om utroskap jente 24? det hadde vært interessant å se hvem de har studert og hvordan den studien har foregått.

borsett fra det, så tror jeg faktisk psykologer sier like mye forskjellig på det området som enhver annen person. tro det eller ei, de er forskjellige de også, og forskjellige psykologer mener forskjellige ting er riktig. så at noen psykologer mener en ting, er faktisk ikke det samme som at det er det riktige å gjøre.

(og ja, jeg har gått til seks forskjellige psykologer samtidig (studie for dem) og de hadde IKKE samme meninger og tanker om ting, ei heller satt de med fasiten om hva som var rett for meg i forskjellige saker)

har hatt en samboer som var utro, og tro meg, hadde han tilstått det, så hadde jeg fått den grunnen jeg trengte til å komme meg ut av ett ikke-fungerende forhold. å få vite det av andre + han fortalte det flere år senere, gjorde IKKE ting bedre, fordi jeg synes det er vanskelig at folk har evne til å stå å lyve meg rett opp i trynet om såpass avgjørende ting.

←

Hei Aline!

Det var mine egne personlige erfaringer jeg referete til som empiriske studier . Tviler nok på at det finnes noe empiriske studier på dette i forskningsmiljøet. Jeg tror de fleste uttalelser er basert på psykologivitenskap og erfaringer.

Selv er jeg av det stikk motsatte synspunkt, og mener at de som sier noe er egoistiske og feige. De vil lette sin egen bør ved å lempe den på partneren, og det er IKKE kult. Selv ville jeg foretrukket at hun holdt kjeft -- det viser bl.a. at hun tar hensyn til mine følelser. For JEG får det jo ikke noe bedre av at hun forteller meg at hun har vært utro. Tvert imot! Hvis det er et engangstilfelle, et feiltak, da er det bare å feie det under teppet og glemme det. Hvis det dreier seg om et faktisk forhold på si, er man pliktig å reparere forholdet hjemme. Men også dette kan gjøres uten å tilstå til partneren, absolutt.

←

Jeg er veldig enig i det KA sier her, og det er nettopp dette mye av psykologi og samlivslitteraturen sier. Dersom man forteller det til motparten (fordi man har dårlig samvittighet og vil gjøre "det riktige"), overfører man mye av bekymringene og de vonde tankene til partnern. Da vil både den som er utro og den som har blitt forrådt ha vonde tanker, og dette bli veldig vanskelig å håndtere. Dersom man ikke forteller det, tar man dysten selv og man utsetter partnern for vonde tider unødvendig. Dette er mine råd dersom man vet at det ikek vil skje igjen. Hvis det er fare for gjentakelse MÅ man komme seg ut av forholdet i respekt for partnern. Det er også avhengig av hvorvidt det er fare for at kjæresten kan få høre om hendelsen fra andre. Jeg vil tro at det er bedre at man sier det selv, enn at partner får høre det fra andre...

For øvrig forstår jeg argumentene til de som sier at man bør fortelle det siden man da gir motparten valget. Men husk at dersom man forteller det, blir valget svært vanskelig for partnern. Hvis partnern velger å bli etter å ha fått høre om utroskap, tilsier min erfaring (og lesning) at vedkommende kan få det veldig tungt fordi utroskap er så vanskelig å tilgi og legge bak seg. Derfor kan det være bedre å skjerme partnern dersom man vet at det er snakk om en engangshendelse, og dersom man er har på følelsen at partnern vil tilgi en. Dersom man ikke tror partnern vil tilgi fult og helt, noe som høyst sannsynlighet vil føre til at det blir slutt før eller siden, kan man kanskje likegjerne la være og fortelle det, og heller gjøre det slutt selv. Da slipper partnern å bli plaget av tanke på at kjæresten hans/hennes var utro; plager som kan føre til at man ender opp som bitter.

En moden person, som har vært utro, vil alltid få det hardt i etterkant uansett, tror jeg, og derfor får han/hun sin fortjente straff. Hun/han trenger ikke nødvedigvis å overføre noe av denne straffen/lasten på den "fornærmedes" skuldre.

Ha en fin dag alle sammen, og takk for en spennende debatt hvor flere syn er representert.

[Buster]

For øvrig forstår jeg argumentene til de som sier at man bør fortelle det siden man da gir motparten valget. Men husk at dersom man forteller det, blir valget svært vanskelig for partnern. Hvis partnern velger å bli etter å ha fått høre om utroskap, tilsier min erfaring (og lesning) at vedkommende kan få det veldig tungt fordi utroskap er så vanskelig å tilgi og legge bak seg. Derfor kan det være bedre å skjerme partnern dersom man vet at det er snakk om en engangshendelse, og dersom man er har på følelsen at partnern vil tilgi en. Dersom man ikke tror partnern vil tilgi fult og helt, noe som høyst sannsynlighet vil føre til at det blir slutt før eller siden, kan man kanskje likegjerne la være og fortelle det, og heller gjøre det slutt selv. Da slipper partnern å bli plaget av tanke på at kjæresten hans/hennes var utro; plager som kan føre til at man ender opp som bitter.

En moden person, som har vært utro, vil alltid få det hardt i etterkant uansett, tror jeg, og derfor får han/hun sin fortjente straff. Hun/han trenger ikke nødvedigvis å overføre noe av denne straffen/lasten på den "fornærmedes" skuldre.

Ha en fin dag alle sammen, og takk for en spennende debatt hvor flere syn er representert.

←

jente!

Jeg kan se din argumentasjon som fornuftig og skikkelig, men skjønner ikke helt dine tanker rundt dette med å skulle skjerme partneren sin. Hvem tror man at man er om man skal kunne bestemme hva partneren tåler eller ikke tåler å høre. Det er vel nettopp i vanskelige pg umulige situasjoner noen mennesker kan vise hvor dype og forståelsesfulle de kan være. Hadde jeg for eksempel vært utro, så ville ikke jeg ment at jeg hadde en rett til å avgjøre om dette var noe mine kjære taklet eller ikke. Hadde det vært slik at jeg mente at hun helt bestemt ville forlate meg om jeg hadde vært utro så skulle jeg bare droppe forholdet og gå ut av dette uten å si noe? Da blir jo partneren straffet uten å vite hvorfor, hva skal man da si er grunnen til bruddet?

Dine tanker kan gjerne være godt ment, men du kommer ikke unna det at din fremgangsmåte helt garantert ville såret partneren like mye om ikke mer bare fordi man skal beskytte egen rygg og rykte. Er av den oppfattning at har man gjort noe dumt så MÅ man stå for dette og si det som det er. Finnes sikkert flere forhold rundt om i Norge hvor en av partene har vært utro enn forhold hvor begge har vært monogame (yngre generasjonene tenker jeg på). Tror du ikke mange av disse er blitt styrket av at man har vært dum, angret seg og tatt sin straff for dette!

Kjenner selv til noen par hvor det selvfølgelig har gått helt ille og partene har forlatt hverandre, men dette er som oftest utroskap som har pågått over tid eller med personer som er alt for nærme, eller utroskap som den av partene som har vært utro ikke vil snakke om. Så kjenner jeg flere par som har hatt "godt" av slike opplevelser og det har bragt dem mye nærmere hverandre og den store kjærlighet. De skjønte gjerne ikke hva de hadde før de var i ferd med å miste det.

Min mening rundt dette er helt klart at ærlighet, åpenhet og tillitt er noe som burde være 100% gjensidig i et forhold. Jeg kunne sikkert tilgitt utroskap, men dette bare om jeg og min partner i like stor grad kunne leve etter grunnprinsippene ovenfor. Hadde jeg fått høre om at min samboer hadde gjort noe bak min rygg og dette kom fra andre, ja da hadde forholdet vært over uansett.