Viktig å kjenne biologisk opphav?

[Gjest Gjest_Lurer_*]

Hva tenker dere om det å kjenne sitt biologiske opphav?

Er det viktig?

Jeg har lenge tenkt at det ikke er så viktig å kjenne sitt biologiske opphav så lenge man har gode foreldre som tar seg av en i oppveksten. Jeg har derfor aldri helt skjønt hvorfor det hauses sånn opp med gjenforeninger og Tore på Sporet.

En dag leste jeg om det med å kartlegge slekter med tanke på genetisk betingede sykdommer. Hva med de barna som er født med ukjent biologisk opphav og som har ukjente donorer. De vil vel aldri få muligheten til å få nødvendig informasjon og kanskje nødvendige donorer (nyrer/beinmarg) om de skulle bli syke.

Mener dere at det er viktig å kjenne biologisk opphav og bør det være mulig for donorer av egg og sæd å være helt anonyme uten å ha mulighet til å bli sporet?

[Saeria]

For min del er det litt viktig, men vanskelig å finne ut av. Jeg kjenner mine foreldre, men begge to er adopterte. Min mor mistet sin mor da hun var 14 dager gammel og faren litt senere, derfor ble hun adoptert av sin tante og onkel.

Min far var tyskerbarn og ble adoptert av ei som ikke kunne få barn på egenhånd.

Det er både med tanke på evt. arvelige sykdommer og det å finne noen som jeg muligens har arvet trekk fra som gjør at jeg ønsker å finne ut av mitt opphav. Jeg likner nemlig ikke på noen i min familie.

Men siden min far døde da jeg var liten, og han ble formellt adoptert, så får jeg ikke tilgang på adopsjonspapirene til min far før 50 år etter hans død. Dvs. jeg har 30 år igjen å vente. Hadde han vært pleiebarn, hadde saken stilt seg helt annerledes.

[Gjest Gjest]

Det er individuellt. For noen er det viktig, for andre ikke. Jeg tror det er litt "i vinden" med tanke på en slags rett. Eller noe. Derfor er dette med sykdommer og gener hauset opp. Men sant og si, de fleste vet ikke hvem oldeforeldrene er, og det er ikke et problem? Så sykdom/donor problematikk er vel en smule overdrevet... Men det er hvordan man velger å se på det.

[Gjest Gjest]

Så sykdom/donor problematikk er vel en smule overdrevet... Men det er hvordan man velger å se på det.

←

Hvis ikke min bestekompis hadde kjent sitt biologiske opphav hadde han kanskje vært død i dag. Overdrevent?

Ved donasjoner av nyrer og beinmarg kan det i noen tilfeller være veldig viktig med donorer i nær slekt.

[Gjest Gjest]

Hvis ikke min bestekompis hadde kjent sitt biologiske opphav hadde han kanskje vært død i dag. Overdrevent?

Ved donasjoner av nyrer og beinmarg kan det i noen tilfeller være veldig viktig med donorer i nær slekt.

←

Kanskje vært død? Eller vært død? Vet du hvor mange som sier at "hadde ikke sånn og sånn så hadde jeg vært død"? Hvor mange trenger donor pr år i Norge dag? 50? 100? 10 000? Hvor mange dør i trafikken hvert år? Og så videre. Disse sykdom/donor argumentene mener jeg er oppkonstruert.

[Gjest Embla s]

Uansett medisinske grunner eller ei - jeg tror faktisk det er veldig viktig for veldig mange å vite sitt biologiske opphav. Mest viktig er det kanskje for de som lever i uvisse. Kjente en gammel mann på over 70 år, som vokste opp hos verdens beste adoptivforeldre. Han var fortsatt litt bitter og sår fordi han ikke fikk mulighet til å finne sitt biologiske opphav.

Syns det er synd hvis voksne skal ta slike avgjørelser på barns vegne og forhindre barn i å kunne finne ut hvis det blir viktig for dem senere. Det at det ikke er viktig for deg, betyr ikke at det ikke vil bli veldig viktig for barnet ditt senere. Så jeg syns folk skulle være forsiktig med å handle slik at barn blir avskåret fra å kunne finne ut hvor de kommer fra.

[Gjest Gjest]

Det blir helt feil å sammenligne med trafikk. I trafikken er det snakk om ulykker. Hvis du blir syk og trenger donor så hjelper det lite å si skitt au om jeg dør det dør jo mange i trafikken hvert år.

Eller mener du det?

[Gjest Gjest]

Jeg tror ikke det er viktig for et donorbarn å kjenne sitt biologiske opphav, hverken av medisinske eller menneskelige årsaker. Et donorbarn er blitt til fordi begge foreldrene (altså biologisk mor og sosial far) har hatt et sterkt ønske om å få et barn sammen. Barnet ville ikke blitt født hvis det ikke var slik at de to ønsket det. Faren har vært med helt fra befrukningsøyeblikket på sykshuset, gjennom graviditeten, vært med på fødselen, opplevd de første skrittene, de første ordene, første skoledag osv. Er ikke det nok far så vet ikke jeg. Personlig ville jeg ikke hatt noe behov for å oppsøke en eventuell donor av noe bilogisk materiale i form av rensede nedfrosne sædceller for over 20 år siden dersom jeg i dag skulle fått vite at jeg selv var unnfanget ved sæddonasjon. Jeg har min far og det er jeg helt fornøyd med uansett biologisk opphav. Mennesket er rett og slett mye mer enn biologi.

[Gjest gjest1]

Dette varierer nok veldig, Min mor er adoptert, og hun ønsket å vite litt om sine foreldre. Det viste seg at de giftet seg noen år etter adopsjonen, og mamma har tre helsøsken. Disse har hun kontakt med i dag, pluss foreldrene da.

For mamma var det viktig å finne ut om sykdommer. Jeg fikk leddgikt som liten, og som følge av det ble jeg også hjertesyk. Dette var ting mamma ønsket å vite om gikk i arv eller ikke. Dessuten har både mamma og søsteren min lavt stoffskifte og struma, samt trøbbel med veksten (er litt under 160 begge to).

Alt dette fikk vi mye mer klarhet i da hun fikk kontakt med sine slektninger. Hun vokste opp hos to flotte foreldre, og det er jo hennes adoptivforeldre vi alle ser på som familie, men det er godt å ha de biologiske også. Mamma er spesielt nær den ene søsteren sin, og det er vi jo alle veldig glade for.

En venninne av meg er også adoptert, men hun har ikke noe behov for å oppsøke sine foreldre. Dette til tross for en noe trøblete oppvekst.

Så sånn sett tror jeg ikke teorien om at dersom man har hatt et bra liv forsvinner nysgjerrigheten

[Gjest Gjesta]

Hva tenker dere om det å kjenne sitt biologiske opphav?

Er det viktig?

Jeg har lenge tenkt at det ikke er så viktig å kjenne sitt biologiske opphav så lenge man har gode foreldre som tar seg av en i oppveksten. Jeg har derfor aldri helt skjønt hvorfor det hauses sånn opp med gjenforeninger og Tore på Sporet.

En dag leste jeg om det med å kartlegge slekter med tanke på genetisk betingede sykdommer. Hva med de barna som er født med ukjent biologisk opphav og som har ukjente donorer. De vil vel aldri få muligheten til å få nødvendig informasjon og kanskje nødvendige donorer (nyrer/beinmarg) om de skulle bli syke.

Mener dere at det er viktig å kjenne biologisk opphav og bør det være mulig for donorer av egg og sæd å være helt anonyme uten å ha mulighet til å bli sporet?

←

Jeg er motstander av egg og sæd donasjon uten mulighet for å finne tilbake til opphavsmann (kvinne) fordi jeg mener behovet for å vite "hvem vi er"ligger så grunnleggende i oss mennesker.