Trenger et nytt liv!

[Gjest Gjest]

Å fytti... ! Er dritlei mitt ikke-liv. Herregud, 4 dag på rad jeg sitter alene i leiligheten og gjør ingenting. Jeg kunne ha dødd uten at noen hadde merket det på en stund. På randen av depresjon..men fremdeles med forstanden i behold. 23 år og ingen venner. Virker det som akkurat nå..iallefall ikke nok venner, det er helt sikkert. Føler at jeg må gjøre noe viktig, og jeg må gjøre det snart. Begynne på en riktig god utdannelse, gjøre noe som gir meg mening....ikke fortsette på den helvetes kjedelige, men akk så koselige utdanningen jeg har begynnt på. Jeg føler at jeg kan så mye mer og at jeg må yte mer. Vil ikke sitte her å la verden gå meg hus forbi, men jeg gjør det likevel, for jeg vet ikke hvor jeg skal begynne. Tankene surrer. Det som står i hodet på meg er: Få deg en utdanning som du brenner for. Det er det som er viktig nå, det som skal prioriteres. Men jeg finner ikke ut av det. Jeg er elendig økonomisk, har en type som er mer hjemme hos mor enn han er her ( og han bor faktisk her ja!), og jeg har ingen hobby for tiden. Jeg vet ikke engang hvorfor jeg sitter her og maser om dette, men det kan da ikke skade, folk skriver jo inn om de rareste ting her alikevel... jeg bare lurer på om det er mulig å starte et helt nytt liv, og hvordan gjør man det? Faen, jeg må ta meg sammen her. Er livredd for å ta en beslutning, for det er så mange men, og viss, tenk om det og det skjer?! Er visst blitt redd for å leve jeg da...tullejente.

[Gjest Gjest]

Forresten-trådstarter her, er det flere som har det sånn som dette eller lignende? Som har lyst til å gjøre så mye, men som går seg helt vill på veien? Og ender opp med ingenting liksom.. Jeg lurer på om jeg faktisk er dårlig til å leve, viss dere sjønner. Hmm...klarer liksom ikke å ta livet i bruk helt.

[Gjest Tanita]

Sett deg ned, skriv en liste over hvordan du vil at livet skal være og hva du ønsker deg. Sett tidspunkt for når du vil de skal være nådd, f eks om du vil at typen din skal forbedre seg, sett tidspunkt (f eks innen 3-4 mnd) og om det ikke har skjedd, bryt med han. Sett mål for deg selv og det rundt deg. Livet er for kort til å drømme om noe annet enn det man har, man må bare prøve å få det - alt er jo mulig! På denne måten kan du forandre livet ditt og nå dine mål og ønsker.

[Gjest Gjest]

Takk for tipset Tanita. Skal gjøre det snart en dag. Et skritt om gangen, ikke sant? TRor det er et av problemene mine, at jeg prøver å løse dem alle samtidig. Kanskje best å bare begynne med en avgjørelse, så får de andre komme senere, kanskje det blir en slags dominoeffekt som til slutt fører til et nytt og bedre liv. Liker den tanken ja...! Btw, leste dagboken din, han typen høres ut som et rasshøl (unnskyld uttrykket). Han høres verre ut enn min...og min er ganske håpløs..! Men jeg av alle burde vite at det er ikke SÅ enkelt, de helvetes følelsene...men lykke til!! Finner nok ut av det viss du tar tiden litt til hjelp...

[Gjest gjest1]

Takk for tipset Tanita. Skal gjøre det snart en dag. Et skritt om gangen, ikke sant?

←

Jeg tror kanskje litt av problemet ligger her. Du kan ikke gjøre alt ''snart''. Du må gjøre det nå, ellers vil du sitte på samme sted neste år på denne tiden også.

[Lilith]

Å fytti... ! Er dritlei mitt ikke-liv. Herregud, 4 dag på rad jeg sitter alene i leiligheten og gjør ingenting. Jeg kunne ha dødd uten at noen hadde merket det på en stund. På randen av depresjon..men fremdeles med forstanden i behold. 23 år og ingen venner. Virker det som akkurat nå..iallefall ikke nok venner, det er helt sikkert. Føler at jeg må gjøre noe viktig, og jeg må gjøre det snart. Begynne på en riktig god utdannelse, gjøre noe som gir meg mening....ikke fortsette på den helvetes kjedelige, men akk så koselige utdanningen jeg har begynnt på. Jeg føler at jeg kan så mye mer og at jeg må yte mer. Vil ikke sitte her å la verden gå meg hus forbi, men jeg gjør det likevel, for jeg vet ikke hvor jeg skal begynne. Tankene surrer. Det som står i hodet på meg er: Få deg en utdanning som du brenner for. Det er det som er viktig nå, det som skal prioriteres. Men jeg finner ikke ut av det. Jeg er elendig økonomisk, har en type som er mer hjemme hos mor enn han er her ( og han bor faktisk her ja!), og jeg har ingen hobby for tiden. Jeg vet ikke engang hvorfor jeg sitter her og maser om dette, men det kan da ikke skade, folk skriver jo inn om de rareste ting her alikevel... jeg bare lurer på om det er mulig å starte et helt nytt liv, og hvordan gjør man det? Faen, jeg må ta meg sammen her. Er livredd for å ta en beslutning, for det er så mange men, og viss, tenk om det og det skjer?! Er visst blitt redd for å leve jeg da...tullejente.

←

Vil bare si at jeg skjønner godt hvordan du føler det

[Gjest Gjest]

Forresten-trådstarter her, er det flere som har det sånn som dette eller lignende? Som har lyst til å gjøre så mye, men som går seg helt vill på veien? Og ender opp med ingenting liksom.. Jeg lurer på om jeg faktisk er dårlig til å leve, viss dere sjønner. Hmm...klarer liksom ikke å ta livet i bruk helt.

←

jeg har sittet 3 uker alene på det meste.

Vil du ha et mer spennende liv er det bare du som kan gjøre noe med akkurat det. Gå ut, treff venner, hvis du ikke har venner, skaff deg noen nye bekjentskaper. Gjør noe gøy, noe du liker.

[Gjest Gjest]

meg over, jeg er 22 år, tenkte jeg bare skulle nevne det.

[Gjest Tanita]

Takk for tipset Tanita. Skal gjøre det snart en dag. Et skritt om gangen, ikke sant? TRor det er et av problemene mine, at jeg prøver å løse dem alle samtidig. Kanskje best å bare begynne med en avgjørelse, så får de andre komme senere, kanskje det blir en slags dominoeffekt som til slutt fører til et nytt og bedre liv. Liker den tanken ja...! Btw, leste dagboken din, han typen høres ut som et rasshøl (unnskyld uttrykket). Han høres verre ut enn min...og min er ganske håpløs..! Men jeg av alle burde vite at det er ikke SÅ enkelt, de helvetes følelsene...men lykke til!! Finner nok ut av det viss du tar tiden litt til hjelp...

←

Ja, han er ikke så enkel, men han har (utrolig nok) blitt bedre... Holder på selv å sette et tidspunkt jeg vil at ting mellom han og meg skal bli bedre. Er det ikke bedre innen da, så er det trist, men han må ut. Lykke til.