Føler mamma er negativ mot meg?

[Gjest Gjest]

Har flyttet til nytt sted og har ikke særlig med venner her enda.

Er som regel i leiligheten, og det er ikke alltid like lett når man ikke har noe særlig til sosialt nettverk.

Kjæresten jobber hjemmefra om dagen, så vi er alltid sammen hele dagen. Det går som regel greit.

Når vi er ute med hans venner/vennepar, blir jeg en smule overlykkelig over å ha noen andre å diskutere med og prate med Og det vil jeg tro er ganske normalt tatt i betraktning situasjonen her.

Ringte mamma her igår, og fortalte at alt gikk bra her, sosial livet var ikke det beste, men i det minste virker det som om jeg får veldig god kontakt og trives godt med kjærestene til kompisene av kjæresten min eller andre venner av han.

Og det hun sier da er at nå må jeg passe på å ikke ta i for mye, og ikke bli overpratsom når jeg da møter disse vennene og tenke over hvordan jeg oppfører meg. Akkurat som om hun må rakke ned på meg, jeg blir egentlig såra over at hun tror at jeg er helt sprø sosialt sett.

Overreagerer jeg nå, eller er det normalt å høre slikt fra sin mor? Dette er ikke første gangen hun har sagt det. Jeg er ikke sånn veldig sosial av meg, hodler meg gjerne til heller få venner som jeg trives godt med enn mange som jeg ikke alltid liker like godt å være sammen med, men jeg er da ikke helt på bærtur når jeg treffer venner som hun tydeligvis tror...

Hva syns dere?

Beklager at innlegget ble litt rotete, er ikke så flink å prate om følelser og slikt, men håper dere skjønner hva jeg mener her!

[Gjest gjest1]

Det kan jo hende at hun selv har opplevd å få kritikk for det samme, og at hun derfor vil gi deg noen velmente råd.

[Gjest gjest1]

Hun mente vel bare å gi deg et råd.

Du trenger ikke ta det som kritikk, men heller lytte til det hun sier. Ikke sikkert hun har så sterke formeninger om hvordan du er i sosiale situasjoner heller.

Det kan være noe i Rosins innlegg. Det folk sier har ofte mer med dem selv og egne opplevelser å gjøre, enn deg.

Endret 24. juni 2006 av Sukkerert

[Gjest Gjest]

Ja, kanskje hun mente å bare gi et råd. Men jeg tar det som kritikk. Jeg tar det veldig personlilg at jeg får følelsen av at hun tror jeg ikke har sosiale antenner i det hele tatt, at jeg er helt rar i forhold til andre mennesker, noe jeg ikke er!

Men kan vel hende jeg bare overreagerer...

[Gjest Gjest]

poenget mitt er vel egentlig at jeg trodde det var normalt å bli glad på mine vegne, at jeg faktisk har møtt folk som jeg trives å være med, og ikke begynne å prate negativt som at jeg må passe på å oppføre meg og ikke ta helt av (noe jeg ikke gjør)...

[Gjest Gjest]

Selvet rådet er det kanksje ikke noe galt i, selv om jeg syns det var unødvendig å si det (med mindre du har det med å utlevere deg fullstendig). Det viktigste er heller måten det ble sagt på, ordvalg, tonefall osv. Men drit i det, så lenge du har det fint

[Gjest Gjest]

Selvet rådet er det kanksje ikke noe galt i, selv om jeg syns det var unødvendig å si det (med mindre du har det med å utlevere deg fullstendig). Det viktigste er heller måten det ble sagt på, ordvalg, tonefall osv. Men drit i det, så lenge du har det fint

←

Enig. Men jeg skjønner at det kan bli tatt ille opp. Om noen hadde sagt noe sånt til meg ville jeg kanskje følt meg mer usikker i sosiale sammenhenger fordi jeg ble redd for å være plagsom for andre.