Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Gjest Gjest
Skrevet

Kjæresten min savner litt dynamikk i forholdet. Hun sier jeg kanskje jeg føyer meg litt lett for å unngå konflikt (jeg liker ikke konflikter) og jeg kan vel kanskje si med meg sjøl at jeg har føyet meg av og til. Men det er jo ikke bra. Jeg tror hun savner litt utfordring. Vi har vært sammen 1 års tid nå og det blir vel litt feil å spille kostbar nå?? Jeg tror ikke jeg helt skjønner hva hun savner. Hun sier hun aldri har hatt det så bra som hun har nå. Alt er perfekt. Sexen er bra, kommunikasjonen er bra, vi har det flott sammen. Hun sier hun er blitt litt bortskjemt, får hun som det vil HVIS hun vil, føler hun. Hun mener hun klarer å overkjøre meg, men det mener jeg ikke hun klarer. Hun tok et eksempel, et tau, begge holder i tauet i hver sin ende, hun drar og drar og drar, og får noen meter til, og drar og drar igjen og får enda noen meter. Til slutt har jeg ingenting. Hvordan bør jeg tilpasse meg dette? Jeg vet jeg lett kan føye meg, og det er ikke bra. Jeg må få litt mer bein i nesa mener jeg. Si litt mer i fra, ha egne meninger, si fra når jeg uenig hvis jeg er uenig. F.eks. hvis jeg sier jeg vil dra dit, så sier hun kanskje "nei jeg vil dra dit", så kan det hende jeg har sagt, "ja okey, greit det", men det er jo fordi jeg faktisk har ment at det er helt greit, jeg hadde lyst å dra dit også...

men men, hva har dere å si om dette? Jeg skjønner vel egentlig hvordan jeg bør være. Men hadde vært greit med noen bekreftelser fra dere også. :)

Videoannonse
Annonse
Gjest Aethra
Skrevet
Jeg vet jeg lett kan føye meg, og det er ikke bra. Jeg må få litt mer bein i nesa mener jeg. Si litt mer i fra, ha egne meninger, si fra når jeg uenig hvis jeg er uenig. F.eks. hvis jeg sier jeg vil dra dit, så sier hun kanskje "nei jeg vil dra dit", så kan det hende jeg har sagt, "ja okey, greit det", men det er jo fordi jeg faktisk har ment at det er helt greit, jeg hadde lyst å dra dit også...

I tilfellet nevnt ovenfor virker det ikke som om du hadde preferanser mht. hvor dere skulle dra - og da blir det jo litt feil å "fabrikere" en mening/preferanse rundt dette.

Jeg kjenner meg litt igjen i din væremåte, for er litt sånn selv nemlig :sjenert: For meg har løsningen vært å være tydelig når jeg har klare behov/meninger, men å være likegyldig når jeg ikke har det. Vi er alle forskjellige, og jeg er hvertfall sånn at noen ganger er det virkelig det samme for meg om vi gjør a eller b - og da sier jeg det. Synes det blir litt rart om jeg skal late som jeg vil det ene eller det andre, når det er helt samme for meg. Så mitt råd til deg er: Vær tydelig og klar når du mener det ene eller det andre, men tillat deg selv å ikke ha noen spesiell preferanse når du virkelig ikke har det. Lykke til :klem:

Gjest Gjest
Skrevet

Om du ikke liker konflikter, hvilke menn gjør det, så overspill når du møter en konflikt mellom dere, om hun tåler det da. Men du må få din rett i forholdet da.

Elsk henne som du ønsker selv å bli elsket, finn ut mer om hva hun liker, for så å glede/overraske henne. Bekymre deg mindre, mere plass til tanker for henne.

Gjest Gjest
Skrevet

Dette høres ut som; hvis vi ikke har problem i forholdet kan vi lage et...Hvorfor vil hun du skal endre deg, klarer hun ikke tilpasse seg?

Gjest Gjest
Skrevet

Skjønner jenta di godt jeg... Har det litt sånn selv av og til...

Jeg er mer utadvent og spontan enn min kjære. Føler derfor ofte at min vilje blir fulgt. Selv om det høres positivt ut er det ikke alltid det... Jeg føler at jeg overkjører hans meninger og at mine alltid blir fulgt. Kan du av og til ta iniativ til å finne på ting du ønsker? Slik at hun må bli med deg i blandt. Da vil hun nok føle at du ikke føyer deg. Men ikke fremprovoser en krangel. Det blir bare dumt...

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...