Er jeg kravstor?

[Gjest Gjest]

Hei

Er det forskjell på kvinner og menn når det gjelder å holde avtaler, evnt det å føle noe er en avtale?

F.eks i dag, så hadde jeg en "avtale" om å treffe han jeg er sammen med om tiden strakk til for han. Han skulle gi meg beskjed så snart han visste.

25 minutter før tiden jeg måtte dra hadde jeg ennå ikke hørt noe, og måtte ringe for å sjekke. Da var det ikke mulighet, for han var blitt så opptatt. Han fortalte at han "visste det ikke før rett før jeg ringte".

Er det bare jeg som blir sint og oppgitt av slikt? Krever jeg for mye når jeg forventer en beskjed i god tid selv om det bare er en halvveis avtale? Er det bare jeg som forsøker å få det til slik at jeg kan holde også halvveis avtaler, eller iallefall gir beskjed i god tid før tid?

Jeg blir frustrert av slikt, og jeg hadde stadig det problemet med min eks. Han mente at slike "løse" avtaler ikke tellte, og at jeg dermed ikke hadde rett til å bli sint om han ikke gav beskjed om at det ikke gikk i god tid i forveien.

Jeg instiller meg alltid på å holde slike halvveis avtaler, og legger iallefall ikke andre planer om jeg har en slik. Dermed ble jeg ofte sittende uten noe å gjøre, fordi jeg hadde latt være å legge andre planer.

Hva mener dere? Er jeg kravstor som forventer beskjed i god tid i forkant om slike løse avtaler ikke blir noe av? Burde jeg ikke blir sint når beskjed ikke blir gitt? Burde jeg slutte å ta slike avtaler like alvorlig som jeg tar "ordentlige" avtaler?

Jeg mener at har man sagt at man skal prøve å få til noe, så prøver man, og prøver man så vet man ganske tidlig om det ikke går.

Jeg vil helst ikke gå i samme fellen i mitt nåværende forhold som jeg gikk i i mitt forrige. Mitt største frustrasjonspunkt da var mangelen på å holde avtaler, eller ting jeg så på som avtaler. Men om det er jeg som tar slikt for alvorlig, bør jeg heller gå i meg selv, enn å gå på han.

[Gjest Tanita]

Hvis dette var helt i starten, hadde jeg iallefall ikke funnet meg i det, og droppa han.

[Gjest Gjest]

hehe, nei, jeg dropper nok ikke noen pga en engangshendelse, men jeg kommer til å fortelle han at jeg ikke setter pris på slikt, fordi jeg tar løse avtaler nesten like alvorlig som faste avtaler.

Det jeg lurer på er om andre også føler det slikt, eller om det er jeg som er urimelig og tar ting for alvorlig. Jeg er kanskje litt ekstra var for slikt pga eksen min, men jeg har alltid vært en person som tar avtaler og løfter veldig alvorlig, og kanskje FOR alvorlig noen ganger

[Gjest Gjest_susi_*]

Mja, jeg kjenner meg igjen i dette. Spørsmålet er hvor lenge vi skal unnskylde disse mennene.- "visste det ikke rett før jeg ringte" -Den holder neppe, spør du meg. Synes ikke du er kravstor i det hele tatt, for som du selv sier, så kunne du lagt andre planer hvis du visste at det ikke ble noe av.

Det er rett og slett misbruk av andres tid og tålmodighet, spesielt hvis dette er noe som gjentar seg. Hvis dette var en en-gangsforeteelse, og han beklaget seg og hadde en skikkelig unnskyldning, er det mulig at jeg ville gitt fyren en eneste sjanse til ,du kjenner han jo og kan vurdere det bedre i en sammenheng.-Ellers ikke.

[Gjest Tanita]

Ja, jeg tok kanskje litt i der!

Jeg syns at avtaler er til for å holdes. Skjer det noe underveis, gir man beskjed så fort som mulig.

Min bruker alltid å være sen til avtaler, så det er noe jeg bare ble vant med, det er han liksom. Men det betyr ikke at han gir blaffen. Hadde det vært grunnen, hadde jeg bedt han skjerpe seg.

[Gjest Piper]

Så lenge det er løse avtaler, syns jeg du er kravstor. Det er ikke alltid man vet før rett før, og da blir det jo vanskelig å få sagt i fra. Når du visste at det var en løs avtale, burde du heller bare tatt det som det kom og blitt ekstra posittv om dere kunne treffes. Men å bli så irritert på en løs avtale, tror jeg vil slite mye på deg selv. Om du ikke klarer å endre fokuset litt.

[Gjest Gjest]

Hei

Dere har nok rett hele gjengen tenker jeg.

Jeg bør ikke la meg irritere for mye av slike ting, for det blir det bare utrivelig av, men jeg kommer nok heller ikke til å la det gå så langt som det gjorde med eksen.

Han gjorde konsekvent bare løse avtaler, og gav meg beskjed om at jeg ikke kunne si noe på det om jeg klagde, siden vi ikke egentlig hadde noen avtale...

Dermed endte jeg opp med å alltid vente på han når det skulle gjøres noe sammen, og aldri være sikker. Hans motvilje mot å gjøre avtaler, eller komme hjem til "avtalt" tid eller gi beskjed om han kom sent var vel en av grunnene til at det ble slutt. Når jeg begynte å gi blaffen i om han kom hjem eller ikke, så var vel løpet kjørt:P

Nå må det sies at han jeg er sammen med kom og beklaget at han ikke hadde gitt beskjed tidligere, så jeg slapp å ta noen prat i det hele tatt:)

[Gjest Gjest]

Njaaaa, skeptisk....

[Gjest Gjest]

Jeg har vært den som altid måtte vente. Han fant ut sånn omtrent akkurat da vi skulle møtes at han ikke orket alikevel og sendte sms med beskjed om at han ikke kom! Ikke noen beklagelser overfor meg som hadde brukt lang tid på å ordne meg og sagt nei til andre planer. Han dukket ikke opp på en venninnes fest han hadde sagt han ville komme på, og gav så klart ikke beskjed til meg at han ikke kom alikevel, så jeg satt der og følte meg teit fordi jeg hadde sagt til andre at han skulle komme. Jobb prioritert forran meg litt for mange ganger. Nei, det holdt ikke du.

[Gjest Hilde79]

Løse avtaler eller ikke, det er normalt å gi beskjed, hensyn kalles det.

[Gjest gjest1]

Jeg syns ikke du er kravstor.

Kjenner meg godt igjen i det du skriver, jeg blir også rimelig oppgit og lei av avtaler som ikke holdes, og at de ikke sier ifra, eller sier fra rett før, eller at jeg faktisk må ringe selv for å høre.

Desverre er det mange som er slik, og det er ikke akkurat mye å gjøre med det, evt å fortelle at du misliker det, det er jo faktisk misbruk av tid!

De vennene mine som har vært slik har jeg etterhvert gitt opp, enkelthendelser kan jeg godt tilgi, men om det skjer gang på gang på gang, da får de bare ha det så godt. Syns det er en smule respektløst...

[Gjest TS]

Hei

Han presterte faktisk å gjøre det samme om igjen i dag. Løs avtale om at jeg skulle komme ut og hjelpe han med noe, jeg forbreder meg, og må igjen spørre hva som skjedde.. Fikk da beskjed om at tiden ikke strakk til, og for å toppe det hele hadde han gjort en avtale med kompiser for kvelden, som jeg heller ikke fikk vite noe om før jeg spurte.

Han beklaget veldig at han hadde vært hensynsløs, men jeg syns ærlig talt at 2 dager på rad forteller at han hverken mente beklagelsen i går, eller at han egentlig har så veldig dårlig samvittighet for det.

Dette begynner å bli for likt eksen min sin MO, så skjer det igjen blir nok det siste gangen også.

Vi får se hva som skjer. Takk for svar alle sammen

[Gjest Gjest]

Jeg skjønner ikke hvorfor det er så få folk med selvrespekt her i norge, DROPP DE SOM IKKE RESPEKTERER DEG FOR SVINGENDE!!!!!

HILSEN frustrert og oppgitt JENTE som ikke finner seg dustete folk som ikke respekterer deg.. godt å få det ut

[Gjest Gjest]

Du må la slike avtaler være like løse for deg som for han, altså at det likegodt er du som melder avbud. Ikke sitt og vent på han som med din eks, da vet han at du likevel sitter og venter og er klar for å møtes når det passer han. Sørg for å ikke ha så mange løse avtaler, kankjse heller droppe å lage avtaler som er løse i det hele tatt? Så kan dere heller ringe hverandre spontant i stedet. Om han aldri tar initiativ da, hadde ikke jeg holdt lenge på han tror jeg. Kjedelig å være sammen med noen om de ikke er så ivrig etter å møtes.

[Gjest Gjesta]

Jeg mener at man kan forvente at folk gir beskjed hvis de blir forhindra i å stille opp på en avtale. Har man en avtale så har man en avtale etter min mening.

Det handler om å ha respekt for andre.

[Gjest gjest1]

Det minner meg om meg selv hvis jeg ikke er særlig interessert, men heller vil vente og se om jeg får noen bedre tilbud. Egoistisk og slikt, selvfølgelig.

Men likevel.

Hadde jeg vært deg hadde jeg krevd en fast avtale, og ingen flere løse. Hvis han ikke gidder det, vil han sannsynligvis ikke nok.

[Gjest Blondie65]

Hvis en løs avtale ikke er en avtale, hva er det da? En løs avtale kontra en fast betyr at at man vet at det kan bli endring pga andre ting, men det er da ikke mindre påkrevet at man får beskjed?

Det virker på meg som han har deg på vent i fall det ikke skulle dukke opp noe bedre.

Jeg har mange løse avtaler med venner i løpet av en uke. Det hender at disse avtalene må utgå, men man gir da beskjed for det? Man blir jo ikke invitert igjen hvis ikke? Jeg er ikke sånn som sitter og venter på at folk som notorisk bryter avtaler skal få lov å såre meg ... det finnes da skikkelige folk i verden.

Mannen trenger å oppleve seg selv - at hans forventning blir knust på kort varsel. Da tenker jeg han hadde skjønt budskapet.

[Gjest Hellise]

Hadde en slik venninne selv jeg. Vi hadde ikke kjent hverandre mer enn i 2 uker da følgende skjedde:

Hadde avtalt å møtes på en pub og riktig kose oss. Jeg ankom puben kl. 20`00, som avtalt, men tror du at hun dukket opp???

Riktig svar: NEI.

Ble sittende på puben helt til det stengte, uten at hun dukket opp. Forsøkte å ringe henne, men intet svar. Sendte henne et tosifret antall SMS`er uten respons.

Tenkte at jenta trengte profesjonell hjelp, så jeg ringte hennes familie og forklarte situasjonen. Med min kunnskap om psykologi, kunne jeg klart se at dette var ett av trekkene for "dyssosial personlighetsforstyrrelse". (På utsiden; vellykket, skoleflink, utadvendt og sjarmerende, på innsiden; uten empati).

Familien hennes virket ganske likegyldige, de var vel sikkert så vant med hennes karakteravvik. Selv ikke da jeg hintet frempå om at hun kanskje puttet i seg "illegale substanser" reagerte de.

Har i ettertid forsøkt å kontakte henne flere ganger, men uten hell. Virker som hun forsøker å legge skylden over på meg, manipulerer sin omgangskrets med at det var JEG som har feilet.

[barkebille]

Det er dessverre alt for mange der ute som ikke eier respekt for andres tid.

Det er helt normal folkeskikk å gi beskjed, og det i god tid før en avtale.

[7v8]

Hei

Er det forskjell på kvinner og menn når det gjelder å holde avtaler, evnt det å føle noe er en avtale?

F.eks i dag, så hadde jeg en "avtale" om å treffe han jeg er sammen med om tiden strakk til for han. Han skulle gi meg beskjed så snart han visste.

25 minutter før tiden jeg måtte dra hadde jeg ennå ikke hørt noe, og måtte ringe for å sjekke. Da var det ikke mulighet, for han var blitt så opptatt. Han fortalte at han "visste det ikke før rett før jeg ringte".

Er det bare jeg som blir sint og oppgitt av slikt? Krever jeg for mye når jeg forventer en beskjed i god tid selv om det bare er en halvveis avtale? Er det bare jeg som forsøker å få det til slik at jeg kan holde også halvveis avtaler, eller iallefall gir beskjed i god tid før tid?

Jeg blir frustrert av slikt, og jeg hadde stadig det problemet med min eks. Han mente at slike "løse" avtaler ikke tellte, og at jeg dermed ikke hadde rett til å bli sint om han ikke gav beskjed om at det ikke gikk i god tid i forveien.

Jeg instiller meg alltid på å holde slike halvveis avtaler, og legger iallefall ikke andre planer om jeg har en slik. Dermed ble jeg ofte sittende uten noe å gjøre, fordi jeg hadde latt være å legge andre planer.

Hva mener dere? Er jeg kravstor som forventer beskjed i god tid i forkant om slike løse avtaler ikke blir noe av? Burde jeg ikke blir sint når beskjed ikke blir gitt? Burde jeg slutte å ta slike avtaler like alvorlig som jeg tar "ordentlige" avtaler?

Jeg mener at har man sagt at man skal prøve å få til noe, så prøver man, og prøver man så vet man ganske tidlig om det ikke går.

Jeg vil helst ikke gå i samme fellen i mitt nåværende forhold som jeg gikk i i mitt forrige. Mitt største frustrasjonspunkt da var mangelen på å holde avtaler, eller ting jeg så på som avtaler. Men om det er jeg som tar slikt for alvorlig, bør jeg heller gå i meg selv, enn å gå på han.

←

Nei du er ikke for kravstor. Når man har en såkalt løs avtale, men det blir sagt at "jeg gir deg beskjed så snart jeg vet", så forventer jeg et svar i god tid. Uavhengig om det er å møte kjæresten eller en venn/venninne. Synes det er utrolig dårlig gjort overfor den som blir sittende å vente.

Jeg hadde det også sånn med ex'n, og det er slitsomt og frustrerende. Har det sånn nå med ei venninne, og har blitt sittende å vente på svar flere ganger. De skal i mine øyne ha alle muligheter åpne til siste øyeblikk, i tilfelle det dukker opp noe som er mer spennende/frister mer. En stygg uvane spør du meg