MunichMachine Skrevet 22. juni 2006 #1 Del Skrevet 22. juni 2006 Du sto i vinduet og så det når det hendte Du visste ikke så mye om livet da Smerten tiltok med årene Hva vil du med livet ditt etter dette Gravens innhold vil forbli den samme Livets gleder er ikke deg forunt Kjærligheten leger ikke alle sår Tilgivelsen er vår beste psykolog Sannheten lever lenger enn tårer Bruddstykker vokser meget i erindring Fattigheten i smertelindring like så Minnet er din åkerlapp du kultiverer Livets filmruller tar livet av Hollywood Havets brenninger kommer til kort Frøene sådd vil komme opp av bakken Du tok på deg skylden for ikke å leke med ham Med et var ditt liv amputert før det var begynt Luften vil nå måtte trekkes inn med kraft Det er lenge siden jeg levde med deg Men mine tanker går til deg ennå Mine bønner må gå omveier for å nå fram Du er et elsket vesen fremdeles Din bror sitter å ser ned på deg i kjærlighet Hans visdom har stoppet i verden men ikke der oppe Du vil stå på min liste for all tid Ditt brudd er tilgitt av kjærlige grunner For i ditt indre er ingen ro som kan vitne Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Usikker Skrevet 22. juni 2006 #2 Del Skrevet 22. juni 2006 Nydelig skrevet til, og om en som bærer på en stor, tung bør. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå