å få feire sitt eget barn.fikk nei.

[Gjest Gjest]

Eksen til min mann har invitert mine svigerforeldre til å feire barnets bursdag. I forkant har eksen avvist at far får feire bursdag med barnet her hos oss og kommet oss i forkant med å invitere til besøk. Hun har ikke invitert far eller våre barn.

Min mann har selvfølgelig lyst til å feire sitt eldste barns bursdag, men nå får vi ikke mulighet til det her hos oss da hele min manns familie heller skal feire hos eksen. Fordi vi aldri vet hvordan samværet blir pga av sabotering så er det vanskelig å invitere til et ekstra besøk her siden vi aldri vet om barnet kommer. Men vi gjorde et forsøk og fikk nei fra eksen.

Spørsmål: Er det greit at far tar med våre barn, altså søsken til eldstemann og blir med på besøket uten å spørre eksen?(Hans foreldre, søsken, nieser og nevøer skal jo også dit, bare ikke han selv....

Spør vi så får vi nei, det vet vi på forhånd.)

Jeg blir selvfølgelig ikke med siden jeg vet at eksen ikke hadde likt det, men jeg synes det er naturlig at far og våre barn også får tilbringe dagen sammen med bursdagbarnet.

(bare sånn at det er sagt, så ble jeg sammen med min mann flere år etter at de gikk fra hverandre, så jeg er ikke årsak til bruddet.)

Noen meninger?

[Gjest gjesta]

Hvor gammelt er barnet?

jeg synes bursdagsbarnet skal få bestemme om det er gammelt nok. Om deres barn er barn han leker sammen med og trives med synes jeg det er en selvfølge at de skal være med. Da hadde jeg ikke spurt først, men antatt at invitasjonen gjaldt de også.

Hvis ikke de leker sammen så hadde jeg kanskje latt det vær, iallefall ikke får å vise et poeng. Da vil jo ikke barna dine eller bursdagsbarnet bli skuffet heller om de ikke er lekekamerater.

[Gjest Gjest]

Barnet er i grunnskolealder og våre er naturlig nok litt yngre. De leker fint sammen og har glede av hverandre de gangene de treffes. Vil tro at det er rart for bursdagsbarnet om hele pappas familie kommer, men ikke pappa selv og barnets søsken.

Men så var det dette med å ta hensyn til mor da.......

[Gjest gjesta]

nei vet du hva! det er barnets dag og moren får bare holde seg. Om du ikke drar får det være nok og hun har bare å oppføre seg synes jeg.

Send barna i bursdag du

[Litt Lost]

Jeg vet ikke om far og halvsøsken bør dra uten å ha det klarert. Det er som du sier barnets dag, dersom de dukker opp kan det ødelegge hele dagen. Da er det mor som ødelegger, men barnets dag blir likevel ødelagt.

Jeg ville heller ventet til det ble samvær, uavhengig av når det måtte være. Og da finne på noe ekstra. En aktivitet som barnet liker veldig godt, ha gaver, ha kake, la barnet få velge middagsrett osv. Selv om dere ikke kan invitere til selskap fordi dere aldri vet når det blir samvær, kan dere feire barnet og gjøre noe spesielt for h*n.

Far og halvsøsken kan heller ringe på dagen og gratulere. Dersom moren ikke engang tillater det, kan dere ringe når det er selskap på farmors eller onkels mobil slik at dere får snakket med barnet. Da vet i alle fall barnet at dere tenker på han/henne.

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

Jeg vet ikke om far og halvsøsken bør dra uten å ha det klarert. Det er som du sier barnets dag, dersom de dukker opp kan det ødelegge hele dagen. Da er det mor som ødelegger, men barnets dag blir likevel ødelagt.

←

jeg seg poenget ditt. Men jeg nekter å tro at eksen til min mann lager oppstyr når min manns familie er til stede. Skal hun nekte mine barn å være med foran mine barns besteforeldre og familie? Nei, akkurat det er jeg ikke redd for. Er mer redd for at hun kjefter far huden full i ettertid.

men, jo, jeg kan jo ikke garantere at det ikke skjer, så det er jo absolutt noe å tenke over. Takk for svar

[Gjest Gjest]

Hvorfor vil din manns familie dra i bursdag der faren til barnet ikke er invitert? kan ikke dere heller har eget selskap når far har samvær igjen? Å bare møte opp uten å være invitert syns jeg er direkte frekt, og setter deres oppførsel på linje med eksen sin.

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

Hvorfor vil din manns familie dra i bursdag der faren til barnet ikke er invitert? kan ikke dere heller har eget selskap når far har samvær igjen? Å bare møte opp uten å være invitert syns jeg er direkte frekt, og setter deres oppførsel på linje med eksen sin.

←

Vel, siden vi aldri vet om/når vi får ha barnet på samvær så kan vi heller ikke invitere til selskap sånn på stående fot.

Min manns familie vet at vi strever med samværet, tror derfor de reiser i besøk til eksen fordi de da får feiret barnet, noe de ikke får her hos oss siden samværet er usikkert. Klart det er en sår situasjon. barnet er glad i faren og vil nok helt sikkert sette pris på at han kommer, men om eksen setter pris på det er vel mer usikkert.

Ja, helt i grenseland å komme ubedt. Men også helt i grenseland at hun ikke inviterer far og våre barn når hun inviterer hele resten av hans familie. Spesielt siden hun sa nei til at vi skulle få ha et eget besøk for barnet.

Men siden dette er en betent sak, så behøver jeg synspunkter fra "begge" sider. Takker for det.

[Far til 2]

Vi har en samværsavtale som tilsier "annehver bursdag". En slik klausul bør alle foreldre med et samlivsbrudd bak seg ha.

Om det kan dokumenteres samværstrenering vil dette gå ut over den av foreldrene som gjennomfører dette, og konsekvensene kan bli katastrofale.

Jeg har desverre ingen kortsiktig løsning, men synes begge foreldrene bør gå inn for en slik avtale om likeverdighet.

[Nala]

Unnskyld meg, men hva i h****** er det som foregår oppi hodet til ei dame som inviterer barnefarens foreldre og søsken i bursdagen, men ikke faren selv? Argh, blir helt ufattelig irritert på sånn idioti Snakk om å ta hensyn til barnet.

Men på den andre side, jeg ville ikke lagt opp til at far og halvsøsken drar uten å klarere det først. Men jeg ville gjort ALT for å få snakket fornuft til eksen. Tror nok det er fornuftig å snakke med henne på en saklig måte. Si at dere ønsker å delta, at dere mener det er til det beste for barnet om dere samles, at det virker veeeeldig rart å invitere fars familie, men ikke far selv og så videre. Spør eksen hvorfor hun kjører dette løpet. Få henne til å tenke.

[Gjest gjesta]

Unnskyld meg, men hva i h****** er det som foregår oppi hodet til ei dame som inviterer barnefarens foreldre og søsken i bursdagen, men ikke faren selv? Argh, blir helt ufattelig irritert på sånn idioti    Snakk om å ta hensyn til barnet.

Men på den andre side, jeg ville ikke lagt opp til at far og halvsøsken drar uten å klarere det først. Men jeg ville gjort ALT for å få snakket fornuft til eksen. Tror nok det er fornuftig å snakke med henne på en saklig måte. Si at dere ønsker å delta, at dere mener det er til det beste for barnet om dere samles, at det virker veeeeldig rart å invitere fars familie, men ikke far selv og så videre. Spør eksen hvorfor hun kjører dette løpet. Få henne til å tenke.

←

[Gjest Gjest]

En ganske snodig svigerfamilie som lar seg invitere til denne eks.kjerringa dersom det ikke er ok for mannen. Det er jo rene dolkestøtet... Jeg, som 2.kone, hadde i alle fall ikke følt meg velkommen i den familien. Er det deres samvær det skal ta hensyn til? høres ut som du har arvet en kjip svigerfamilie, Trådstarter!

[Gjest Gjest]

Unnskyld meg, men hva i h****** er det som foregår oppi hodet til ei dame som inviterer barnefarens foreldre og søsken i bursdagen, men ikke faren selv? Argh, blir helt ufattelig irritert på sånn idioti    Snakk om å ta hensyn til barnet.

←

Hun har kanskje sine grunner til det, pluss at svigerforeldrene kanskje er inneforstått med disse grunnene. Man bør være litt forsiktig med å dømme før man kjenner begge sidene av saken.

[Gjest Gjest]

Hun har kanskje sine grunner til det, pluss at svigerforeldrene kanskje er inneforstått med disse grunnene. Man bør være litt forsiktig med å dømme før man kjenner begge sidene av saken.

←

Det blir for privat å legge ut om historien vår her inne. Alt jeg kan si er at vi har blitt truet med alt fra barnevern til advokat. Vi ønsker å ha barnet hos oss men hun vil helst at vi holder oss unna. Hun vet også godt at ved å invitere min manns familie så er det et stikk i siden til oss. Hele min manns familie er rystet over samværssaboteringen vi har opplevd de seneste årene. Men beklageligvis så er det svigermor som styrer. I stedet for at vi kan få feire barnets dag her hos oss sammen med søsken og fars familie, så er svigers med på å splitte vår familie i to ved stadig å stille opp når hun inviterer til besøk. Dermed blir far, våre barn og stesøsken utelatt fra bursdager. Ekstra samvær i ferie og jul kan vi bare glemme. da må vi gå via rettsapparatet og min mann orker rett og slett ikke mer.

Det vil gå utover barnet.

Så i år tenkte vi å snu på flisen. Vi har gitt beskjed til min manns familie at vi ønsker å feire dagen her. De har valgt en annen løsning.Da vil gjerne far være med sin familie i besøket slik at han også får feire barnets dag.

Selvfølgelig får dere bare vår side av historien. Det er synd at det finnes mange fedre og stemødre som ikke ønsker å ha barna på samvær. her er det motsatt. Vi ønsker, men får ikke.

Vet ikke hva vi skal gjøre.

[Tule]

Det blir for privat å legge ut om historien vår her inne. Alt jeg kan si er at vi har blitt truet med alt fra barnevern til advokat. Vi ønsker å ha barnet hos oss men hun vil helst at vi holder oss unna. Hun vet også godt at ved å invitere min manns familie så er det et stikk i siden til oss. Hele min manns familie er rystet over samværssaboteringen vi har opplevd de seneste årene. Men beklageligvis så er det svigermor som styrer. I stedet for at vi kan få feire barnets dag her hos oss sammen med søsken og fars familie, så er svigers med på å splitte vår familie i to ved stadig å stille opp når hun inviterer til besøk. Dermed blir far, våre barn og stesøsken utelatt fra bursdager. Ekstra samvær i ferie og jul kan vi bare glemme. da må vi gå via rettsapparatet og min mann orker rett og slett ikke mer.

Det vil gå utover barnet.

Så i år tenkte vi å snu på flisen. Vi har gitt beskjed til min manns familie at vi ønsker å feire dagen her. De har valgt en annen løsning.Da vil gjerne far være med sin familie i besøket slik at han også får feire barnets dag.

Selvfølgelig får dere bare vår side av historien. Det er synd at det finnes mange fedre og stemødre som ikke ønsker å ha barna på samvær. her er det motsatt. Vi ønsker, men får ikke.

Vet ikke hva vi skal gjøre. 

←

hei

jeg syns ikke far bør gi opp her, dersom det er samversabotasje sa kan han vinne omsorgen på det, det har skjedd før, og retten er palagt og ta hensyn til det, slike mødre mener jeg ikke er mye og samle på, syn at fedrene gir opp slik, etter min mening er det for lett for kvinner i dag og fa omsorgen etter brudd, jeg mener at det bør vere en forpliktelse man tar pa seg og vil man ikke det bør man miste omsorgen vi far håpe at forslaget til minnistere om at omsorgen skal vere delt i utgangspuntet blir noe av, vis hun prøver med barnevernet kan det fa konsekvenser for hun selv og di kan se om hun lyver, vet om situasjoner der det har skjedd sa dere vet om det

hilsen

[Gjest Gjest_eirin_*]

slik situasjonen er så er det vel ikke så rart at far ikke er invitert? Det blir jo ingen hyggelig bursdag om det er voksne der som ikke liker hverandrer og ikke klarer å sjule det særlig godt... Kan dere ikke bare ta å feire bursdagen den neste gang dere har samvær? Ta det litt på sparket?

Samværs saboteringen er en helt annen sak....

Og at moren kommer godt overens med sin tidligere svigermor er da bare bra.

Møte opp uten å være bedt? Er du gal? Det er jo bare å gjære saken verre!

[Tule]

slik situasjonen er så er det vel ikke så rart at far ikke er invitert? Det blir jo ingen hyggelig bursdag om det er voksne der som ikke liker hverandrer og ikke klarer å sjule det særlig godt... Kan dere ikke bare ta å feire bursdagen den neste gang dere har samvær? Ta det litt på sparket? [/qoute]

hei

der er jeg ikke enig, har man et barn så må man også vite at det har en annen forelder som også vil delta og klare og holde maska når den er der i steden for og ikke invitere det er vont for ungen det og   jeg syns man bør vurdere om man klarer det vis man skal ha omsorgen   det er og en grunn til at retten og er palagt og se på hvem som kan ha det beste forholdet til den andre i saker om omsorg jeg mener det er riktig

[qoute]

Og at moren kommer godt overens med sin tidligere svigermor er da bare bra.

[/qoute]

Ja men hun bor først og fremst ha et godt forhold til faren og legge andre ting  bak seg når hun skal ha barnet

[qoute]

Møte opp uten å være bedt? Er du gal? Det er jo bare å gjære saken verre!

←

Ja jeg kan vere enig i det men det kan og vere en fin markering av vordan hun er som mor, gjøre det mest mulig vanskelig og gjøre det slik hun gjør kanskje hun skjerper seg men helst gjør hun ikke det

hilsen

[Tule]

hei

jeg sitter og tenker på denne saken igjen

Hvis jeg skal gi et tips så er det jeg syns dere skal ringe svigerforeldrene og spørre va di syns om de har tenkt og møte opp. jeg sys di bør vere lojale mot faren her og ikke møte opp vis han ikke får gå. Jeg syns at det bør vere et krav hvis gutten ønsker at di skal vere der må hun godta det eller sa må hun forklare for han vorfor di ikke er der det syns jeg er til pass for henne nar hun behandler far sa nedri

legg fram vordan dere ser på saken og vordan barna ser det og be om hjelp kanskje hun snur vis hun ser va hun påfører barna sine med og gjøre sånn

det vil og vere en smekk på fingrene for henne og vise at hun ikke kan holde på en så måte, respekt er noe man ikke kan forlange men noe man må gjøre seg fortjent til, slik hun gjør dette er hun ikke noe man skal respektere, skjønner ikke at noen ikke kan hjelpe dere når hun er slik

men husk at om dere går til sak så skal retten legge vekt på forelderen s forhold til den andre ved bestemmelse omsorg og det kan gjøre at dere har en god sak

dere bør syns jeg holde dere inne med svigerforeldrene de kan vitne mot henne i en sak og fortelle vordan dette er, dette kan faktisk vere det som kan jelpe dere da, at hun gjør slik mot far er ikke bra og det kan odelegge sjansene hennes da

hilsen

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

Etter enda en våkenatt, slik det har vært de siste årene, så har jeg ikke kommet nærmere en løsning ang situasjonen.

Men for min egen del så er det på tide å ta vare på den psykiske helsen. jeg skal jo fungere som kone og mor...

Fra nå av så orker jeg ikke å ta del i samværsproblematikken lenger. Jeg orker heller ikke å bruke all min energi på svigers. Jeg har vært en pådriver når det gjelder samvær og en støtte for min mann når han har vært maktesløs og ønsket å gi opp men det krever rett og slett for mye.

Vet ikke hva min mann velger å gjøre ang besøket, men det får bli opp til han.

Jeg har et sterkt ønske om at mine barn skal få et nært og godt forhold til sitt søsken, men erfaringen tilsier at slik blir det ikke med det første.

Så nå får svigers bare fortsette med å splitte barneflokken i to. Hver gang de sender et signal til eksen om at uansett hva faenskap hun finner mot deres sønn og hans familie så stiller de opp i besøk hos henne og ikke oss,-ja, hver gang undergraver de oss.

Eksen får velge ut hvilken del av min manns familie hun ønsker i barnets liv. Så det at besteforeldrene ikke er villig til å se sitt barnebarn via sin sønn og ikke henne fører til en unntakssituasjon her hjemme.

Jeg er også mor til et særkullsbarn og jeg er sjokkert over hvordan en mor kan bruke sitt barn som våpen mot far på denne måten. Er også sjokkert over at svigers ikke ser at deres kontakt med barnebarnet fører til at far får se sitt barn MINDRE.

Det skal faktisk bli godt å melde seg ut av den delen av familien.

Kommer ikke til å ta denne tråden videre her inne, men takk for innspill.

[Gjest Gjest_ronja_*]

Til trådstarter:

ja...der viste du jo stor modenhet....NOT!

(kanksje ikke så rart dere har havnet i denne situasjonen...?)