Hvorfor trenger vi Gud

[punktom]

Den påstanden er helt avhengig av hvordan du definerer G-d. Og det finnes som kjent mange definisjoner. Noen av disse definisjonene sier at G-d er kjærlighet. Ifølge denne definisjonen vil din påstand lyde: "Vi trenger ikke kjærlighet". Det er jeg sikker på at du ikke mener. Så spørsmålet blir da: Hva mener du med uttrykket gud? Uten at du klargjør dette blir din påstand egentlig svevende i løse luften og ingen av oss vet egentlig hva du snakker om.

Shabbat shalom.

Mvh. Knut.

Pastor

←

Jeg er enig i pastoren i den forstand at vi fortsatt trenger gud da mange mener etikk, moral og kjærlighet er koblet til Gud, og fjerner vi guden vil denne gjengen bli en utrivelig gjeng å ha med å gjøre.

[tuji]

Har du blitt jøde, Pastor Knut?

[Gjest meya84]

hjelp når det går i oppoverbakke...

Har jammen ikke sett mye til den hjelpa når jeg har trengt den

Har mange andre å prate med de gangene jeg har behov for det, så jeg trenger ikke gud

[Pastor Knut]

Har du blitt jøde, Pastor Knut?

←

Shabbat shalom! Tja, det kan du godt si, selv om ortodoks jødedom neppe anerkjenner unitarer som jøder. Jeg er unitar. Det finnes mange former for unitarisme, men den jeg tilhører er en blanding av jødedom og kristendom. Vi feirer jødiske og kristne høytider. Teologisk er det ingen forskjell mellom jødedom og unitarisme, bortsett fra at vi i unitarismen følger rabbi Jeshua ben Josefs (dvs. Jesus) jødiske lære. Vi tror ikke at Jesus var guddommelig, heller ikke tror vi på treenighetslæren. Etter vår oppfatning er det som i dag er kjent som kristendom opprinnelig bare en av flere jødedommer før år 70, da Jerusalem ble ødelagt. Så ja, greit nok å si jeg er jøde, men det blir ikke riktig sett fra jødisk hold :-)

Mvh. Knut.

Pastor

Endret 24. juni 2006 av Pastor Knut

[Pastor Knut]

Har mange andre å prate med de gangene jeg har behov for det, så jeg trenger ikke gud

←

Det er gjerne slik at det er først når vi mister noe vi oppdager hva vi mangler. Kanskje du ikke har mistet G-d :-)

Mvh. Knut.

Pastor

Endret 24. juni 2006 av Pastor Knut

[Gjest King James]

Man kan ikke miste Gud. Men man kan gå seg vil

[Pastor Knut]

Dette er et spørsmål til alle de troende og andre.

Hvorfor trenger vi egentlig Gud ?

←

Jeg har tenkt mye på spørsmålet ditt, og kommet til at for meg blir spørsmålet ditt vanskelig å forstå. Jeg lever i et gudsforhold, og dette forholdet oppleves følelsesmessig temmelig likt et familieforhold. Så for meg blir spørsmålet ditt det samme som "Hvorfor trenger jeg egentlig min famile?". Og svaret må bli at min familie er ikke noe jeg trenger til noe som helst, men jeg kunne ikke tenke meg å leve uten den. På samme måte med G-d. Jeg trenger ikke G-d til noe som helst, men kan ikke leve uten G-d.

Jeg tror det blir galt å stille spørsmål om hvorfor vi trenger våre nære. For oss som tror er G-d også en av våre nære. Jeg reagerer altså på formuleringen "trenger".

Mvh. Knut.

Pastor.

Endret 24. juni 2006 av Pastor Knut

[Gjest King James]

Jeg vet ikke hvorfor. Jeg bare trenger Gud

[Gjest a]

Den påstanden er helt avhengig av hvordan du definerer G-d. Og det finnes som kjent mange definisjoner. Noen av disse definisjonene sier at G-d er kjærlighet. Ifølge denne definisjonen vil din påstand lyde: "Vi trenger ikke kjærlighet".

Sorry, men denne må jeg bare kverulere litt på.

Selv om Gud er kjærlighet, kan da kjærlighet eksistere uten Gud.

[Pastor Knut]

Sorry, men denne må jeg bare kverulere litt på.

Selv om Gud er kjærlighet, kan da kjærlighet eksistere uten Gud.

←

Det har du helt rett i. Kjærlighet eksisterer også uavhengig av G-d, men her var spørsmålet hvorfor vi trenger G-d. Og siden kjærlighet og G-d er knyttet sammen, blir det i denne sammenheng først og fremst koblingen til G-d vi snakker om. Så vi snakker egentlig ikke om kjærlighet uavhengig av G-d.

Men for å følge opp kveruleringsmoduset :-)

Det kan også være greit å huske på at i teologien snakker vi om minst tre forskjellige former for kjærlighet. Kjærlighet som begjær, kjærlighet som ivaretar forhold og kjærlighet til G-d. Husker jeg ikke feil er de teologiske uttrykkene psyche, agape og eros. I den sammenheng kan kjærlighet som begjær og ivaretagende forhold teknisk sett være uten G-d, men den siste er avhengig av G-d. Så, da jeg innledningsvis sa du hadde rett, da var det altså bare vedrørende de to første teologisk forståtte kjærlighetsforhold. Teologisk sett finnes det altså også en kjærlighet som ikke kan eksistere uten G-d. Nå skal jeg ikke kverulere mer, he he.

I utgangspunktet mener altså at du har helt rett.

Mvh. Knut.

Pastor.

[Gjest agnostiker i natten]

Hehe, så bra.

Så spørsmålet er da egentlig: trenger vi denne kjærligheten som ikke kan eksistere uten Gud?

Min mening er nei. Det holder med de to andre typene kjærlighet. Men man kan naturligvis ikke få for mye kjærlighet, så de som føler at de trenger en tredje type kjærlighet, kan jo da få den fra sin gud.

[Pastor Knut]

Hehe, så bra.

Så spørsmålet er da egentlig: trenger vi denne kjærligheten som ikke kan eksistere uten Gud?

Min mening er nei.

←

Jeg er nok mer liberal enn deg her. Derfor sier jeg som så at det er helt greit om man forholder seg til kjærlighet uavhengig av G-d. Det er også greit om man forholder seg til kjærlighet avhengig av G-d. Jeg vil ikke utelukke noen av delene, men overlate til den enkelte å velge selv. Det viktigste for meg er ikke om man forholder seg til G-d eller ikke, men at vi alle gjør denne verden til et bedre sted å leve i. Det er det kjærlighet handler om - enten vi kobler kjærligheten til G-d eller lar være.

De av oss som tror på G-d og lever i et forhold med G-d finner det helt naturlig å koble kjærlighet til G-d. De av dere som ikke tror på G-d finner det helt naturlig å koble kjærlighet til noe annet. For meg som kristenunitar er begge deler like greit og like bra.

Det jeg ikke synes er bra, det er at vi avviser andres måter å koble kjærlighet til noe. Jeg synes ikke det er bra når kristne sier at kjærlighet _bare_ kan ha med G-d å gjøre. Jeg synes heller ikke det er bra når ikke-kristne sier at kjærlighet ikke har noe med G-d å gjøre.

Det jeg synes er bra, det er når vi alle er enige om at kjærlighet har med virkeligheten å gjøre, og vår plikt til å gjør denne verden et bedre sted å leve i for våre nærmeste og for alle andre vi kommer i kontakt med.

Som kristenunitar er det dette som er det viktigste for meg i kristendommen. Det er dette som er budskapet til Jesus og det er dette vi feirer hver sabbat. Hvis det er slik at G-d forstyrrer dette kjærlighetsbudskapet, da synes jeg i fullt alvor at vi skal blåse i G-d. Den G-d som forstyrrer kjærlighetsbudskapet enten det er kjærlighet forstått i kristendom eller i ateisme, er en avgud. Bort med en slik guddom :-)

Mvh. Knut.

Pastor.

Endret 29. juni 2006 av Pastor Knut

[Gjest Gjest]

Noen trenger en gud, fordi de har behov for å søke til noe som er utenfor dem selv. Det er mennesklig å bli lei av seg selv, og man trenger en pause fra seg og sin sjel av og til.

Noen drikker, andre ruser seg på stoff, andre søker gud. De mer balanserte menneskene gjør litt av alt + andre mer sunne stimuli.

[Gjest Gjest_Immi_*]

Jeg får bare svare for meg selv:

Jeg trenger ingen Gud. Spørsmålet er ledende...

[Gjest Gjest]

Det er ikke ledende.

Spørsmålet er ment for de som tror på Gud ikke for ateister

Casanova

[Gjest Gjest]

De som trenger en gud har et behov for det, fordi de vil føle at de er en del av at fellesskap som de ikke ville ha hatt ellers. De løiker å føle at det er noen som passer på dem, og det hjelper dem å ha faste regler å følge i bibelen/Talmuden/Koranen, osv., fordi da slipper de å ta alle vurderingene og tankearbeidet selv.

De synes nok det er behagelig å ha noen der som de tror er der for dem, siden de ikke har nok ro i sinnet sitt fra før av, de føler nok at de må ha noe mer.

Noen av de troende er deprimerte, og noen er homofile. De synes nok at det er fint med en gud, hvis de er annerledes enn alle de andre rundt seg. Det at prester og andre i sorte kapper ikke akkurat er enig i dette, får være så. Gud tilgir dem nok at de motarbeider ham, i hans navn. Hvis h*n/den finnes.

De troende synes nok at det er fint å få svar på noe, så slipper de å stille spørsmålene....svarene er jo der allerede.

Det må være behagelig å være troende.

Glad jeg har valgt den selvstendige og vanskelige veien, som innebærer å se på seg selv og andre med et realistisk syn, og at man kan stille kritiske spørsmål og tenke på egen hånd.

[tuji]

Tror du at det er bare lett å tro? Det kan jeg love deg at det ikke er. Kristne er også i stand til å tenke kritisk, det er ikke sånn at man svelger alt rått fordi om man er kristen.

[Pastor Knut]

Det at prester og andre i sorte kapper ikke akkurat er enig i dette, får være så.

←

Vi bruker for det meste hvite prestekjoler nå om dagen. Alba heter de. Så alt er ikke så beksvart i kristendommen at det smitter over på prestens klær :-)

Mvh. Knut.

Pastor

[Pastor Knut]

Noen trenger en gud, fordi de har behov for å søke til noe som er utenfor dem selv. Det er mennesklig å bli lei av seg selv, og man trenger en pause fra seg og sin sjel av og til.

←

Jeg gjenkjenner meg ikke i den beskrivelsen av troen. For meg her det heller slik at jeg lever i et intenst forhold med G-d. Det er ikke mye "pause fra seg og sin sjel" der. Det beste er å se på troen som et kjærlighetsforhold. Den som er i et slikt forhold trenger vel ikke pause fra seg og sin sjel? Det ville jo være et underlig forhold - og for den troende et merkelig gudsforhold. Men kanskje jeg misforstår hva du mener når du nevner pause fra seg og sin sjel?

Men som alle forhold er også troens forhold til G-d både et forhold i gode og onde dager. Derfor er det å leve i tro med G-d noen ganger veldig godt og andre ganger veldig vondt. Allikevel holder den troende og G-d sammen.

Jeg tror en slik sammenligning med vanlige forhold mellom to som er glade i hverandre, egentlig er den enkleste og beste måten å forklare troen på. Det går opp og det går ned, men man søker ikke et parforhold for å få en pause fra seg selv. Jeg vil i alle fall ikke anbefale noen et slikt prosjekt :-)

Mvh. Knut.

Pastor.

Endret 29. juni 2006 av Pastor Knut

[Gjest gjest1]

Tror du at det er bare lett å tro? Det kan jeg love deg at det ikke er. Kristne er også i stand til å tenke kritisk, det er ikke sånn at man svelger alt rått fordi om man er kristen.

←

Nei det overlater vi til andre religioner.... Nei sorry det var bare et dårlig oppgulp

Mener i grunn å si at jeg er helt enig med Tuji om at det faktisk ikke er BARE lett å tro heller!