hvordan hadde du reagert??!

[Gjest Anonymous]

jeg er en jente på 23 år som har hatt max uflaks i mine første år som seksuelt aktiv.. på min første one night stand som 18 åring fikk jeg herpes (ja jeg tenkte ikke en gang på seksuelt overførbare sykdommer, og det er altfor lite fokusert på det, det alle er redde for er å bli gravide og derfor bruker de kondom!!) og min første kjæreste som jeg møtte litt senere og har hatt et forhold til i 4 år (ble slutt for et halvt år siden), gav meg kjønnsvorter.. jeg har absolutt ikke levd noe utsvevende seksuelt liv, jeg har vel bare hatt max uflaks.. og jeg har fått begge de to sykdommene som en aldri blir kvitt..

jeg er veldig nøye med å bruke beskyttelse med mine partnere (jeg har lært!!!!!), og bestemmer meg innimellom for i det hele tatt å ikke ha sex før jeg evt går inn i et nytt seriøst forhold pga smittefaren... men jeg er jo bare 23 og jeg elsker sex og jeg klarer ikke å la være!

legene har fortalt meg at jeg bare kan smitte når jeg har utbrudd, men jeg har lest flere steder at jeg faktisk kan smitte ellers også, selv om sjansen er veeeldig liten.. tilogmed med kondom!! jeg blir paranoid!!

jeg traff en fantastisk flott fyr på ferie i sommer som jeg hadde en flørt med, og vi hadde ubeskyttet.. det var dumt, men jeg gjorde alt jeg kunne for å få ham til å bruke kondom, men dere vet hvordan ting kan bli "in the heat of the moment".. jeg var dum nok til å fortelle ham at jeg hadde kjønnsvorter, jeg ville jo være ærlig, og han ble så rasende!! han fortalte meg at han forsto at noe galt måtte det være, for jeg var for god til å være sann.. det var det mest sårende jeg har hørt i hele mitt liv..

sist helg ble jeg med en gutt hjem, og vi hadde sex.. han tok på kondomen og vi koste oss lenge, og etter en stund merket jeg at han ikke hadde den på!! *hjelp!!* jeg fikk panikk men jeg sa ingenting.. burde jeg fortelle noe til ham? vi kommer nok ikke til å ha sex igjen, men likevel!

jeg blir nesten redd for å møte folk som jeg har hatt sex med, for jeg er livredd for at jeg kanskje-kansje har smittet dem..

dette tar knekken på meg psykisk, er det noen som er i samme situasjon som meg eller har synspunkter eller informasjon? og er det slik at vorter kan smitte ved oralsex?kan han få kjønnsvorter av det? (det vil jo si at jeg aldri egentli bør få oralsex av en mann!!! nÆI!!!)

det er vortene som plager meg mest, for de er ikke så lette å merke, og en kan ha dem innvendig også.. herpesen er ikke et problem ved utbrudd, for da er det ikke særlig gøy eller aktuelt å ha sex..alt dette gjør at jeg føler meg skitten og mindreverdig, og det sliter meg ut.. og hvordan ville dere gutter reagert, om en jente fortalte at hun hadde kjønnssykdommer??

jeg bare sier, bruk kondom!!!!!!

[Gjest Kinga]

1) Sett deg inn i smittefaren du utsetter andre og deg selv for ved å ha ubeskyttet sex (det finnes enda flere sykdommer du kan pådra deg).

2) Fortell din partner om at du er smittet av herpes og kjønnsvorter før dere har sex. Informer også om smittefaren og når du er minst smittefarlig og hvordan man kan beskytte seg.

Og: ja, kjønnsvorter kan smitte til slimhinnene i munnen, men det er svært sjelden det danner seg vorter der. Vortene kan fjernes! Akkurat som de på slimhinnene i skjeden (eller finger- og fotvorter for den sakens skyld; disse virusene er beslektet).

Heldigvis er smittefaren svært liten (men den er der) når du ikke har utbrudd av herpes og når du ikke har vorter på slimhinnene nedentil.

Du blir jo aldri kvitt noen av sykdommene, men de er absolutt til å leve med vil jeg tro.

Ved å sette deg godt inn i dette og forklare godt for en eventuell partner, er sjansene bedre for forståelse og aksept. Da slipper du også dårlig samvittighet og skyllebøtter i ettertid. Får du en fast partner, må han nok regne med å bli smittet av begge sykdommer før eller siden.

Det finnes forøvrig en vaksine mot herpes som kan taes av de som ikke har viruset i kroppen fra før.

[Gjest Anonymous]

ja det høres veldig lett ut når du skriver det, at jeg må ta mine forhåndsregler og bla-bla-bla... (no offence altså, jeg blir bare så fortvilet!!)

selvfølgelig må jeg det, men det er utrolig vanskelig! og det og fortelle en mann at jeg er smittet med to uheldbredelige kjønnsykdommer før vi har sex, ja det er et fantastisk bra forspill... not!

jeg tror nok jeg hadde komt til å skremme vekk samtlige menn på denne kloden da ja.. selvfølgelig er det det jeg bør gjøre, men det er ganske annerledes i "praksis" og jeg er så trist å lei, å jeg må faktisk leve med dette resten av livet!!!!

jeg vet at jeg ikke bør ha sex med noen uten å informere dem om det, men det vil egentlig si at jeg ikke bør ha sex med noen før jeg er i et fast seriøst forhold, og det er nesten umulig å leve med!!!

så viss noen utfører oralsex på meg, kan de da bli smittet slik at de får vorter på kjønnsorganene, eller får de de evt i munnen? teit spørsmål kanskje, men jeg har aldri fått svar på det..

ps: skremmende å se hvor få folk som har svart meg på innlegget!

*frustrert sukk fra meg*

[Gjest Kinga]

Jeg skjønner at du er fortvilet og at dette ser helsvart ut!

Livet er ikke rettferdig

Men det å fortelle dette på forhånd til noen, vil si at du sparer andre for det du selv er utsatt for: Sykdom. Når de vet om dette, vil de beskytte seg. Du har jo selv erfart hvor inn i hampen vanskelig det kan være å få folk til å beskytte seg!

Det å fortelle en eventuell partner på forhånd hva du sliter med, betyr ikke at det aldri mer blir sex på deg. Kanskje ikke tilfeldig sex, men det får du da rett og slett klare deg uten. Verdens undergang er det ikke. Jeg er totalt uenig i at det er nesten umulig å leve med. Det som hadde vært umulig å leve med, ville vært å ha spredd sykdommene - når du vet hvor jævlig det kan være å ha dem. Minst av to onder blir det å klare seg uten tilfeldig sex.

Sett deg som sagt godt inn i dette her og forklar eventuelle aktuelle sex-partnere. Den du møter som vil ta deg for den du er, og forstå deg og vil ha deg - den personen er jo verdt en hel del, ikke sant? For meg hadde det sagt en hel del om mannens toleranse, evne til forståelse og evne til å gi respekt. Dette er for meg svært verdifulle egenskaper.

Ved å gi oralsex kan kjønnsvortene sette seg på slimhinnene i munnen (men dette er svært sjelden at skjer!). Viruset er imidlertid i spyttet; ved å ta spytt på hånden og runke seg selv, kan man få vortene på kjønnsorganene også.

Opp med hodet, jente. Du vil finne den som har lyst på deg som du er!

Klem fra

Vibeke

[Gjest Anonymous]

Hm, jeg skal prøve å ikke være for skarp her; men du har allerede pådratt deg to av de verste kjønnsykdommene, og likevel svikter kondombruken? Alle svikter vel innimellom når de er unge, men med alder og erfaring (som jo du har) forventes det at man blir flinkere. Det er fortsatt småtteri du selv bør passe deg for, HIV for eksempel. Så derfor bør du lære, og ikke noe mer UPS han har ikke kondomet på seg lengre. Jeg er også enig i at du bør vinke farvel til tilfeldig sex. Når du er smittebærer er det din plikt å ta hensyn. Så får du heller skaffe deg en fast partner og finne ordninger med han og med hans vitende.

Jeg har selv hatt et par-tre one night stands da jeg var ung (og dum) og nysgjerrig, og synes ikke det var noe særlig i retrospekt, så jeg holder sex innenfor fast forhold. Og før jeg gir meg i kast med sex med ny partner, er det samtale om sykdomshistorie "der nede" og gjerne test hos legen for begge, iallefall før kondomet forsvinner.

Jeg foreslår at du også begynner å ta deg selv og andres helse litt mer på alvor. Jeg forstår godt at mannen ble forbanna da du sannsynligvis dumpa to livstids-sykdommer på ham, fordi du ikke gadd å insistere på kondom. Når du ikke gjorde det, antok han at du var frisk. Jeg er sikker på at han har lært !

[Gjest Anonymous]

Hei!

Jeg har kjent et snev av det du forteller. Da jeg var ung og single var jeg alltid påpasselig med kondom med tilfeldige sex-partnere.

Unntatt en gang! Det var med en jente jeg kjente, hun hadde akkurat gjort det slutt med typen etter 2-3 års forhold. Hun ville ikke bruke kondom og jeg gav etter. Det viste seg at hun på de 3-4 ukene etter at det ble slutt med typen og før hun hadde sex med meg hadde hatt sex en gang med en annen mann. Han hadde gitt henne kjønnsvorter og clamydia.

Dette fikk jeg også. Clamydia er jo lett å få vekk, mens det tok 2 år før jeg ble kvitt kjønnsvortene.

I startet hatet jeg max både meg selv og damen jeg hadde hoppet til høys med. Men etterhvert tenkte jeg positivt på dette og tenkte som så at det ikke ville være en begrensning på å treffe damen i mitt liv. Et par ONS måtte jeg stå over, men det var vel ikke noen big deal. Jeg fortalte ikke mine tilfeldige sexpartnere at jeg hadde kjønnsvorter, men var veldig forsiktig med kondomen og lot de ikke få suge tissen min heller (litt kjipt det da men men).

I løpet av disse to årene med kjønnsvorter tenkte jeg mindre på mindre på at det var noe stort problem. Jeg fikk smaken på analsex og brukte vel dette som en kompensasjon for at damene ikke kunne suge meg. Brukte selvfølgelig kondom ved penetrering der bak.

Etter hvert traff jeg damen i mitt liv. Da fortalte jeg historien ganske raskt. Hun tok det fint og vi er lykkelig gift i dag.

Legger til at jeg er veldig veldig glad i sex og forstår i alle fall noe av frustrasjonen din.

PS! Jeg har en venn som har herpes (fikk det på nesten samme måte som du). Han har måttet passe på, men han nå funnet sex en nydelig dame og har det meget bra.

Lykke til!

[Gjest Duchess]

Jeg hadde nok blitt relativt uberegnelig om noen hadde smitta meg med herpes- uten å si ifra på forhånd at de hadde det!

Har du herpes er du hvertfall nødt til å bruke kondom, og du MÅ informere partneren din, så får han ta valget om han vil ta sjansen eller ikke.

[moonmood]

Jeg husker en ONS en gang hvor jeg traff ei jente som var nydelig(selvfølgelig!). Ting utviklet seg og vi endte hjemme hos meg. Da fortalte hun meg, mens vi lå i senga før ting skulle skje at hun hadde Herpes! Jeg trodde verden skulle falle sammen, hun var jo så nydelig osv, og jeg ville aldri tro at jeg ville komme i nærheten av noen med en kjønnssykdom! Vi bodde jo i Norge hadde jeg tidligere tenkt! Folk er jo friske! Uansett, for å prøve å svare på det opprinnelige spørsmålet her, så må jeg ærlig si at jeg hadde det svært vanskelig med å akseptere at jeg var så nær ved å få herpes. Heldigvis, og jeg er svært takknemlig for det, fortalte hun meg sannheten og hvordan alt hang sammen.I begynnelsen var det en enormt grøss fra min side, og jeg visste nesten ikke hvor jeg var. Det høres litt drøyt, men det var som et lyn fra åpen himmel. Jeg visste nesten ikke hvor jeg skullle gjøre av meg! Så fattet jeg meg, siden hun hadde tatt ansvar, og var en skikkelig alright jente. Vi gjorde andre ting som var ufarlig med tanke på smitte. Vi hadde en merkverdig natt, og hun satt veldig pris på den, og på en måte gjorde jeg det også for hun sparte meg for noe hun kunne gitt meg og bare gått! Jeg vet ikke helt hvor jeg vil med dette, men vil bare fortelle deg at selve det å bli fortalt at noen har en sykdom på denne måten opplevdes på meg som et sjokk, men at jeg likevel kunne godta henne for den hun var. Så, vær ærlig! Og som andre sier her også, skaff deg informasjon om sykdommene.

Angående kjønnsvortene så har jeg skrevet på et annet innlegg om dette på en annen tråd som et svar. Det virker på meg som om det finnes ulike typer kjønnsvorter, noen som er svært små, noen som er usynlige(ikke kommet frem, og er visstnok mest farlig mtp kreft) og store synlige vorter. smittefaren skulle vel være et par prosent, men angående langtidseksponering, så vil nok også partner få dette. Ifølge det jeg har lest skal det finnes kremer som Aldara, som stimulerer immunsystemet, og som dermed i mange tilfeller klarer å fjerne de. Husker ikke prosenttallet. Kanskje en tredjedel av tilfellen ved bruk over tid.

Det er vel uansett best å dra til en lege, og hvis de ikke gir god nok info, gå til en annen. Jeg ønsker deg lykke til, og håper virkelig at du tar ansvar selv om det er vanskelig. Det er mulig! Og skulle du måtte ha sex, så er det vel mulig å kunne tilfredstille seg selv?

[L]

Kjære vakre, unge kvinne!

Sykdommene du beskriver er kjipe, det er det ingen tvil om. Det er til å ergre seg grønn over at det i 2002 fremdeles finnes tilsynelatende "enkle" sykdommer som ikke kan fjernes ved hjelp av et par piller.

Jeg håper du finner trøst i at hundretusener av nordmenn er i dine sko! Anslagsvis så har en tredjedel av befolkningen kjønnsvorter, og nok en tredjedel kjønnsherpes - med andre ord tilsier statistikken at to tredjedeler av folket har en av disse sykdommene som du har vært så uheldig å pådra deg.

Det beste tipset blir kanskje derfor: Hva med å finne seg en kar som har sykdommene fra før av? Ikke akkurat det enkleste, men husk at det finnes mange av dem!

L.

[Gjest Anonymous]

hei og takk for alle svar.. (det er jeg som skrev det første innlegget)

ja dette er vanskelig.. jeg må nok bare innse at jeg har vært uheldig, og at livet mitt for alltid kommer til å være preget av sykdommene jeg har...

jeg har skaffet meg mye informasjon om sykdommene, og jeg har alltid vært "hysterisk" nøye med å bruke kondom, (dette er spesielt rettet til deg "skarpe gjest") unntatt denne gangen i sommer.. og jeg maste vel om det i flere dager, og sa at det ikke var aktuelt å ha sex uten kondom, men så skjedde det likevel.. det er ikke alltid like lett å være fornuftig, og jeg innrømmer selvfølgelig at jeg gjorde en tabbe.. men å si at jeg bør begynne å ta min egen og andres helse på alvor synes jeg var litt drøyt.. men ok

jeg innser også at dette kommer til å komme som et sjokk på de fremtidige mennene jeg møter, og jeg synes det er helt jævlig å tenke på at dette kan komme til å ødelegge såå mye for meg i fremtiden.. det kommer nok også til å "begrense" meg som person, både med tanke på å kunne slippe seg løs og nyte sex, men også med tanke på selvtillit.. jeg har blitt kjent med en nydelig gutt nå, som jeg mer en gjerne vil ha sex med, men jeg får meg ikke til å fortelle han det, jeg tør rett å slett ikke.. det er ikke få kvelder han har tryglet meg om å overnatte, men jeg har dratt hjem og hylskreket meg i søvn og hater-hater-hater meg selv og kroppen min..

jeg får bare leve i sølibat til jeg finner en som vil ha meg (jeg ville ikke hatt en gutt som hadde begge sykdommene, viss jeg var frisk, så hvor mye håp er det for meg? ) og håpe at de finner en kur mot vorter og herpes i nærmeste fremtid..

så vil jeg bare si til de som ikke vet det, at herpes smitter somregel bare ved utbrudd, det gjelder vorter også, MEN det er en MINIMAL fare for at begge to smitter gjennom kjønnsvæsker der nede pga at viruset alltid er i kroppen, og det er dette som skremmer livet av meg.. så det vil ikke si at selv om du har sex med en som har hatt vorter eller herpes, så blir du smittet. sjansen er veldig-veldig liten så lenge personen ikke har utbrudd, MEN den er der hele tiden.. dessverre..

håper fortsatt på flere innlegg, det er godt for meg å få "snakke" om det og høre deres meninger

klem