Hvordan ta vare påforholdet?

[Gjest Gjest]

Jeg har verdens snilleste kjæreste.

Har hatt spiseforstyrrelse i alle år.

Han har søttet meg hele tiden og vi har fått det til å fungere ganske greit. Har prøvd div hjelp men nå har legen min sagt at jeg bare må vente til jeg kommer over det.

Selvom jeg aldri har vært kjempe syk så påvirker det hele livet mitt.

Problemet er at vi er så vant til dette mønstret at jeg/vi ikke kommer ut av det. Kjæresten min har vært bekymret over meg så lenge nå at han får en mer 'omsorgs-rolle'. Sex-livet sliter også pga min dårlige selvtilitt. Vi er rett og slett mer venner enn kjærester.

Vil jo gjerne være kjærester men det er liksom unaturlig selvom vi er utrolig glad i hverandre.

Er det noen som har vært/er i lignende situasjon? Hvordan løser dere dette?

Jeg klarer heller ikke å føle meg forelsket selvom jeg tror jeg er det/vil være det!

Vet noen om dette kommer av spiseforstyrrelsen eller er det fordi det ikke er mer igjen i forholdet?

Vil så utrolig gjerne ta godt vare på kjæresten min, men trenger noen gode råd for jeg har kjørt meg helt fast

Vil ikke slite ut min kjære for ser jo at han blir trist på grunn av det hele også.

Ønsker at vi skal ha en fremtid sammen men da må jeg endre meg...

Hvordan tok dere vare på forholdet?

Hva gjorde du?

[Gjest reer]

Tror det kan være vanskelig å komme ut av mønsteret sammen for å være helt ærlig. Kanskje dere skal prøve litt tid fra hverandre? Se om dere savner hverandre? Kjenne på om dere er bare venner eller kjærester? Ofte kan kjæresteforhold gå over i bare vennskap, særlig når det er masse problemer involvert som hos dere. Rollen hans blir jo da mer støtte og terapi som kanskje mer likner på en vennerolle.

Tror dere må finne ut om dere bare skal være venner, eller om dere skal fortsette å være kjærester. Kan kanskje være enklere for deg å starte på nytt med ny gutt sånn at du kommer ut av mønsteret dere har fått.

[Gjest Narnia]

Jeg har også hatt spiseforstyrrelser i mange år, og det påvirker i stor grad forholdet til kjæresten. Vi har det bra sammen, gjør koselige ting og alt sånt, men likevel er jeg fortsatt veldig "låst" når det gjelder enkelte ting, som i hovedsak angår mat. Har også dårlig selvtillit som kommer og går - den ene dagen er jeg høyt oppe og vi koser og klemmer som bare det, men den neste kan jeg føle meg feit og ekkel og tåler ikke at han rører meg... Opplever det egentlig som en "lettelse" å ha kjæreste/samboer, da min dårlige samvittighet overfor ham får meg til å gjøre ting jeg aldri hadde hatt motivasjon til å gjort alene.

Vi får forholdet til å fungere ved å møtes på halvveien; jeg må tvinge meg til å bryte barrierer, mens han av og til bare må akseptere at jeg er litt vanskelig å ha med å gjøre.

Det eneste rådet jeg kan gi deg er at du må tørre å bryte ut av gamle, inngrodde tankemønstre. Finn på noe sammen, hvor dere fokuserer på hverandre, og ikke ditt vanskelige forhold til mat og kropp. Lykke til!

[Gjest Gjest]

Tusen takk for svar.

Jeg er nok også redd for at det ikke går ann å bryte et slik gammelt mønster sammen, men vil prøve en stund til..

Kanskje det er slik at alle forhold går mer over til et vennskap med tid og stunder?