jeg har kuttet ut så mange venner

[Gjest emma25]

jeg har opp igjennom flere år kuttet ut så mange venninner.

hovedgrunnene har vært at de fleste er tvers igjennom falske. dette har fått meg til å lure.. er jenter bare falske?

for meg har det virket som om jenter nesten ikke unner sine venninner godt.

så mye falskhet og baksnakking. og når de baksnakker andre, baksnakker de nok meg også.

i løpet av 5 år har jeg kuttet ut 4 "venninner" og nå lurer jeg på om jeg skal kutte ut enda ei.

hvorfor møter jeg så mange som ikke vil meg godt? jeg er lei av å møte misunnelige og falske "venninner.

jeg har nesten mistet troen på vennskap i mellom det samme kjønn. går det ikke ann?????

[Gjest Gjest]

Ikke vet jeg, du kan selvsagt ha vært uheldig og kanskje litt naiv når du møter folk. Er dette barndoms/ungdomsveninner, eller folk du har møtt i voksen alder?

Min erfaring er at jeg etter hvert har hatt nokså lite til felles med endel barndomsvenner, så kontakten har blitt mindre over tid. Men jeg har med hånden på hjertet aldri hatt behov for å kutte ut noen av dem på grunn av falskhet og at jeg ikke kan stole på dem. I voksen alder er jeg nok nokså "treg" til å få venner, men har likevel fått noen veldig gode venninner i løpet av årene. Dette er folk jeg har nokså mye felles med, og som jeg vet jeg kan stole på. Av den enkle grunn at de aldri snakker stygt om andre heller, og at de er seg selv fra starten av. Vi har ofte ikke så mye kontakt gjennom året fordi vi bor spredt, men det er lett å ta opp tråden igjen.

Så jada, det finnes masse reale og fine jenter. Men man skal ha litt flaks for å møte på dem. Dessuten tenker jeg at når man har hatt behov for å kutte ut mange venner KAN det være et tegn på at det er en selv som må prøve å forandre seg. Jeg har ei tante som har kuttet ut ALLE vennene sine gjennom livet - fordi hun ikke klarer å be om unnskyldning eller tilgi andre for diverse småkrangler o.l, ikke fordi det er noe galt med vennene hennes bestandig...

[Gjest Gjest]

(men altså, kutt ut de som baksnakker, det er jeg enig med deg i, det er ikke noe galt med deg om du ikke vil omgåes dem)

[Buster]

Nå er jeg i feilt forum for å kaste stein (glasshus), men med fare for å tråkke noen på tærne her så må jeg helt ærlig innrømme at kvinner, damer og jenter har en mye lavere terskel for å snakke skitt om sine venner enn menn. Jeg vet ikke hvorfor det er slik, men har opplevd veldig mange ganger at jenter jeg kjenner betror seg med alt mulig til en venninne, og da mener jeg ALT mulig. Hva skjer så når de blir litt uvenner eller noe slikt for en periode. Jo de kaster mest mulig skitt bak den andres rygg. Til vanlig er det prinsippet med å snakke best med sistemann som gjelder for damer, noe som må være helt forferdelig da man egentlig aldri kan stole på noen.

Det er noe som heter at dine beste venner kan fort bli dine verste uvenner og motsatt. Så en grei regel er å alltid holde folk på litt avstand og ikke utdype absolutt alt om seg selv. Det er også en grunn for at kvinner ikke har noe problem med å ligge med en venninnes type, mens dette ligger langt dypere hos menn.

Dette gjelder selvfølgelig ikke alle, men jeg har selv sett så pass mye av dette at jeg har ryggdekning for å si det som er sagt her nå.

[Gjest Gjest]

... og forresten så har jeg nylig kuttet ut ei venninne, den første jeg tror jeg har kuttet kontant ut. Jeg hadde faktisk ikke trodd det skulle bli nødvendig å avslutte hele vennskapet, og det skyldtes ikke falskhet i hvert fall, mest at ting ble veldig skeivt fordelt etter hvert og at det ikke kostet henne noe å beskylde meg for sårende ting fordi hun setter seg selv og sine problemer foran hensynet til andre. Hun beskyldte meg forresten også for å være falsk fordi jeg ble sint på henne for dette - fordi hun ikke ser SIN rolle i det (men da hadde jeg også såret henne etterpå, da, så det meste er vel lov når man blir sint). Blir litt matt av folk uten selvinnsikt. Angrer ikke på at vennskapet er avsluttet, selv om det hadde vært fint å beholde de positive sidene ved det...

[hjertesukka]

Det er noe som heter at dine beste venner kan fort bli dine verste uvenner og motsatt. Så en grei regel er å alltid holde folk på litt avstand og ikke utdype absolutt alt om seg selv. Det er også en grunn for at kvinner ikke har noe problem med å ligge med en venninnes type, mens dette ligger langt dypere hos menn.

Må bare si meg helt enig i denne. Har gjennom et relativt langt liv lært at man skal ikke fortelle absolutt alt om seg selv, uansett. Det KAN i verste fall blir brukt mot deg senere. Nå mener jeg ikke at man skal gå rundt og legge bånd på seg selv og ikke være åpen og ærlig, men alt med måte gjelder her også. Og ja, jeg har opplevd venninners sjalusi og misunnelse i fleng, spesielt når det kommer til menn. Akkuratt det er et minefelt som man må trå veldig forsiktig på.

Jeg har også kuttet ut venninner som ikke har vært lojale, og der "hyggen og nytten" har vært enveis. Og dette finner man som regel ut når det kommer en mann inn i bildet. Jeg kan tåle mye fra ei venninne sålenge hun ikke baksnakker meg til min nye flamme, noe jeg har opplevd flere ganger. Men det sier jo mest om vedkommende.

[ZIBRA]

Jeg har også kuttet ut 2 veninner.

De hang jeg mest sammen med av alle, men plutselig begynte de snakke masse dritt om hverandre og om meg. ( bak min rygg )

Men de fortalte meg hva den andre sagt.

( bare det å si det til meg ser jeg ikke poengen i )

Kuttet ut ganske så kjappt, gidder rett o slett ikke...

Synes det er meget rart når de snakker så mye dritt om hverandre, til meg, og neste dag henger sammen som inget hendt.

FALSKHET mener jeg om det.

Det kjipe er att vi er en liten gjeng og kjæresten min er veldig god venn med min exveninnes mann.

Så det blir rart når vi støter på hverandre...

Endret 22. juni 2006 av ZIBRA

[Gjest gjest1]

Jeg har og kuttet ut venninner fordi de viser seg å være baksnakkende, falske og/eller helt ustabile og ikke bryr seg om andre.

Tror det går like greit uten dem, jeg Enkelte folk vokser man bare fra.

[Gjest Miloine]

Tenk litt på dette!

Det kommer ikke mye ut av en hønseræv før de begynner å kakle

Baksnakking er sjeletermitter, og eter både den som baktaler og den som blir baktalt!

Å snakke stygt om andre er en form for uærlig ros av oss selv.

---------------------------------------------------------------------------

Venner er som solen - de sprer lys og varme!

Din sanne venn, er den som vet alt om deg og likevel holder av deg.

-----------------------------------------------------------------------------

Sånne "venner" du snakker om TS - de snur du ryggen til og kutter ut!

Nettop DU fortjener bedre enn dette!

[Gjest Gjest_pia_*]

skjønner deg veldig godt jeg, har vært igjennom den "mølla" opptil flere ganger og begynte å lure på meg selv hvorfor jeg alltid ender opp med sånne dårlige venninner. Eller hva er det som er så dårlig med meg at jeg blir behandlet dårlig av andre jenter??!!!

alle vil jo ha venninner ikke sant og det er lov å prøve å bli kjent med andre jenter for så å finne ut at hun egentlig ikke egner seg som en venninne likevel. Sånn er det bare.

det tar faktisk tid å finne og få gode venner rundt seg!

viktigste er at du selv skal trives i selskapet!

[Gjest gjest1]

Har også kuttet ut venninner. På ungdomskolen baksnakket nesten alle hverandre (om de som ikke var tilstede).

En gang vi stod og snakket, kom en i klassen som nettopp hadde blitt pratet dritt om. Selvfølgelig var alle hyggelige mot henne, og fant en annen å prate om.

Jeg gikk, men de fikk en kommentar: "Nå må jeg stikke, men dere kan gjerne prate dritt bak ryggen på meg for det gjør meg ingenting".

Vet at de fleste har vokst det av seg nå, men er ikke sikker.

Det er sjelden jeg møter gamle klassevenninner, og jeg vet hvem jeg kan stole på. Andre er jeg mer usikker på.

Når det gjelder at kvinner legger seg ned med venninners menn, så er vel årsaken at menn kan bli avslørt og mørbanket, mens kvinner skjuler det i skadefryd... vet ikke, jeg har ikke ligget med venninners menn og er ikke fristet til det heller.

Har opplevd det motsatte, og det vennskapet endte, men jeg er ikke bitter på henne for hun fikk servert en versjon av den jeg var sammen med, og jeg tror henne. Han var "ettersøkt" her i byen og da jeg kom tilbake etter noen måneder, kom alle til meg og spurte hvor han var pga. at han skyldte de penger.

Han skyldte penger til meg også, men venninna mi fikk han til å betale meg. Jeg prøvde å få til vennskapet igjen, men hun virket sjalu (men hadde nettopp født og virket ustabil...) og sa at "vi like godt kunne gå og legge oss og få det overstått". Det var fordi jeg røyka en blås på han.

Livet er ikke greit. Jeg savner henne, men jeg vet ikke om jeg kan stole på henne mer. Nå bor vi ikke så langt fra hverandre, og hun har bedt meg komme på besøk. Kanskje jeg gjør det, har hørt av andre at hun har forandret seg til det bedre. (men de kjente ikke henne på samme måte som meg, vi vokste nærmest opp sammen)

Tillit som blir brutt, er vanskelig å bygge opp igjen.

[Nita]

Nå er ikke jeg helt "bestevenninne-typen", men har et par gode venninner som jeg kan være meg selv sammen med. Når det gjelder intime betroelser, så sier jeg aldri noe til noen, som jeg ikke kan stå for i det offentlige rom....."tankene mine får du aldri-prinsippet"

At jenter sånn i sin alminnelighet skal være mer troløse og baktalende enn gutter..vel, tror ikke det stemmer. Poenget er at mens vi jenter er mest verbal, er gutta ofte mer handlingspreget, så derfor får nok deres "mobbing" en litt annen karakter, ikke bedre nødvendigvis, bare annerledes.

Når dette er sagt så tror jeg TS gjør lurt i å kutte ut "venner" man ikke kan stole på, jeg tror slike mennesker stjeler ens energi

[Azi]

Jeg har kuttet ut 2 venner. Ei barndomsvennine. Men det var mest pga vi vokste i fra hverandre. Og det var ingen baksnakning eller noe. Det var egentlig kjempe synd at vi kuttet kontakten pga det. Jeg ser jo nå idag at vi kunne jo vel hatt kontakt selvom vi ville to forskjellige ting i en periode.

Men nr 2 ble jeg bare kjent med på nettet og i løpet av ca 2 års tid. Siste halvåret fikk vi godkontakt! Men det ble til kjemep stygg uvennskap pga noe som jeg ser på det nå idag bagatel og barnslighet.

Men jeg har vokst og lært av det og det er en avslutta kapitell i mitt liv og jeg tenker heller ikke noe særlig på henne lenger. Har hørt av noen, dem sier hun virker bitter. Men jeg orker ikke å bry meg lenger av hva andre måtte ha hørt!

TS, Alle jenter er nok ikke falsk. Du har sikkert vært maks uheldig!

[Gjest emma25]

Ikke vet jeg, du kan selvsagt ha vært uheldig og kanskje litt naiv når du møter folk. Er dette barndoms/ungdomsveninner, eller folk du har møtt i voksen alder?

Min erfaring er at jeg etter hvert har hatt nokså lite til felles med endel barndomsvenner, så kontakten har blitt mindre over tid. Men jeg har med hånden på hjertet aldri hatt behov for å kutte ut noen av dem på grunn av falskhet og at jeg ikke kan stole på dem. I voksen alder er jeg nok nokså "treg" til å få venner, men har likevel fått noen veldig gode venninner i løpet av årene. Dette er folk jeg har nokså mye felles med, og som jeg vet jeg kan stole på. Av den enkle grunn at de aldri snakker stygt om andre heller, og at de er seg selv fra starten av. Vi har ofte ikke så mye kontakt gjennom året fordi vi bor spredt, men det er lett å ta opp tråden igjen.

Så jada, det finnes masse reale og fine jenter. Men man skal ha litt flaks for å møte på dem. Dessuten tenker jeg at når man har hatt behov for å kutte ut mange venner KAN det være et tegn på at det er en selv som må prøve å forandre seg. Jeg har ei tante som har kuttet ut ALLE vennene sine gjennom livet - fordi hun ikke klarer å be om unnskyldning eller tilgi andre for diverse småkrangler o.l, ikke fordi det er noe galt med vennene hennes bestandig...

←

Den første kjente jeg i fra ungdomsskolen. Vi vokste nok i fra hverandre men hun var veldig glatt.

Hun andre jeg kuttet ut ble jeg også kjent med på ungdomsskolen. Hun hadde såpass psykiske problemer at hun var slem rett og slett og veldig falsk.

Så er det to bestevenninner som oppførste seg som 15åringer. De to var bestisser og ingen andre. Baksnakkingen foregikk på full guffe og om ALLE. Begynte til slutt å lure på hva dem sa om meg. Disse møtte jeg på vgs.

Så er det nå den femte venninnen min som jeg ble kjent med for tå år siden.

Hun er to år ungre enn meg. Hun er "glatt" og jeg føler at hun ikke unner meg lykke, kjærlighet, ting... ikke noe egentlig.

Hun snakker vel stort sett KUn om seg selv og er totalt blottet så fort jeg åpner munnen og forteller noe.

Hun har en tendens til å rakke ned på meg hvis vi møter guttevenner på f.es vorsspiel i sammen for å få meg til å se dum ut foran dem.

Hun er som sagt 2 år yngre enn meg men allikevel så innmari falsk og umoden. Hun snakker også mye stygt om folk.

Gjør jeg rett i å kutte henne ut?

Jeg har tenkt tanken selv. At det kan være JEG som er problemet. Vel, jeg er ingen typisk "jentejente". Jeg snakker ikke dritt og jeg må ikke fikse på håret annenhvert minutt og jeg liker mer "dype" samtaler enn overfladisk pjatt om hvilken gutt som er bra/fin osv osv osv...

Håper på å finne meg venner i voksenalder.

jeg har fortsatt tre GODE venninner igjen da. en barndomsvenninne og to jeg har blitt kjent med i de siste årene, men allikevel føler jeg at jeg på nytt og på nytt møter så mange personer som er feil for meg.

[Gjest emma25]

skjønner deg veldig godt jeg, har vært igjennom den "mølla" opptil flere ganger og begynte å lure på meg selv hvorfor jeg alltid ender opp med sånne dårlige venninner. Eller hva er det som er så dårlig med meg at jeg blir behandlet dårlig av andre jenter??!!!

alle vil jo ha venninner ikke sant og det er lov å prøve å bli kjent med andre jenter for så å finne ut at hun egentlig ikke egner seg som en venninne likevel. Sånn er det bare.

det tar faktisk tid å finne og få gode venner rundt seg!

viktigste er at du selv skal trives i selskapet!

←

Ja. Det er slitsomt og ikke minst trist.

jeg vet at jeg har feil som alle andre har, men jeg vet at jeg er veldig lojal og snill.

Jeg unner venninner godt og ser ikke på dem som "konkurrenter". jeg har inntrykk av at mange av mine gamle "venninner" så på meg som en konkurrent. Alt ble til et race" og det var utrolig slitsomt. samtidig som "konkurransen" i fra deres side foregikk følte jeg at jeg ble rakket ned på samtidig.

jeg har aldri gjort sånn. ikke min stil.

jeg har tenkt at jeg kanskje er for snill og kan gjøre meg lett å tråkke på fordi jeg ikke sier i fra før jeg har blitt mektig lei og da er jeg ikke til å rikke uansett.

Jeg blir også behandlet dårlig av andre jenter. Muligens fordi jeg er for snill innimellom.

Men skal jeg bli som dem? Det vil jeg jo ikke.

[Gjest emma25]

Må bare si meg helt enig i denne. Har gjennom et relativt langt liv lært at man skal ikke fortelle absolutt alt om seg selv, uansett. Det KAN i verste fall blir brukt mot deg senere. Nå mener jeg ikke at man skal gå rundt og legge bånd på seg selv og ikke være åpen og ærlig, men alt med måte gjelder her også. Og ja, jeg har opplevd venninners sjalusi og misunnelse i fleng, spesielt når det kommer til menn. Akkuratt det er et minefelt som man må trå veldig forsiktig på.

Jeg har også kuttet ut venninner som ikke har vært lojale, og der "hyggen og nytten" har vært enveis. Og dette finner man som regel ut når det kommer en mann inn i bildet. Jeg kan tåle mye fra ei venninne sålenge hun ikke baksnakker meg til min nye flamme, noe jeg har opplevd flere ganger. Men det sier jo mest om vedkommende.

←

Først vil jeg si. tak for svar i fra dere alle. takk for fine ord Miloline.

hjertesukka: Ja det er merkelig. hvordan vi jenter kan være i mot hverandre.

misunnelse og ikke unne hverandre f.eks kjærlighet.

jeg har aldri tenkt sånn og har aldri snakket stygt om en venninne til flammen hennes. det er å gå langt over streken.

alle jenter snakker nok litt, men jeg er aldri slem i mine ord.

jeg er ikke så åpen nå lenger. mye av grunnen er nok fordi jeg har brent meg på "vennskap".

Min siste venninne som jeg vurderer å kutte ut har det for seg å drite meg ut foran menn.

Jeg forstår ikke at hun har samvittighet til det.

hvis jeg betror meg litt til henne om en sak så kan hun ofte komme med forslag som hun vet vil gjøre problemet mitt verre (utspekulert). hvorfor gjør en venn sånt????

[Snasen]

Jeg unner venninner godt og ser ikke på dem som "konkurrenter". jeg har inntrykk av at mange av mine gamle "venninner" så på meg som en konkurrent. Alt ble til et race" og det var utrolig slitsomt. samtidig som "konkurransen" i fra deres side foregikk følte jeg at jeg ble rakket ned på samtidig.

jeg har aldri gjort sånn. ikke min stil.

jeg har tenkt at jeg kanskje er for snill og kan gjøre meg lett å tråkke på fordi jeg ikke sier i fra før jeg har blitt mektig lei og da er jeg ikke til å rikke uansett.

Men skal jeg bli som dem? Det vil jeg jo ikke.

←

Jeg opplever også ofte konurransekjør i fra andre jenter.

Jenter er sånn (jeg er ikke sånn). Ser de for eksempel en positiv egenskap ved deg vil de tilintetgjøre den. De hater det. :hår:

Jeg er nesten litt redd jenter for jeg vet hvor jævlige vi/de kan være.

Heldigvis har jeg nå noen gode venninner som jeg vet jeg kan stole på, og til andre bekjente passer jeg på og ikke si for mye.

Nei, du skal ikke bli som dem. Ta heller lærdom av deres typiske jente-tankegang og tenk at du ikke vil være sånn.

[Gjest Miloine]

Først vil jeg si. tak for svar i fra dere alle. takk for fine ord Miloline.

←

Ta dem med deg du!

[Gjest Gjest]

Jeg har tenkt tanken selv. At det kan være JEG som er problemet. Vel, jeg er ingen typisk "jentejente". Jeg snakker ikke dritt og jeg må ikke fikse på håret annenhvert minutt og jeg liker mer "dype" samtaler enn overfladisk pjatt om hvilken gutt som er bra/fin osv osv osv... 

←

Det var meg du siterte. Jeg tror ikke du er problemet fordi du er "vanskelig", altså, eller unaturlig kravstor (jeg har ei eksvenninne som er litt sånn - som ikke stoler på noen, men synes det er noe "feil" med andre, ikke seg selv). De venninnene du beskriver høres ikke noe hyggelige ut. Venner bør unne hverandre godt. Jeg gleder meg i hvert fall på andres vegne, og de på mine. Har aldri hørt de nærmeste vennene mine baksnakke andre heller.

Om du har et "problem" må det kanskje (?) være at du knytter deg til noen slike folk, men det er jo ikke sånn at du "forjener" det. Visse typer mennesker har lett for å finne seg vennlige og snuille folk å omgåes, for da kan de heres uimotsagt... Kanskje du er "for snill" i startfasen.... Selv er jeg flink til å skygge banen tidlig om det er folk som virker falske eller troende til å dolke andre i ryggen... Mulig jeg skygger unna for fort noen ganger, jeg har i hvert fall ikke fått mange gode venner, men jeg har noen jeg stoler fullt og helt på.

[Hu i Svingen]

Jeg ser litt annerledes på dette enn de fleste av dere. Mine venn(inn)er må gjerne snakke om meg når jeg ikke er til stede. Om det ikke bare er positive ting ved meg de snakker om, så har jeg i det minste bidratt med litt av dagens underholdning.

Forskjellen oppstår når folk virkelig ikke liker en, men det merker man jo ganske fort, og da er det ingen grunn til å bruke tid på dem.

Jeg vet at noen av mine venner baksnakker meg, men jeg vet også at de er glade i meg og setter pris på meg, og da kan de snakke i vei for min del.