endelig fått hjelp

[Gjest motorrypa]

det har vært en laaang prosess som har tatt meg mange år, men en måneds tid før jeg ble gravid, klarte jeg endelig å ta motet til meg å få hjelp for depresjonene mine.

da jeg ble gravid valgte jeg i samråd med legen å avslutte behandlingen sånn inntil videre.

det har vært forfærdelig mye som har skjedd i svangerskapet mitt. alt fra brudd med barnefaren til sykdom og at han har fått seg ny dame.

det siste fikk jeg vite for ei uke siden.

det var det siste som skulle til for å vippe meg helt fullstendig av pinna.

fikk mildt sagt sammenbrudd til de grader.

å når man begynner å bli redd for seg sjøl å hva man finner på så er det på høy tid å få professjonell hjelp.

i går morges etter at jeg stod opp. så ringte jeg rett til legen min, men ble bare satt på tilbake ringings lista. å da han ikke ringe tilbake i løpet av dagen så toppet ting seg så vanvittig.

å jeg klarte bare ikke mere.

til tross for at ting har vært mye usikkert med meg å eksen min så føler jeg at nettop han er den jeg kan prate med når det gjelder depresjon.

for vi har tross alt vært igjennom endel ting før ilag.

så etter en laang laang samtale med han så klarte jeg endelig å ta opp telefon røret å ringe til akutten.

jeg sa det som det var. å det viste seg at min fastlege var på jobbb der helt tilfeldig. så jeg kom inn relativt med en gang.

det er en vanskelig avgjørelse å ta. når det gjelder hvorvidt man skal begynne på antidepressive medisiner i svangerskapet.

men det skal jo ikke gå på livet løs heller.

merker jo også at lillinge i magen ikke har det bra når jeg er så på felgen som det jeg er.

å i hele går kjente jeg ikke ett eneste konkret spark fra han.

det var bare uroligheter i hele går.

akkurat som om han viste hva som foregikk.

det var en ekkel følelse å vite at ungen min ikke har det bra han heller.

jeg har fått sove medisin for ei uke.

å for første gang på aldri så lenge har jeg sovet uten at det har vært et helt arbeidsstykke.

har også hatt det mye bedre idag. både jeg å lillingen.

har ikke hentet ut antidepressiva enda. tenkte jeg skulle gjøre det i mårn. men jeg gruer meg til å begynne på den.

fordi jeg ikke liker å ta noe som helst som kan påvirke ungen min.

så dette er vel en gla melding fra meg det da.

det er så ufattelig godt å få overstått den biten som gjelder å spørre andre om hjelp.

noen synes kanskje at jeg er rar som velger å begynne på medisiner i svangerskapet som kan påvirke ungen min.

men det er ikke en avgjørelse jeg tar lett på.

åsså er det heldigvis ikke så mange uker til ungen min skal komme ut så da blir det lettere både for meg og han.

håper ( og tror) at han kommer før tida. så egentlig så tror jeg bare at jeg har to tre uker igjen.

[Gjest Kinga]

Godt å høre at du har det bedre nå!

Klem,

Vibeke

[Kleopatra]

Ja, du har ikke hatt det lett. Jeg har lest de fleste av dine innlegg og jeg har mange ganger blitt forbannet på menn som ikke tar ansvar og ikke stiller opp når det virkelig gjelder :evil:

Det er aldri dumt å få hjelp med ting man sliter med og noen ganger må medisiner til, selv om man ikke ønsker det. Jeg går selv på antidepressive medisiner, eller dvs. jeg har ikke tatt de på noen dager - vil se hvordan jeg klarer meg uten. Vil jo heller ikke stappe i meg noe som går rett til ungen. Men, som legen min sa, det er det minste av to onder. Selv om de helst ikke vil at jeg skal ta de , så skjønner de at jeg må ha de. Men som sagt: skal prøve å holde meg unna nå og se hvordan det går.

Når man har vært sammen med noen over lengre tid, så kjenner man hverandre rimelig godt og føler at man kan snakke om alt til hverandre. Men er ikke han en grunn til at du føler det slik? Da er det bedre å snakke med noen som er "utenforstående". Jeg har selv måttet gått til det skrittet å få hjelp, men det er virkelig det lureste jeg har gjort. Tross alt er de eksperter på sitt felt.

Lykke til iallefall. Syns du er tøff jeg! Stå på!

Kleopatra (11+3)

[Ann Forup]

Tillykke med en nats søvn :D , glæder mig til jeg kan få sovet ud også uden at vogne med mavesyeren i munden suk men men jeg overlever sidder op og sover *S*

stort klem fra mig