min samboer og lillesøster

[Gjest jenny25]

Jeg bor med min lillesøster. Hun og jeg deler en tre-rommer.

Men, min lillesøster som jeg er så glad i sliter litt med psykiske problemer.

Hun suger ut all min energi. Dette gjør hun i form ved å snakke, snakke og snakke. Analysere, prate om detaljer, klage over at hun ikke har en gutt å ha sex med (ja, og dette alt for ofte), fortelle om ting til hver minste detalj, hun lar meg sjeldent komme til ordet, og hvis jeg gjør er hun TOTALT uinterrisert.

greia er at ja, jeg kan flytte, men dette er snakk om lillesøsteren min.

hun sliter som nevnt med angst og jeg har bitt meg merke i en del ting i det året vi har bodd i sammen at hun ljuger om det meste.

hun har også en tendens til å fortelle om f.eks ting som har skjedd i livet hennes ved å overdrive hendelsene til de grader.

altså, alt hun gjør eller kommer borti er UTROLIG fasinerende, gøy, morsot eller veeeeeldig spesielt.

hvis jeg der i mot blir med henne på noe av disse morsomhetene så skjer det svært lite spennende i grunn.

lyvingen skjer ofte. blandt annet at hun skyldte mammaen vår penger og sa hun hadde satt de inn men ringte meg i desperasjon og måtte ha konto nr til mamma fordi hun hadde løyet. lurer da på hva hun lyver til meg om?

Hun drikker seg full opp til 4 ganger i uken og drar med seg nye gutter hjem for et ligg alt for ofte.

ikke at jeg har noe med hvem hun ligger med men drikkingen, lyvingen og måten hun suger ut all energien i fra meg på er til å bli sliten og bekymret av.

hva er galt med henne og er det NOE jeg kan gjøre????

hilsen desperat storesøster.

[razmatazz]

Jeg ville flyttet for lengst! Kanskje du kan være en bedre støttespiller for henne hvis dere får litt avstand og ikke snakker sammen like ofte? Virker ikke som om du kan hjelpe henne noe særlig med problemene hennes sånn som det er nå, når du bare går og irriterer deg over henne/ bekymrer deg.

[Gjest Chantal]

Jeg ville også ha flyttet for lengst. Nei, jeg vet ikke hvor gammel lille søsteren din er da, men hvis hun er over 18 må hun få lov til å leve livet sitt som hun vil.

Allikevel forstår jeg at det kan være utrolig kjipt så lenge du bor med henne.

Jeg har selv bodd i kollektiv og vet hvor slitsomt det kan være enten psykiske problemer eller ei.

Har du prøvd å snakke med henne om dette da?

[Gjest *storesøster*]

Min lillesøster har vært slik i nærmere 20 år nå. Jeg har forgjeves ventet på at hun skulle bli voksen. Jeg har aldri bodd med henne etter at vi ble voksne, men tro meg: jeg har virkelig prøvd å hjelpe henne. Til ingen nytte. Hun endte opp med å beskylde meg for å være den som har ødelagt livet hennes, mer eller mindre.

Sett grenser, still krav, og slutt å stille opp - det er det eneste rådet jeg kan gi deg. Min søster er veldig flink til å prate for seg, men jeg har etterhvert sagt at jeg d**** i hva hun sier, jeg er mer opptatt av hva hun faktisk gjør. Å drikke i uka, ha masse ons, lyve for deg og familien - mer enn nok ting til at du kan stille krav, og ikke minst: forklare hvorfor du vil bo for deg selv. Still krav om skikkelig oppførsel fra henne hvis du skal ha noe med henne å gjøre.

Alternativet er som du sier: hun suger all energien ut av deg, og så er det du som ender opp med problemene.