Har du gale øyne?

[Gjest gjest1]

Satt og tenkte på dette nå. Om jeg finner et mønster som gjentar seg på veggen e.l. slipper ikke øynene mine unna og se dobbelt på disse. Om det er fler gjentakelser ser jeg de bare doblere og doblere helt til veggen er på nesetippen min!

http://www.swisswuff.ch/cpg/albums/userpic...ile-pattern.jpg

Ca som denne her.

En annen uvane disse fjollete øyne har, er å se opp i hjørnet når jeg sitter inne i et rom. Ser jeg lenge nok, ser det plutselig ut som formen er vrengt, og det hjørnet som før gikk innover er nå en kube.

Er det noen andre som deler disse skavanker? Kanskje det bare er et resultat etter 3 år på formgivning..

[Gjest Gjest]

Jeg jobber som tegner, men har aldri vært særlig god på mønstre. Kanskje du har talenter her (selv om det høres litt slitsomt ut også..)? Noen ser mønstre mye tydeligere enn andre, og ser mønstre i "alt mulig". Det har nok med komposisjonssans o.l å gjøre.

Jeg opplever ellers noe liknende når jeg går i skogen eller et annet sted med mye planter på bakken - da går jeg og stirrer på alle blader, former, blomster, moser og alt sånt. Det styrer gjerne tempoet på turen, og er sikkert til irritasjon for de som går sammen med meg. Men det er så mye fint...

Ellers regner jeg selvsagt med du har kuttet ned på morotobakken. Den kan også forsterke sånne ting. Samboern min røykte mye før jeg ble kjent med han, og var særdeles opptatt av mønsteret i et teppe på veggen

[Gjest Gjesta]

Kjenner meg igjen der ja.. Det er nok fordi vi stirrer ekstra lenge fordi vi er så fascinerte..

[Gjest gjest1]

Jeg jobber som tegner, men har aldri vært særlig god på mønstre. Kanskje du har talenter her (selv om det høres litt slitsomt ut også..)? Noen ser mønstre mye tydeligere enn andre, og ser mønstre i "alt mulig". Det har nok med komposisjonssans o.l å gjøre.

Jeg opplever ellers noe liknende når jeg går i skogen eller et annet sted med mye planter på bakken - da går jeg og stirrer på alle blader, former, blomster, moser og alt sånt. Det styrer gjerne tempoet på turen, og er sikkert til irritasjon for de som går sammen med meg. Men det er så mye fint...

Ellers regner jeg selvsagt med du har kuttet ned på morotobakken. Den kan også forsterke sånne ting. Samboern min røykte mye før jeg ble kjent med han, og var særdeles opptatt av mønsteret i et teppe på veggen

←

Jeg blir gal av organiske former, er bare rette og geometriske jeg får stirren på. Selv om jeg liker best å tegne organisk, hater geometri

Kjenner igjen din sambos opptagenhet, ja. Jeg så et helt samfunn i teppet til en kamerat av meg, pluss en skjelettmann med skidress som sto bak et gjerde og ventet på to nonner som kommer nedover i en gate i et maleri han hadde på veggen. Det var helt abstrakt det bildet, betydde ikke noe. Men det trenger ikke ha noe med røyking å gjøre engang, jeg har alltid sett rare ting fordi jeg stirrer og øynene lurer meg til å tro det er et ordentlig bilde der. Så klarer jeg aldri å se det abstrakte i bildet mer.

[Gjest Virvel]

Kjenner meg så godt igjen! Jeg ser mønstre i absolutt alt, det skal bare en bitteliten skygge til på en ellers glatt og ensfarget vegg... I høst var det et tre i hagen til naboen hvor jeg helt tydelig så en mann til hest i løvet, og han så så ufattelig skummel ut, spesielt når det regnet og blåste slik at det rusket litt i grenene. :hår: Hodet til hesten gled også litt over i et ulvehode, en slags varulv-hest liksom. Fikk helt noia en kveld jeg satt og leste skummel bok, måtte trekke for gardinene til slutt og gå i et annet rom.

Og det der med å plutselig se 3D i gjentakende mønstre, det er jeg også fæl til. Bilen til bestefaren min har sånne små prikker i taket innvendig, og hvis jeg stirrer lenge nok på det kommer det helt ned på nesetippen som Towelie sier. Det var underholdning nok for meg på lange bilturer da jeg var liten.

Se 3D her, hvis du klarer.

Endret 22. juni 2006 av Virvel

[Gjest Frk Åberg]

Og det der med å plutselig se 3D i gjentakende mønstre, det er jeg også fæl til. Bilen til bestefaren min har sånne små prikker i taket innvendig, og hvis jeg stirrer lenge nok på det kommer det helt ned på nesetippen som Towelie sier. Det var underholdning nok for meg på lange bilturer da jeg var liten.

←

Så rart du skulle si det der med prikkene i taket på bilen. Det holdt jeg også på med da jeg var liten. Jeg blir også veldig opptatt av sånne mønstre. Tror jeg kan være litt slitsom å prate med hvis jeg får øye på noe sånt (distrahert). Det er som de gjentakende mønstrene kommer mot deg, som dere sier.

Litt på siden, men jeg har også alltid drevet og prøvd å finne midten mellom ting. Kan bli veldig opptatt av å finne hva som er akkurat halvveis mellom to flekker på en vekk f.eks. Blir så lett opphengt i sånt, og kan være helt døv for hva som foregår rundt meg mens jeg holder på med dette.

[Gjest Virvel]

Litt på siden, men jeg har også alltid drevet og prøvd å finne midten mellom ting. Kan bli veldig opptatt av å finne hva som er akkurat halvveis mellom to flekker på en vekk f.eks. Blir så lett opphengt i sånt, og kan være helt døv for hva som foregår rundt meg mens jeg holder på med dette.

←

JA!!

[Gjest StoreSky]

Jaggu er ikke nitt hjørne en kube også!!! fasinerende....

Finne midten, finne gyldne snitt gjør jeg stadig...

Telle rader og rekker og "dele" de opp i like delere (feks tak-plater, gitter, etc)

Blir tussete av bilder/lamper som henger skjevt!!!

Og det finnes mønster i vanlig strie-vegg, garantert!!

Der lys lager former og mønstre blir jeg aldeles betatt av -i Barcelona finnet et kunstmuseum (moderne museum?) som ganger og hallen er helt glatt og hvit, mangle vinkler og hjørner, med store vinduer. Ble totalt fasinert av at "hvitt ikke alltid er hvitt" - de andre i klassen synes jeg var helt ko-ko, eneste var kunstlæreren min som var enig..

[Gjest gjest1]

Kjenner meg så godt igjen! Jeg ser mønstre i absolutt alt, det skal bare en bitteliten skygge til på en ellers glatt og ensfarget vegg... I høst var det et tre i hagen til naboen hvor jeg helt tydelig så en mann til hest i løvet, og han så så ufattelig skummel ut, spesielt når det regnet og blåste slik at det rusket litt i grenene. :hår: Hodet til hesten gled også litt over i et ulvehode, en slags varulv-hest liksom. Fikk helt noia en kveld jeg satt og leste skummel bok, måtte trekke for gardinene til slutt og gå i et annet rom.

Og det der med å plutselig se 3D i gjentakende mønstre, det er jeg også fæl til. Bilen til bestefaren min har sånne små prikker i taket innvendig, og hvis jeg stirrer lenge nok på det kommer det helt ned på nesetippen som Towelie sier. Det var underholdning nok for meg på lange bilturer da jeg var liten.

Se 3D her, hvis du klarer.

←

Åh snakker om dem, klarer noen andre å se dem anti-3D? At det går innover istedenfor utover? Jeg reversererhele dobbeltseingen slik at de krysse motsatt og fortere på en måte. Da kan jeg se dobbelt på enda lengre avstand, som to fjell tilogmed! Hoho! Og stjerner!