reising

[Gjest singel!]

Jeg har ett lite "problem" som jeg godt kunne tenke meg noen meninger om:

Jeg er alenemamma til ei jente på 15 mnd. Pappaen bor 40/50(litt usikker på hvor langt det egentlig er) mil unna. Vi har akkurat flyttet til hjemplassen min, pga av at pappaen flyttet og da hadde jeg ikke nettverk der jeg bodde.

Jeg har foreslått for pappaen at han kan ha samvær med jenta hjemme i min leilighet uten meg tilstede, fordi jeg ikke vil at jenta skal reise så langt i tilegg til at hun er urolig etter samvær med pappaen fordi de kanskje ikke har det forholdet jeg skulle ønske de hadde.(det var en laaaaaaaang setning, men be patience)

Jeg har sagt at jeg ikke vil sende/reise med henne før hun nærmer seg tre år, og at pappaen må komme hit til da, med unntak av ferier. Samværet skulle helst ha vært annenhver helg, men pappaen vil ha bare en gang i mnd sikkert pga av avstanden.(noe jeg skjønner veldig godt)

Hva synes dere er forsvarlig i forhold til når jeg kan sende barnet dit?vet at hun ikke kan reise alene før hun er 5 med fly, så jeg må jo da bli med. Ta hensyn til at hun er 15 mnd og litt utrygg på pappaen sin(hans rolle er vel mer en morsom onkel som dukker opp innimellom.)Vi bodde sammen med pappaen til hun var tre mnd, og han dro bort en mnd rett etter bruddet og har hatt samvær med meg tilstedet til februar i år, etter det har vi prøvd med en overnatting annenhver helg helt til han flyttet i mars. Etter denne overnattinga var jenta urolig og begynte å våkne om natta og ble veldig klengete på meg.(kort forklart)Etter at han flyttet har det vært sporadisk kontakt, noen hele helger som jeg følte meg tvunget til å la han ha henne pga av bråk fra familien hans(jeg kan være ganske så ettergivende ) selv om jeg så at jenta ikke hadde så godt av det.

[Gjest Gjesta]

hvis du mener at datteren din ikke har godt av å være sammen med faren av en eller annen grunn så skylder du henne å holde henne unna.

[Gjest singel!]

hvis du mener at datteren din ikke har godt av å være sammen med faren av en eller annen grunn så skylder du henne å holde henne unna.

←

Nei,jeg tror ikke datteren min har godt av å være uten pappaen sin.Men situasjonen er sånn at vi bor langt unna hverandre, så jeg lurer på hva som er forsvarlig i forhold til henne. Jeg vil at de skal få ett godt forhold der hun er trygg på han slik at hun senere kan være hos han oftere og lengre. Men er det da rett at han kommer hit eller er det rett å sende henne til han?Det er vel det jeg lurer mest på egentlig....

[Bronce]

Jenta er for liten til å få et skikkelig forhold til faren med samvær 1 gang pr mnd, derfor råder jeg deg til å stå på kravene om at han har henne i sine vante omgivelser. Hvis hun skal til sin far på samvær bør du være tilstede, kanskje dere kan reise til han en gang i måneden og så kommer han til dere en gang i måneden? Slik vil datteren deres bli kjent med pappaen fortere - og bli trygg slik at hun kan være alene hos han på samvær. Kan hende er hun trygg FØR hun er 3 år

Jeg synes du setter datteren din i fokus, det er kjempeviktig at hun får kjenne sin far, det er naturlig at et så lite barn reagerer i en slik situasjon, det er ikke sikkert at det har noe med fars måte å være på. Barn i alle aldre reagerer ofte negativtpå samvær, især i begynnelsen - til de er blitt vante og trygge. Du kan sammenligne det med å begynne i barnehage - noen trenger lang tilvenning - andre ikke - men som regel har det ingenting med personalet å gjøre - og det ender som regel godt

Lykke til

[Gjest singel!]

Jeg regner med at hun er helt fin når hun er til pappaen og jeg regner også med at han er flink med henne.Men reksjonene hennes kommer når hun er tilbake, så det har ingenting med hvordan pappaen er å gjøre, men det faktum at han er ikke pappa på fulltid og hun kjenner ham ikke som pappa...Hun sier jo ikke pappa til han engang.Så du har nok rett i det du sier når det ikke har med fars måte å være på. Men hvordan få pappaen til å skjønne dette er også ett problem da.Han tror jeg mener at han er en dårlig pappa(ja,ja,i forhold til der hvor foreldrene bor sammen og på engasjementet hans så er han vel ikke 100%), men det er ikke det som jeg bryr meg om.Tanken er at hun skal få ett tryggt og godt forhold til han så det blir bedre enn det er nå. Men han har vanskelig for å forstå dette...Vet ikke helt åssen jeg skal forklare det til han heller etter at jeg har prøvd det i en god tid nå...