internett hjemme for 8 åringens lekser ?

[Gjest Gjest]

og den uheldige gutten. Der diskuteres det mellom slagene hva skolen forventer at foreldrene skal stille opp med. Vi må ikke ha klokke på ungene, de får fargeblyanter, kun bøker i et fag resten opptrykk, noen får også bruke internett på skolen hvis de er tidlig ferdig med alle oppgavene.

Vi har også fått lenker til noen nyttige matte- og norsksider som ungene kan gå inn på. Men det står aldri i lekseplanen at de skal utforske på nettet. Det er sånn jeg oppfordrer ungene til selv...

Hvordan er det hos dere - for mye av det gode eller forlite ?

[Thomasine]

Hmmm... :klø:

For å være helt ærlig skjønte jeg ikke egentlig hva du spurte etter...

For mye eller for lite av det gode hva? :klø:

[Gjest gjest1]

For mye eller for lite forventninger/krav fra skolen om hva "heimen" skal stille opp med?

Vi har ikke krav fra skolen om klokke, det henger klokker overalt på skolen.Det er ikke lov med tusjer, og vi må sørge for innholdet i penalet samt kalkulator. Internett blir flittig brukt på skolen, de fleste klasserommene har datamaskiner samt at skolen har eget datarom. Ved proskjekter blir elevene oppfordret til å finne stoff fra alternative kilder, som bøker, internett, artikler osv. Og det som jeg synes er veldig flott; ungene må oppgi kilde for stoffet de finner.

Det er selvfølgelig en fordel med internett hjemme, men det er ikke et uttalt krav fra skolen. Men i praksis vil elever som ikke har tilgang på nett hjemme ha litt problemer med å få utført deler av hjemmeleksene. I tillegg går mye av kommunikasjonen i klassen via mail/MSN.

Ungene har bøker i alle fag, og får i tillegg mye stensiler. Vi må sørge for permer til å ha de i samt hjelpe ungene med å holde orden, det blir mye papir i løpet av ett år.

Det blir det et par ganger i året sendt ut forespørsel om noen av foreldrene kan være behjelpelig med ulike oppgaver ; f.eks tove-kurs, strikkeopplæring, spikking , filmlaging,matkurs eller dans/musikk. Slikt blir gjerne lagt i forbindelse med arbeidsuker hvor ungene jobber sammen i grupper på tvers av trinnene som avsluttes med Åpen Dag.

Ellers er det "pliktig" oppmøte og bidrag på 17.mai, hvor inntektene fra arrangementet går til FAU. Ikke hysterisk artig å koke kaffe og stå i lykkehjulboden år etter år, men helt greit å gjøre. Så har man ihvertfall gjort sin plikt...

Ved turer må ungene ha med seg litt penger, men det er aldri snakk om mer enn 30-50 kr.

For mye eller for lite av det gode? Tja, er stort sett fornøyd med tilbudet på skolen. Ungene trives og lærer masse,det er et trygt og ivaretagende miljø og skolen er særdeles flinke til å ta tak i eventuelle problemer mellom ungene.

[Diktern]

Jeg synes ikke noe om dette at foreldrene/hjemmet tillegges større betydning mht. lekser. De som har de mest ressurssterke foreldra, med høy utdanning og god internetttilgang, som gjør det best på skolen. Barna som ikke har disse godene, blir taperne, til tross for at de ikke er mindre intelligente enn barna fra rikere familier.

[Gjest Gjest_ts]

Hvordan er det hos dere - for mye av det gode eller forlite ?

←

Beklager , burde hatt med hermeteikn rundt det gode. Noen foreldre kan oppleve skolens krav som for høye, mens andre ser på det som et gode.

Eksempelvis at skolen oppfordrer til bruk av internett og pc ser jeg på som et udelt gode. Det er vanlige verktøy i min arbeidsdag og i studiene, og kommer mer og mer i de tradisjonelle yrkesfagene. Jo tidligere barna lærer seg dette jo bedre synes jeg det er. Skolen her jeg bor henger muligens litt etter, kravene ikke er så høye som de burde vært. Altså for lite av en god ting. Andre vil sikkert synes det motsatte, eller at forholdene er annerledes for deres barn i deres skoler.

[Gjest Gjesta]

Jeg synes ikke noe om dette at foreldrene/hjemmet tillegges større betydning mht. lekser. De som har de mest ressurssterke foreldra, med høy utdanning og god internetttilgang, som gjør det best på skolen. Barna som ikke har disse godene, blir taperne, til tross for at de ikke er mindre intelligente enn barna fra rikere familier.

←

helt enig.

[Gjest Gjest]

Tror ikke helt på at det er de med mest ressurser som gjør det best på skolen. Det er jo veldig varierende. Gikk i klasse med en akademikersønn en gang og han var veldig fomlete på mange områder - ikke så bra i ballspill akkurat og motorikk har jo betydning for hvordan man lærer.

Hvis foreldre som har anledning kan følge opp ungene sine, hva gjør det ?

Lærere vil få mer tid til de som trenger de mest. I tillegg gi de som kan ting og gjør leksene sine den riktige tilbakemeldingen - anerkjennelse for de de har fått til på egen hånd, ikke undervisning en gang til for ting de allerede har fått med seg.

Jeg er ikke rik, men prøver alltid å gi ungene mulighet til å bruke sine evner på ting de liker godt og mestrer. Det koster ofte ingenting, annet enn litt tid og oppmerksomhet. Det tror jeg de fleste har råd til

[Gjest Gjest]

Jeg er enig i at ikke læreren bør legge stor vekt på oppgaver som ikke alle har muligheten til å utføre hjemme, for eksempel å bruke internett. Kjempefint med foreldre som tar initiativ selv, men skolen bør ikke underbygge forskjellene i hjemmene.

[Gjest Gjest]

Tror ikke helt på at det er de med mest ressurser som gjør det best på skolen. Det er jo veldig varierende. Gikk i klasse med en akademikersønn en gang og han var veldig fomlete på mange områder - ikke så bra i ballspill akkurat og motorikk har jo betydning for hvordan man lærer.

←

Jeg er ganske sikker på at de mest ressurssterke gjør det bedre i gjennomsnitt. (Ressurssterke som i god oppfølging hjemme- ikke nødvendigvis mye penger.)

[Gjest Gjesta]

Jeg er enig i at ikke læreren bør legge stor vekt på oppgaver som ikke alle har muligheten til å utføre hjemme, for eksempel å bruke internett. Kjempefint med foreldre som tar initiativ selv, men skolen bør ikke underbygge forskjellene i hjemmene.

←

Lærerne har ikke så mye de skulle ha sagt, de følger de bøkene skolen / kommunen har pålagt dem å følge. Problemet er jo at nettoppgavene ofte står i skolebøkene.

[Gjest Gjest]

Jeg synes ikke noe om dette at foreldrene/hjemmet tillegges større betydning mht. lekser. De som har de mest ressurssterke foreldra, med høy utdanning og god internetttilgang, som gjør det best på skolen. Barna som ikke har disse godene, blir taperne, til tross for at de ikke er mindre intelligente enn barna fra rikere familier.

←

Hva mener du med ressurssterke foreldre?

Med en sønn med store lærevansker, og uten tilstrekkelige ressurser på skolen, har mye av ansvaret for guttens læring/oppfølging falt på oss foreldre.

(i samarbeid med skolen)

Vi (foreldrene) har styrt leksemengden og hvilke fag som må prioriteres når.

Vi har vært dem som i 7 år har sittet ved siden av gutten en time hver dag mens han har gjort leksene.

Vi har vært dem som har trøstet og oppmuntret når resultatet av veldig hardt arbeid ikke har gitt det resultatet han håpet på...

HAN har vært den som har jobbet vettet av seg, som aldri har gitt opp, og som har sett at hardt arbeid lønner seg.

Uten denne oppfølgingen hjemmefra hadde gutten vært en "skoletaper" (stryk) i de fleste fag, men takket være det gode samarbeidet mellom skole og hjem så kan han nå vise til "gjennomsnittskarakter" i nesten alle fag.

Vi er kjempestolte av ham!!!

Den største ressursen vi har å gi ham er TID, oppmuntring, støtte og hjelp. Dette er noe alle forldre kan gi sine barn uansett økonomisk situasjon og hvilken utdannelse de har.

Det å si at barn med foreldre uten høy utdanning og med dårlig råd, har "ressurssvake foreldre" blir en ansvarsfraskrivelse.

[Gjest allium]

Jeg har også stusset litt på dette.

Var på et foreldremøte der vi brukte halvannen time på å diskutere om det var riktig av foreldrene å betale 120 kroner for en blokkfløyte. Kravet om internett og epost-adresse hjemme gikk bare rett igjennom... Hva koster egentlig mest?

[Gjest Gjest]

Lærerne har ikke så mye de skulle ha sagt, de følger de bøkene skolen / kommunen har pålagt dem å følge. Problemet er jo at nettoppgavene ofte står i skolebøkene.

←

Læreren legger jo opp undervisningen etter læreplanene. Bøkene er bare hjelpmidler. (Må ikke nødvendigvis gjøre alt som står i boka.) Uansett kan nettoppgaver tilrettelegges slik at det kan gjøres på skolen, slik at alle har muligheten til å gjøre dem uavhengig av foreldrenes økonomi.

Jeg har også stusset litt på dette.

Var på et foreldremøte der vi brukte halvannen time på å diskutere om det var riktig av foreldrene å betale 120 kroner for en blokkfløyte.  Kravet om internett og epost-adresse hjemme gikk bare rett igjennom... Hva koster egentlig mest?

←

Grunnskolen skal være gratis- foreldre skal ikke betale noe, verken blokkføyte eller internett hjemme.

[Gjest Gjest]

Den største ressursen vi har å gi ham er TID, oppmuntring, støtte og hjelp.  Dette er noe alle forldre kan gi sine barn uansett økonomisk situasjon og hvilken utdannelse de har. 

Det å si at barn med foreldre uten høy utdanning og med dårlig råd, har "ressurssvake foreldre" blir en ansvarsfraskrivelse.

←

Jeg er enig i at å si at foreldre med dårlig råd og lite utdanning er ressurssvake blir feil. Men det er ikke til å stikke under en stol at dersom barna får oppfølging hjemme, og i tillegg kommer fra velstående og utdannede familier, kommer de bedre ut enn de som kommer fra fattigere og mindre utdannede hjem.

[Gjest allium]

Grunnskolen skal være gratis- foreldre skal ikke betale noe, verken blokkføyte eller internett hjemme.

←

Vet det. Det jeg synes var rart, var at foreldrene håndhevet dette prinsippet beinhardt når det gjaldt en blokkfløyte til 120 kroner, men overså det glatt når det gjaldt internett.

[Diktern]

Jeg er enig i at å si at foreldre med dårlig råd og lite utdanning er ressurssvake blir feil. Men det er ikke til å stikke under en stol at dersom barna får oppfølging hjemme, og i tillegg kommer fra velstående og utdannede familier, kommer de bedre ut enn de som kommer fra fattigere og mindre utdannede hjem.

←

Når jeg skreiv ressurssterke, mente jeg ikke nødvendigvis rike. Det er mange vanlige folk som gir barna masse hjelp osv. Men det er nok lettere når man har mye penger, til å kjøpe datamaskin til ungene osv, pluss at foreldra med høyere utdannelse kan gi bedre faglig hjelp hvis det blir avanserte greier (noe det ser ut til å blir etterhvert).

[Gjest Gjest]

Jeg er enig i at å si at foreldre med dårlig råd og lite utdanning er ressurssvake blir feil. Men det er ikke til å stikke under en stol at dersom barna får oppfølging hjemme, og i tillegg kommer fra velstående og utdannede familier, kommer de bedre ut enn de som kommer fra fattigere og mindre utdannede hjem.

←

Selvfølgelig har du rett i dette, men på den andre siden, det er dessverre ikke alltid slik at utdannelse og penger= god oppfølging.

Som du sikkert så, så var mitt innlegg et svar til en som mente at hjemmet ikke burde ha ansvar for å følge opp barnas lekser, fordi dette forfordelte enkelte av elevene. (de med ressurssvake foreldre uten internett og penger...)

Dette mener jeg er direkte feil! En ting er definisjonen på "ressurssterk", men også fordi vi alltid tar utgangspunkt i at "de ressurssterke" alltid prioriterer riktig, dette stemmer ikke alltid med virkeligheten.

Jeg kjenner "velstående" (de er ikke rike, men har så de klarer seg), relativt høyt utdannede familier som er veldig opptatte av "det korrekte". De setter av tid i sin travle hverdag til å være sammen med barna, men den "kvalitetstiden" de tilbringer sammen skal foregå på aktiviteter, og da helst ute i naturen, på ski, eller på tur i fjellet.

De tar seg ikke tid til å sette seg ned med barna når de gjør leksene ("dette er skolens ansvar"), og når barnet "feiler" på skolen, så er det selvfølgelig lærernes problem.

Så kan vi ta den "fattige", arbeidsledige alenemoren (en stereotyp sådann), som ble mor som 17 åring, og som ikke har utdannelse utover u.skolen.

-hun har ikke utdannelsen, men hun vet at hun kan ta med barnet sitt på biblioteket, hvor barnet kan finne svar på alle spørsmål mor ikke kan hjelpe med.

-hun setter seg ned med barnet hver dag, hjelper til der hun kan, ser gjennom leksene, retter og holder seg oppdatert om barnets skolehverdag.

hvilket barn har de mest ressurssterke foreldrene?

Det barnet som har en uutdannet fattig mor som gjør det beste hun kan, eller det barnet som har travelt opptatte foreldre som overlater all læring til skolen?

Hva hjelper det med penger og internett når det ikke er noe der som kan hjelpe en med leksene?

Jeg er klar over at dette er satt på spissen, siden jeg har trukket fram (selvopplevde) enkeltepisoder, men dette er skolehverdagen for mange.

Utdannelse og penger hjelper ikke om en ikke tar seg TID, og dette er som sagt en ressurs alle foreldre kan gi sine barn!

Så det å si at det å gi foreldre delansvar for barnas skolegang (lekser) forfordeler de svakeste foreldrene/elevene blir ikke rett!

[Diktern]

Jeg synes i alle fall at det skal være skolen, og bare skolen, som har ansvaret for at barna lærer, slik at alle kan ha tilnærma like muligheter til å lære. Dvs. vekk med leksene.

[Gjest Gjest]

Jeg synes i alle fall at det skal være skolen, og bare skolen, som har ansvaret for at barna lærer, slik at alle kan ha tilnærma like muligheter til å lære. Dvs. vekk med leksene.

←

Dette er jeg ikke enig i, men det blir utenom diskusjonen.

[Gjest Gjest]

Jeg synes i alle fall at det skal være skolen, og bare skolen, som har ansvaret for at barna lærer, slik at alle kan ha tilnærma like muligheter til å lære. Dvs. vekk med leksene.

←

Da får vi bare være enige om å være uenige

Jeg vet med sikkerhet at om skolen hadde hatt "eneansvar" for min sønns læring, så hadde muligheten for at han skulle bli "skoletaper" ikke bare vært en mulighet, men også en sannsynlighet. De "har ikke de ressursene som behøves for å gi ham samme "muligheter for læring" som resten av klassen (uten hans lærevansker)".

(Dette er skolens egne ord)

Siden jeg ønsker at sønnen vår skal ha de samme mulighetene som de som ikke har lærevansker, og dermed minimere sannsynligheten for at han kan ende opp som en "skoletaper", så har han (og lærerne hans) behov for min hjelp, og om dette betyr at vi må gjøre en ekstra innsats her hjemme, ja så er dette noe jeg velger å prioritere.

Dette betyr ikke at han får en ekstra fordel i forhold til sine klassekamerater, heller tvert i mot, dette utjevner "handikapet" han sliter med, og som han jobber så hardt for å overvinne.