Gjest Pia, 35 Skrevet 20. juni 2006 #1 Skrevet 20. juni 2006 Kan man leve et fullverdig godt liv selv om man ikke kommer overens med sin mor? Eller sine foreldre, for den saks skyld... Har selv forsøkt og forsøkt, men det er til ingen nytte. Vi har ingen kjemi. Alt blir kunstig. Vi har ikke noen felles plattform, ingeting å snakke om, får ikke noe igjen for besøkene. Røtter er fint, men hva når røttene er dårlige? Hva mener dere? Bør man holde på og bevare røttene for enhver pris, eller kan man kutte med god samvittighet?
Duracell Skrevet 20. juni 2006 #3 Skrevet 20. juni 2006 Men hvordan i alle dager kutter man med familie? Man vil jo gjerne ha dem der, er min erfaring. Men fy søren så vanskelig det kan være til tider!
Gjest gjest1 Skrevet 20. juni 2006 #4 Skrevet 20. juni 2006 Man kan alltids kutte, men det kan jo være greit å holde det åpent for nå og da en gang i bland? Er jo familien det dreier seg om, kanskje barna dine (om du har eller kommer til å få) kanskje vil ha litt bestemor-bestefar kontakt?
hustufta Skrevet 20. juni 2006 #5 Skrevet 20. juni 2006 Greit å kutte hvis man kan. Jeg har ei mor jeg kan godt klare meg uten, men da mister jeg jo kontakten med pappa og det er jo noe jeg ikke vil...
Gjest Gjest Skrevet 20. juni 2006 #6 Skrevet 20. juni 2006 Ikke kutt all kontakt! Det anbefales svært sjeldens fra profesjonelt hold. Det går jo an å sees sjelden istedenfor. Et kort hver jul, i det minste
Titti72 Skrevet 20. juni 2006 #7 Skrevet 20. juni 2006 Jeg har kuttet ut min far. Jeg ringer aldri til han, eller ringer tilbake, og omsider tok han hintet. Ikke noe problem for meg det Jeg tenker litt sånn at hadde det vært en kompis så hadde vi aldri giddi å møtes hvorfor skal man tvinge seg til å ha kontakt bare fordi de er av samme blod?
Gjest Thalassa Skrevet 20. juni 2006 #8 Skrevet 20. juni 2006 ja jeg kommer overens, men noen ganger blir jeg jææ.... forbanna. Har oppdaget at de ikke er så perfekte som jeg trodde de var, faktisk ganske barnslige av og til i diskusjoner o.l! Altså ikke så forskjellig fra meg, men dog.. de skal oppføre seg voksent, de er jo tross alt foreldre!
Duracell Skrevet 20. juni 2006 #9 Skrevet 20. juni 2006 Jeg har kuttet ut min far. Jeg ringer aldri til han, eller ringer tilbake, og omsider tok han hintet. Ikke noe problem for meg det Jeg tenker litt sånn at hadde det vært en kompis så hadde vi aldri giddi å møtes hvorfor skal man tvinge seg til å ha kontakt bare fordi de er av samme blod? ← Men prater du ikke med ham i det hele tatt? Ikke til jul eller bursdag eller noenting? Jeg forstår ikke hvordan sånn går an, jeg...
Titti72 Skrevet 20. juni 2006 #10 Skrevet 20. juni 2006 Men prater du ikke med ham i det hele tatt? Ikke til jul eller bursdag eller noenting? Jeg forstår ikke hvordan sånn går an, jeg... ← Han ringte sist gang for 3 år siden. Om kvelden, og prøvde å gi meg dårlig samvittighet fordi jeg ikke brydde meg om han. Han får aldri hilsner fra meg, jeg snakker med tante men spør ikke etter han, jeg er på besøk i nærheten 1 gang i året men vet ikke hvor han bor. Han har sett sitt barnebarn 2 ganger. 1. gang når hun var nyfødt. 2. gang når han flyttet til hjemlandet sitt og skulle "ta farvel". Jer tenker på han kanskje 1 gang pr. år og det er det. Jeg har hatt en stefar fra jeg gikk i 7. klasse og han er den jeg ser på som en farsfigur.
Duracell Skrevet 20. juni 2006 #11 Skrevet 20. juni 2006 Han ringte sist gang for 3 år siden. Om kvelden, og prøvde å gi meg dårlig samvittighet fordi jeg ikke brydde meg om han. Han får aldri hilsner fra meg, jeg snakker med tante men spør ikke etter han, jeg er på besøk i nærheten 1 gang i året men vet ikke hvor han bor. Han har sett sitt barnebarn 2 ganger. 1. gang når hun var nyfødt. 2. gang når han flyttet til hjemlandet sitt og skulle "ta farvel". Jer tenker på han kanskje 1 gang pr. år og det er det. Jeg har hatt en stefar fra jeg gikk i 7. klasse og han er den jeg ser på som en farsfigur. ← Ja hvis du har en annen farsfigur så forstår jeg det bedre! Da har man liksom ikke noe å savne, for du har jo en farsfigur likevel
Titti72 Skrevet 20. juni 2006 #12 Skrevet 20. juni 2006 Ja hvis du har en annen farsfigur så forstår jeg det bedre! Da har man liksom ikke noe å savne, for du har jo en farsfigur likevel ← Jeg bodde med stefar i 2,5 år og det var en koselig tid. Jeg flyttet tidlig hjemmeifra, oghan kom ofte og sjekket at jeg hadde mat, ga meg penger og ba meg huske middagen på søndagene hos mamma. Han er en bra mann!!
Duracell Skrevet 20. juni 2006 #13 Skrevet 20. juni 2006 Jeg bodde med stefar i 2,5 år og det var en koselig tid. Jeg flyttet tidlig hjemmeifra, oghan kom ofte og sjekket at jeg hadde mat, ga meg penger og ba meg huske middagen på søndagene hos mamma. Han er en bra mann!! ← Mine eldre søsken har en biologisk far de aldri tar kontakt med, er vel litt samme greia.. Nei personlig så har jeg til tider stress foreldre, men ikke å stress at jeg kutter dem ut.
Titti72 Skrevet 20. juni 2006 #14 Skrevet 20. juni 2006 Faren min er en alkoholisert idiot. Han har alltid hatet unger, så hvorfor han har 3 stk. har han aldri skjønt (iflg. han selv!).
Gjest Gjest Skrevet 20. juni 2006 #15 Skrevet 20. juni 2006 Men prater du ikke med ham i det hele tatt? Ikke til jul eller bursdag eller noenting? Jeg forstår ikke hvordan sånn går an, jeg... ← Når man har blitt mishandlet som liten, middels og stor, er det ikke så vanskelig å bare rett og slett ikke gidde å ta kontakt. Men når man får barn og samvittigheten kommer bankende på døra - og sender et julekort og inviterer til ytterligere kontakt - og ikke hører noe, så vet jeg at jeg gjorde riktig. Selv om det gjør vondt, spesielt for barna som mister en besteforelder.
Gjest Grønn Frosk Skrevet 20. juni 2006 #16 Skrevet 20. juni 2006 Men prater du ikke med ham i det hele tatt? Ikke til jul eller bursdag eller noenting? Jeg forstår ikke hvordan sånn går an, jeg... ← Som oftest når man faktisk kutter ut familiemedlemmer er det svært gode grunner bak. Det er ikke noe som er gjort over natta, men en veloverveid prosess fordi man rett og slett ikke kan utsette seg selv for den smerten møte/kontakten med familiemedlemmet medfører. Man har lov til å ta hensyn til seg selv i slike situasjoner, og noen ganger er da eneste mulighet og holde ut på, ved å ikke ha kontakt.
Gjest Grønn Frosk Skrevet 20. juni 2006 #17 Skrevet 20. juni 2006 Glemte å skrive at jeg selv har godt kontakt med min mor, men lite til ingen kontakt med min far. Jeg føler ikke at det er noe galt med livet mitt nå, men hadde vanskelig når jeg følte meg forpliktet til å ha kontakt med min far. Som jeg har skrevet ovenfor, så kan man noen ganger få det mye bedre ved å ikke ha kontakt.
Gjest Gjest Skrevet 20. juni 2006 #18 Skrevet 20. juni 2006 Har et overflatisk forhold til moren min, på overflaten er alt greit, under er det masse rot. mange usagte ord, som vi bare overser, later som om alt er fint
Gjest gjesta Skrevet 20. juni 2006 #19 Skrevet 20. juni 2006 Jeg for min del hadde aldri klart kutte ut foreldrene mine, vil ikke anfebale noen å gjøre det heller bortsett fra de har lblitt utsatt for noe vondt... trenger ikke prate med de hele tiden, noen ganger har jeg masse å si noen ganger blir alt litt kunstig og til og med ekkelt. Men de er de første jeg ringer til når jeg er glad, lei meg, forbanna osv... utrolig godt å ha dem der selv om kjemien ikke er der hele tiden. kanskje blir den borte en stund også, men kommer nok igjen
asterix Skrevet 20. juni 2006 #20 Skrevet 20. juni 2006 Jeg kuttet all kontakt med moren min for flere år siden. Smarteste jeg har gjort noen gang. Skulle bare ha gjort det mye tidligere...
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå