Gjest gjest1 Skrevet 20. juni 2006 #21 Skrevet 20. juni 2006 I vår familie har vi ingen tradisjon for kremasjon, men jeg tror kanskje jeg vil det. Ligge i jorda og råtne, uff. Har sett for mye på csi.
Arkana Skrevet 20. juni 2006 #22 Skrevet 20. juni 2006 Synd at du ser det sånn. Moren min døde for 4 år siden og vi søskenene var veldig glad for at hun hadde sagt en gang at hun ville kremeres. Da var det så greit for oss å ordne i stand begravelsen. Jeg vil også kremeres og det vet gudskjelov familien min. ← Enig med deg. Da Pappa døde satte vi veldig pris på at Mamma og ham faktisk hadde snakket litt om hvordan de ønsket at begravelsene sine skulle være og om de ville begraves eller kremeres o.l. Det føltes faktisk godt å vite at det vi gjorde var det han selv hadde ønsket, selv om jeg vet at når han er død så har det egentlig ingen betydning hvordan det foregår.
Gjest Gjest Skrevet 21. juni 2006 #24 Skrevet 21. juni 2006 For meg blir det akkurat det samme. Jeg kommer til å si til familien at de kan bestemme det. Da blir det også lettere i forhold til deres følelser. Hvis de har spesielle følelser mot begravelse så kan de velge kremasjon, hvis de har spesielle følelser mot kremasjon så kan de velge begravelse. Helt greit.
mee mee Skrevet 21. juni 2006 #25 Skrevet 21. juni 2006 jeg vil bli begravd.. for av jorden kom jeg og av jorden skal jeg bli.. noe slikt.. men jeg orker ikke tanken på å brenne et menneske, død eller ikke død
Gjest Miloine Skrevet 21. juni 2006 #26 Skrevet 21. juni 2006 I vår familie har vi ingen tradisjon for kremasjon, men jeg tror kanskje jeg vil det. Ligge i jorda og råtne, uff. Har sett for mye på csi. ← Det har nok jeg også, masse larver og biller som kryper inn i deg å snylter på .........ÆSJ, vil ikke tenke på det engang Tror jeg går for kremasjon!
SuperNova Skrevet 21. juni 2006 #27 Skrevet 21. juni 2006 Oj! Den skal vel kanskje ikke på kropp og helse!!? Mod?? *rope* ← Jeg vil også kremeres, hvis jeg får sjansen til å velge. Men jeg kan vel ligge ved siden av min kjære likevel? Er det ikke noe som heter urnenedsettelse? Og aske er jo fin gjødsel, så da gjør jeg litt nytte for meg likevel.
Gjest *Snart medlem* Skrevet 21. juni 2006 #28 Skrevet 21. juni 2006 Først og fremst vil jeg donere organene mine, deretter vil jeg kremeres. Aller helst vil jeg at asken skal spres også.
Cuba Skrevet 21. juni 2006 Forfatter #29 Skrevet 21. juni 2006 Jeg vil også kremeres, hvis jeg får sjansen til å velge. Men jeg kan vel ligge ved siden av min kjære likevel? Er det ikke noe som heter urnenedsettelse? Og aske er jo fin gjødsel, så da gjør jeg litt nytte for meg likevel. ← Åh! Nå kom jeg på noe! Jeg vil at min kjæres og min aske skal blandes!! På den måten er vi sammen med alltid! Da blir vi ETT! Wee!! Det syns jeg var lurt..
Viviwoom Skrevet 21. juni 2006 #31 Skrevet 21. juni 2006 Jeg skal verken begraves eller kremeres før etter at jeg er helt død, og da kan det igrunnen være det samme. Eller kanskje jeg kan insistere på å mumifiseres og bli sittende i stua hjemme hos familien min til evig til. Hehe.
Frøken Freken Skrevet 21. juni 2006 #32 Skrevet 21. juni 2006 Da jeg var liten var jeg fast bestemt på at jeg skulle begraves, farmor ble kremert, og da følte jeg at hun var helt borte. Nå er jeg ikke helt sikker lenger, men på en eller annen måte så føler jeg at begravelse gjør at jeg lever videre på en annen måte. Vet at jeg blir spist av larver osv, men ja. Er smårar, men det er noe jeg har fått for meg. Kan også tenke meg å bli donor, men etter det vil jeg begraves. Den kirkegården jeg vil bli begravd på er på ingen måte full, så den betenkeligheten har jeg ikke.
Gjest Gjest Skrevet 21. juni 2006 #33 Skrevet 21. juni 2006 Jeg skal jo ikke dø før jeg er 97 eller noe, og jeg skal dø mens jeg er på fjelltur. Så selv om jeg egentlig ønsker å være orgnandonor, blir jo det litt vanskelig, siden jeg skal sovne inn mens jeg sitter med ryggen mot en varde og vårsola varmer i ansiktet mitt. Når folk har fått hentet meg ned med helikopter, så skal jeg begraves. Eller kremeres. Er ett fett. Det som er mest praktisk.
Gjest Gjest Skrevet 22. juni 2006 #34 Skrevet 22. juni 2006 jeg vil kremeres, men det er etter at jeg har donert de organene som fortsatt kan brukes (penis ?? )
Saeria Skrevet 22. juni 2006 #35 Skrevet 22. juni 2006 Hvis jeg kan gravlegges i et eget mausoleum, så gjerne det. Ellers er det det samme. Legene kan forsyne seg med hva de vil av evt. brukbare organer og vev.
Klips Skrevet 23. juni 2006 #36 Skrevet 23. juni 2006 Tenker på å registrere meg til organdonasjon, synes egentlig det er tullete at man skal kunne reservere seg mot å redde andre mennesker som kan ha et godt og langt liv. Så jeg må bare få ut fingeren. ← Organdonasjon Her kan du skrive ut kort til lommeboken, utover det er det bare å si fra til de pårørende som gjelder. Jeg har også tenkt å være skikkelig død innen jeg begraves, så da er det rimelig ett fett hva de gjør med meg. Skjønner at det kan være lettere for de pårørende hvis den avdøde selv har laget en plan, så da får jeg vel finne på noe, da.
Gjest 1111 Skrevet 23. juni 2006 #37 Skrevet 23. juni 2006 Jeg har tenkt endel over det, men ikke kommet frem til noe ennå. Heller nok mer mot kremasjon enn å bli begravet, men jeg er likevel usikker.
Gjest Virvel Skrevet 23. juni 2006 #38 Skrevet 23. juni 2006 Jeg vil donere bort det jeg kan av organer, og så kremeres. Det er jo allerede stappfullt på en del kirkegårder (ja det er visst et problem), og jeg ser ingen grunn til at jeg skal ta opp mer plass enn nødvendig etter jeg er borte. ← Akkurat det jeg tenker også.
Gjest gjest1 Skrevet 23. juni 2006 #39 Skrevet 23. juni 2006 Kremeres, hvis jeg blir funnet etter at jeg er død da... Har sagt det til familien, men egentlig kan de gjøre hva de vil bare de ikke gjør det FØR jeg er død... Organdonasjon har jeg også tenkt på, men har ikke somlet meg til det. Hvis jeg har noen brukbare reservedeler igjen, men er ikke syk per i dag. Er ikke medlem i statskirka, så de pårørende får bestemme om de vil ha et gravsted eller spre asken på fjellet eller i havet. Når man er død, er man død og jeg tror man er helt likegyldig til hva pårørerende finner som passelig. Men når vi snakker om det, så skal jeg spørre en i nær slekt hva h*n ønsker. H*n bor i utlandet og en kremasjon vil gjøre det lettere å få en begravelse i Norge. Grunnen til at jeg TØR å spørre om noe så følsomt, er fordi vedkommede er syk og selv har tatt opp temaet, men vi har ikke snakket om evt. kremasjon, kun om kostnader til begravelse og hvor personen IKKE vil bli gravlagt (er bare par plasser det gjelder). Men jeg må vente på en anledning. Sånne ting kan man f.eks. ikke ta over telefon. Regner med at til tross for sykdom så lever h*n lenge ennå.
Gjest Gjest Skrevet 27. juni 2006 #40 Skrevet 27. juni 2006 Jeg vil kremeres, synes egentlig at det er både ekkelt og uhygienisk at man graver ned hele menneskelik rett ned i jorden. (Ja, jeg vet at likene råtner, men likevel...Mener det er en merkelig skikk faktisk, som vil bli mindre vanlig etter hvert, også i Norge. Hvis dere tenker over det, synes ikke dere også at det egentlig er en merkelig skikk? Jeg tror det har å gjøre med at man kanskje mener det er mer respektfult ovenfor døde mennesker at de begraves. Dessuten er det kanskje mer skånsomt ovenfor de etterlatte, fordi kroppen rent praktisk sett fortsatt eksisterer, og overgangen til å leve uten noen dermed ikke virker så stor. En kremasjon er mer endelig og "hurtig" overstått, fra noe helt konkret til "ingenting" omtrent. Hva mener dere?
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå