overflatisk?

[Gjest Gjest_undrende_*]

Hei.

Jeg har ei venninne som er eier til en nydelig hund. Nå ønsker hun seg en til, bare i en annen farge. Er ikke dette utrolig overflatisk? Eller er det normalt å se hunden som et komplement til interiøret?

[Gjest Gjesta]

Jeg vil ikke tro det er vanlig å velge hund etter interiøret... MEN å velge en rase hun har fra før, i en annen farge er da ikke unormalt!?!

Selv har jeg to svarte pusekatter, og det kan være litt vanskelig å se forskjell på de..

Hadde hun bytta ut den hunden hun hadde før fordi den ikke matchet den nye tapeten hadde det vært overflatisk

Endret 20. juni 2006 av Binna

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Hehe.... skjønner poenget ditt. Hun har ikke nevnt noe om tapetene, men heller ikke argumentert med at det blir vanskelig å se forskjell. Mer at hun synes den hunden er fin i en annen farge. Hvis jeg skulle hatt hund ville jeg valgt ut fra personlighet, ikke farge. For meg blir det litt som å ha et barn med lyst hår, og ønske seg et til med mørkt - for det er så fint.

[Gjest Gjesta]

Jo, men hun velger ikke kun ettter utseende når det er den samme rasen hun har fra før? Det er helt vanlig å se på utseende også. De fleste som har hund/ katt velger gjerne en rase/ farge de synes er fin

[Gjest gjest1]

Jeg har hatt både sort/hvit og brun/hvit engelsk setter, og når jeg kjøper valp neste gang skal jeg kjøpe brun og hvit. Det er ikke det viktigste i verden for meg, men jeg synes at brun/hvit er hakket finere (og tricolor er ENDA finere).

Det er ikke for å matche interiøret.

Og hvorfor kan man ikke ha lyshårede barn og ønske at nestemann får brun hår?

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Og hvorfor kan man ikke ha lyshårede barn og ønske at nestemann får brun hår?

Kanskje fordi det ikke spiller den minste rolle så lenge barnet er friskt? Hvis du synes mørke barn er vakre, ville du da sørget for å få en mørkhudet far til barna dine? Hva slags hårfarge eller pelsfarge man har er tross alt kun estetiske ting, og har ingenting å si for hvem man er som person/hund. Jeg er mest opptatt av det indre, derfor kan det kanskje være vanskelig for meg å forstå hva slags betydning det estetiske har for andre.

[Gjest Gjesta]

Kanskje fordi det ikke spiller den minste rolle så lenge barnet er friskt? Hvis du synes mørke barn er vakre, ville du da sørget for å få en mørkhudet far til barna dine? Hva slags hårfarge eller pelsfarge man har er tross alt kun estetiske ting, og har ingenting å si for hvem man er som person/hund. Jeg er mest opptatt av det indre, derfor kan det kanskje være vanskelig for meg å forstå hva slags betydning det estetiske har for andre. 

←

Joda, men når man velger hund så har man utrolig mange valg, det er ikke noe problem å skaffe seg en hund med et godt lynne OG et utseende man liker.

I din venninnes tilfelle så høres det ut som om det er samme rase, i en annen farge? Det ER ganske så praktisk å se forskjell på dyrene sine!

Jeg ville ikke sammenlignet det med barn, det blir litt feil. Lager man et barn får man det man har laget. Skaffer man seg en hund har man et utvalg.

[Gjest gjest1]

Kanskje fordi det ikke spiller den minste rolle så lenge barnet er friskt? Hvis du synes mørke barn er vakre, ville du da sørget for å få en mørkhudet far til barna dine? Hva slags hårfarge eller pelsfarge man har er tross alt kun estetiske ting, og har ingenting å si for hvem man er som person/hund. Jeg er mest opptatt av det indre, derfor kan det kanskje være vanskelig for meg å forstå hva slags betydning det estetiske har for andre. 

←

Selvsagt er det viktigst at barnet er friskt. Men ja, jeg synes mørke barn er pene, og dersom jeg skulle skaffe en sæddonor ville jeg nok gått for en mørk gutt.

Jeg synes det er veldig praktisk å ha forskjellig farge på hundene, og det er jo praktisk for andre også. Når jeg besøker min venninne med to grå katter må jeg spørre hver gang jeg kommer dit hvem som er hvem.

[Gjest Ninakanin]

Jeg har hatt både sort/hvit og brun/hvit engelsk setter, og når jeg kjøper valp neste gang skal jeg kjøpe brun og hvit. Det er ikke det viktigste i verden for meg, men jeg synes at brun/hvit er hakket finere (og tricolor er ENDA finere).

Det er ikke for å matche interiøret.

Og hvorfor kan man ikke ha lyshårede barn og ønske at nestemann får brun hår?

←

Jaaaah jeg vil også haaaaaa

Nei men seriøst, om venninna di vil ha den andre hunden KUN for fargen, da seg jeg poenget ditt.

Men om hun ville ha en hund til uansett, og vil ha en annen farge, så forstår jeg det utmerket godt!

Det er litt av det som er gøy med hund, at i enkelte raser kan man velge

Og å sammenligne med barn blir drøyt, for der velger man ikke, man bare ser hva som kommer ut

[Gjest gjest1]

Føler meg nesten litt slem nå, men da vi valgte ut valp nå så gikk vi litt på utsende. (altså først plukket vi ut 3-4 stykker som hadde den oppførselen som vi tror er rett også ut fra det valgte vi etter utseende)

Blir litt sånn om jeg skulle hatt labrador igjen, så har jeg lyst på brun labrador (de er jo såå flotte!) og da hadde jeg vel dratt og sett på et kull med brune valper.. men det er meg da..

[Ciara]

Jeg fikk først en nydelig katt. Så fikk jeg meg en nydelig katt til av samme rase, men i annen farge. Hvorfor skulle det være overflatisk? Jeg elsker denne katterasen, og det er ikke bare fordi de er vakre, men fordi gemyttet er helt fantastisk. Skjønner ikke hvorfor jeg skulle ha valgt en annen rase når jeg er så glad i denne typen katter. I tillegg har denne rasen en del flotte fargevarianter, og når jeg først skulle ha en katt til, ville jeg selvfølgelig ha den varianten jeg likte best.

[Imax]

Å velge hund kun på eksteriøret er dumt og et dårlig valg.

Å velge farge på hunden dersom hunderasen du har valgt har flere farger å velge mellom er jo helt naturlig. Kjøper du en border collie, kan du ikke velge farge (men kanskje tegning?). Velger du puddel, har du faktisk 4 (godkjente) farger (og enda flere ikke godkjente) å velge mellom, så da er det faktisk et reelt valg å tenke på farge, men selvsagt først etter å ha tatt avgjørelsen om å kjøpe en sånn rase.

Selv tenker jeg at min neste puddel er svart, og da er det ikke fordi jeg er opptatt av eksteriøret, men fordi jeg vil ha puddel igjen, og da har jeg valgmuligheten.

Endret 21. juni 2006 av Imax

[Gjest Gjest]

Hva får deg til å tro at en hund av en annen farge enn den hun har i dag ikke også kan ha de indre kvaliteter hun ønsker av en hund?

Selv hadde jeg mine ønsker når det gjaldt utseende på hunden jeg skulle få, den rasen jeg har får en sjelden gang veldig nydelige (i mine øyne) tegninger, og når valpene til oppdretteren jeg hadde kontaktet kom, dukket det opp EN valp med nøyaktig disse tegningene. Trenger jeg å si at jeg falt pladask? Jeg spurte oppdretteren om hun kunne være så snill å legge av denne valpen til meg, og heldigvis syntes hun det var greit. Nå hadde jeg råflaks siden det viste seg at valpen var perfekt for meg også på alle andre måter, både kjønn og gemytt var akkurat som jeg ville ha, og jeg må innrømme at hadde han vært helt fullstendig feil sånn, hadde jeg sikkert tenkt meg om flere ganger. Men guri, er man forelsket så er man forelsket, og jeg tror ikke det hadde vært lett å si fra seg en så vakker hund.

Ting trenger ikke nødvendigvis å bli helt feil selv om hunden har det utseendet man liker.

[Gjest Gjesta]

når jeg skulle få meg katt, lette jeg kjempe lenge etter en som var i den fargen jeg syns var finest.. syns det er helt naturlig!! finnes så sinnsykt mange å velge mellom at en faktisk står i possisjon til å venge. selvfølgelig må jo personligheten stemme også, det er jo det viktigste, men passer ikke personligheten til kravene kan en jo bare lete vidre!

[Gjest gjest1]

Selvsagt er det viktigst at barnet er friskt. Men ja, jeg synes mørke barn er pene, og dersom jeg skulle skaffe en sæddonor ville jeg nok gått for en mørk gutt.

Jeg synes det er veldig praktisk å ha forskjellig farge på hundene, og det er jo praktisk for andre også. Når jeg besøker min venninne med to grå katter må jeg spørre hver gang jeg kommer dit hvem som er hvem.

←

Men Pulver, er ikke du blond? Da risikerer du jo rødhårede barn...

Tilbake til trådens egentlig tema...

Enkelte raser har flere farger å velge mellom og da velger man selvfølgelig den fargen man selv synes er finest, i tillegg til at man selvfølgelig velger den valpen som ser friskest ut, og ikke den som sitter forskremt og engstelig bakerst i hjørnet...

Da katten min fikk unger i fjor, ønsket jeg at en av dem skulle bli spraglete eller tricolor, fordi moren er sort og faren er kaffe-lattefarget, og det fikk jeg. Henne har jeg beholdt, og det var KUN fordi jeg synes hun ser så herlig ut. (Jeg har også alltid ønsket meg en ganske liiiiten katt, og hun er det også... atskillig mindre enn de andre...)

[Gjest Embla s]

Skjønner hva du mener til en viss grad, hvis det er slik at hun kun går etter "valpen med den peneste fargen". Det viktigste må jo være hundens egenskaper og gemytt! På den andre siden så er det vel ikke noe i veien for å ha ønsker ang eksteriør, så lenge dette ikke overstyrer fulstendig?

[Gjest Gjesta]

Man kan jo risikere å gå glipp av en hund med et herlig gemytt om man kun går etter fargen - men jeg skjønner også at man velger å gå etter farge hvis man har mulighet til det.

Jeg vurderte en stund å skaffe meg en hund, og ett av kriteriene var at den ikke skulle være svart - ikke fordi jeg ikke syns svarte hunder er pene, men siden vi har lyse gulv i store deler av huset så tenkte jeg på at det ville syns veldig godt med svarte hundehår overalt. Jo, kanskje litt overflatisk, men også litt praktisk etter min mening.

Syns det er verre at noen kjøper seg "pyntehunder" til å ha i veska - fordi det er in. DET er overflatisk i mine øyne.

[la Flaca]

Jeg skjønner ikke helt hvordan det går an å reagere på at jenta vil ha en annen farge jeg da. Det er jo en grunn til at mange raser har ulike farger og tegninger å velge mellom...