Jeg har behov for å være litt alene

[Rioja]

Jeg er enebarn, oppvokst sammen med mor som alltid har vært i full jobb. Jeg var såkalt "nøkkelbarn".

Flyttet hjemmefra og bodde alene i 6 år, og er vant med å være mye alene.

Så flyttet jeg sammen min kjære for litt over 3 år siden, vi fikk ei datter for snart to år siden. De siste 2 årene har jeg ALDRI hatt tid for meg selv! Og lite tid året før det også...

Jeg føler et vanvittig behov for å få tid for meg selv. Har prøvd å fått min kjære til å ta med seg datteren vår til besteforeldre ei helg, men uten hell. Han forstår ikke dette. "Du treffer da venninner, og er alene når jeg er borte?" sier han. (Han har en helt annen bakgrunn enn meg, med søsken og hjemmeværende mor...)

For meg blir ikke det å være alene når jeg er sammen med andre. Og selv om jeg har en kveld alene når datteren min sover, så har jeg et ansvar for henne, og kan f.eks. ikke gå meg en tur etc.

Jeg ønsker bare å få han til å forstå uten å bli såret...(jeg elsker han over alt på jord) Men det virker som vi er på helt forskjellig planeter vedr. dette.

Jeg skulle ønske jeg kunne få et døgn i løpet av året helt for meg selv...

Hvordan kan jeg få han til å sette seg inn hvordan jeg føler uten at han blir såret?

[Frøken Freken]

Kanskje du bare skal vise han det du har skrevet her.. Står veldig oversiktlig og greit, og han bør forstå hva du føler etter å ha lest dette.

[Gjest Gjesta]

Jeg er litt som deg, ikke enebarn da, men trenger helt-alene-tid iblant. En gang i året reiser jeg en uke på fjellet helt alene og er bare meg selv. Hvis du ikke får ham til å reise vekk, kan du kanskje selv reise bort en dag eller to? Kanskje har du noen som eier en hytte eller noe du kan låne for en helg?