Er jeg for streng?

[Gjest Chrizzy]

Hei. Gutten min fikk se en halvtime på tv etter vi kom hjem nå. Da jeg skulle lage kveldsmat til han kom jeg på at han kunne få noe han elsket, pølse med brød og en maiskolbe (rester fra tur). Det hender noen ganger at han får spise å se på tv, det er langt fra hver gang dette skjer, som oftest i helger eller spesielle dager.

Jeg ba han skru av tvèn å komme og spise. Han gjorde det ikke og kom ut og satte seg på kjøkkenet, mens han freste å slo i bordet. Jeg ble så irritert siden jeg skulle være ekstra snill med han og enda så reagerte han sånn der. Så jeg sendte han på rommet og han fikk brødskiver til kveldsmat istedenfor.

Det hører kanskje med til historien at han er 7 år, han er verdens snilleste herligste gutt. Men i det siste så har han vist tendenser til å være skikkelig "stygg i kjeften". Jeg er nok redd for at dette kan utvikle seg om jeg ikke passer på. For dette har nok kommet snikende, og jeg har reagert for lite.

Ja, hva synes dere? Mor Dracula som burde skjerpe seg?

Endret 19. juni 2006 av Chrizzy

[liv]

Synes det hørtes ut som en helt grei reaksjon jeg.

[Gjest Gjest1]

Mulig jeg ville gitt en advarsel først, men synes ikke du er hårreisende streng nei.

[Gjest Gjest]

Synes det hørtes ut som en helt grei reaksjon jeg.

←

Ja -og nå er det gjort, så da må du stå for det. Ikke inn og pusekose og be om unnskyldning selv om mammahjertet ditt blør.

[Gjest Embla s]

Jeg syns du var streng. Han kom jo inn på kjøkkenet og satte seg, og jeg syns det er strengt å bli sendt på rommet fordi at han gir uttrykk for frustrasjon, sinne og følelser. Det høres jo ut som om han overreagerte, men det kan jo være ting du ikke vet om (på skolen eller lignende) som frustrerer ham også tar han det ut på denne måten.

[*Emma*]

Det var kanskje strengt m rommet for akkurat den tingen - men jeg kjenner følelsen såååååå godt. Min sønn er også 7 år og jeg kan godt få sånne sure reaksjoner når jeg prøver å vøre extra grei mot han og da er det ikke bare irriterende men ganske sårende også....

[Gjest Chrizzy]

Han fikk maiskolben og brødskiver, men ikke pølse. Vi har et veldig godt og åpent forhold, så jeg tror jeg vet mye om hva som skjer på skolen hans. Men jeg følte meg kanskje litt streng ja...

[Gjest Gjest]

Hvorfor i alle dager må du ha slike strenge regler? Jeg har spist foran tv'en gjennom hele oppveksten, og jeg har klart meg helt fint. Derimot vet jeg om mange barn av kjempestrenge foreldre som det ikke har gått så greit med, siden deres ungdomsopprør har vært mye mer omfattende enn mitt siden jeg ikke hadde så mye å gjøre opprør mot. Men uansett, du overreagerte.

[Gjest Gjesta]

Jeg syns ikke du overreagerte eller var for streng. Sett grenser med god samvittighet!

[Gjest Chrizzy]

Hvorfor i alle dager må du ha slike strenge regler? Jeg har spist foran tv'en gjennom hele oppveksten, og jeg har klart meg helt fint. Derimot vet jeg om mange barn av kjempestrenge foreldre som det ikke har gått så greit med, siden deres ungdomsopprør har vært mye mer omfattende enn mitt siden jeg ikke hadde så mye å gjøre opprør mot. Men uansett, du overreagerte.

←

Fordi jeg synes det er en skikkelig uting at ungene skal sitte passive foran den der forbaskade tv`n hele dagen. Jeg synes unger som spiller eller ser på tv for mye blir tiltaksløse og lite kreatvie. For ikke å snakke om at det lett blir masse smuler og søl (jeg har to).

Når det er sagt så har den siste tiden vært en litt spesiell og utfordrende tid. Lurer på om det ikke er derfor jeg reagerte litt strengt...

[Malama]

Hvorfor i alle dager må du ha slike strenge regler? Jeg har spist foran tv'en gjennom hele oppveksten, og jeg har klart meg helt fint. Derimot vet jeg om mange barn av kjempestrenge foreldre som det ikke har gått så greit med, siden deres ungdomsopprør har vært mye mer omfattende enn mitt siden jeg ikke hadde så mye å gjøre opprør mot. Men uansett, du overreagerte.

←

Og jeg presterte å ha et svææært beskjedent ungdomsopprør, gjorde knapt nok opprør, selv om jeg så godt som aldri fikk spise forran tv'n (vel, jo, familien som helhet spiste gjerne der lørdagskvelden, også fikk vi lov på julaften om morgenen, ta med oss brødskiva til tv'n for å se tre nøtter til askepott)

Jeg er helt enig i at det å spise forran tv'n er en uting, og det er nok komplett uavhengig av hvordan ungdomsopprører eventuelt blir...

Når det gjelder hva som er for strengt elelr ikke ovenfor en 7 åring holder meg meg unna å svare videre på det, ettersom jeg ikke har barn selv.

[juni]

Jeg synes du reagerte helt riktig!

Jeg hadde gjort det samme!

Setter noen ganger min 2,5 åring på rommet hvis han blir hysterisk ved bordet av en filleting. Ikke hvis jeg vet han er veldig trøtt e.l. Da kommer han ut etter ett minutt og sier "bedre nå!". Da er vi like blide, og alt er over. Jeg vil ikke ha en drittunge, derfor setter jeg grenser! Noen synes sikkert det er superstrengt, men så er han verdens gladeste gutt og oppfører seg mye bedre enn de fleste i andre settinger. Og vi gir han kjempemasse kjærlighet

Men jeg har tro på at man gjør det man føler er riktig (innen normale grenser, selvsagt!), vi kan jo ikke alle være enige, men vi har vel ca felles mål.

[Krista83]

Jeg synes det hørtes ut som en helt grei reaksjon fra deg. Stå for det du har gjort.

[Gjest Gjest]

Hvorfor i alle dager må du ha slike strenge regler? Jeg har spist foran tv'en gjennom hele oppveksten, og jeg har klart meg helt fint. Derimot vet jeg om mange barn av kjempestrenge foreldre som det ikke har gått så greit med, siden deres ungdomsopprør har vært mye mer omfattende enn mitt siden jeg ikke hadde så mye å gjøre opprør mot. Men uansett, du overreagerte.

←

I samboern min sin familie har de også spist foran tven hele oppveksten hans, med det resultat at han ikke ser poenget i å bruke måltidene til en hyggelig stund hvor man for eksempel prater sammen. Rundt bordet hjemme hos familien hans er det stort setttaust. Hyggelige folk, men gurimalla. Selv har jeg hatt det "strengt" i så måte, og hadde ikke noe plagsomt ungdomsopprør. Grenser er ikke farlige, jeg synes trådstarter reagerte greit, jeg.

[Gjest Chrizzy]

Takk for svar alle sammen. Jeg har det ok med det jeg gjorde, kjenner jeg nå

[Duracell]

Synes du blandet din egen skuffelse inn i oppdragelsen der et øyeblikk, og ble strengere enn du hadde trengt å være. Det føler du nok også, som spør om meninger her.

At du følte deg snill gjør ikke en syv år gammel gutt som blir tatt vekk fra TV mer fornøyd av den grunn alene. Å komentere oppførelsen hans hadde vært reaksjon nok i mine øyne. Å fortalt ham at det var ufint av ham og ikke sånn man oppfører seg, og at du ble skuffet fordi nå skulle dere kose dere.

Mine foreldre har vært sparsomme med straffer i tide og utide, og heller vært flinke og fortelle at de ble skuffet over meg. Dette var gull verd da tenårene kom, og jeg var vant med å måtte stå til ansvar for deres skuffelse for det jeg gjorde..

[Gjest Gjest]

Jeg ble så irritert siden jeg skulle være ekstra snill med han og enda så reagerte han sånn der.

←

Synes ikke det var så galt før du kom med dette..

[Elodi]

Jeg ville gitt ham en advarsel for jeg sendte ham på rommet. Å ha grenser for hva som er akseptabel oppførsel er viktig, men vi praktiserer alltid med advarsel før straff som å bli sendt på rommet gjennomføres.

[Gjest Chrizzy]

Ja, jeg tror ikke jeg hadde reagert slik om det ikke var for at vi har hatt endel "figther" i det siste, på grunn av at han blir som en furie av "småting". Vanligvis ville jeg klart ha sagt at "nå må du slutte ellers må du gå på rommet".

Synes ikke det var så galt før du kom med dette..

Jeg forstår ikke helt hvorfor jeg ikke skulle kunne vente meg noe av han tilbake, når jeg gjør noe ekstra for han? Er han for liten til det? Han jublet og hoppet da han skulle få pølse og mais til kveldsmat. Hvorfor skal det være greit at han smeller, kjefter og slår i bordet fordi han ikke får se både tv og spise samtidig. Dette er ikke noe som skjer til vanlig. De vet at vi nesten alltid spiser kveldsmat ved kjøkkenbordet.

[Duracell]

Ja, jeg tror ikke jeg hadde reagert slik om det ikke var for at vi har hatt endel "figther" i det siste, på grunn av at han blir som en furie av "småting". Vanligvis ville jeg klart ha sagt at "nå må du slutte ellers må du gå på rommet".

Jeg forstår ikke helt hvorfor jeg ikke skulle kunne vente meg noe av han tilbake, når jeg gjør noe ekstra for han? Er han for liten til det? Han jublet og hoppet da han skulle få pølse og mais til kveldsmat. Hvorfor skal det være greit at han smeller, kjefter og slår i bordet fordi han ikke får se både tv og spise samtidig. Dette er ikke noe som skjer til vanlig. De vet at vi nesten alltid spiser kveldsmat ved kjøkkenbordet.

←

Med denne litt mer nyanserte forklaringen, så ser jeg at du i mine øyne gjorde helt rett ved å sende ham på rommet

Strengt, men rett.