Hvordan takler jeg en deprimert ex?

[Gjest Gjest]

Jeg ble separert for snart 9 mnd siden og exen har store problemer med å takle separasjonen. Det har gått sånn høvelig bra frem til nå sett bort fra at han "truer" med å flytte så lang unna at han ikke kan ha ungene, og han har ett par ganger hintet om å ta livet sitt for han har det så vondt. Han spiller på samvittigheten min hele tiden. Det er så tungt.

Nå har jeg truffet en mann som jeg liker veldig godt, og vi er endel sammen. Jeg fortalte ex om han etter ca 2 mnd og da ble det oppvask......Han sier at han har visst om denne andre i en god stund og hørt rykter om meg. Hva slags rykter vil han ikke si.

Vi har hatt en lang samtale som endte med at han sa at han ikke ville komme imellom meg og han nye og at han ønsker meg alt godt.

Så ringer han i dag mens jeg er hos mannen jeg har truffet. Ex lurer på hvor jeg er og jeg er ærlig å sier at jeg er hos denne mannen.

Han får gitt de beskjedene han vil gi, og deretter legger vi på. Så får jeg mld om at han "knakk sammen på jobb, og må dra hjem" Igjen spiller han på min samvittighet og jeg får veldig vondt av han. Jeg har prøvd å kontakte han, men han vil ikke snakke med meg.

Nå aner jeg rett og slett ikke hvordan jeg skal takle dette.

Noen gode råd.

[Gjest gjesta]

Exen må ta ansvar for eget liv og egne følelser.

Han vet at det er en ny mann i livet ditt. Jeg hadde vært litt "rund" i formuleringene dersom han ikke spør direkte da. Prat med ham som vanlig om ungene deres. Gi de beskjeder som må gis. Vis at han fortsatt er viktig i ungenes liv og at ingen skal ta hans plass. Resten må han faktisk gjøre selv.

[Gjest Gjest]

Jeg har også hatt en eks som ville ta livet av seg. Nå er det 8 år siden det ble slutt og han lever enda.

Den første tida (eller ett år eller to, var det kanskje...) etter bruddet følte jeg ansvar for at han skulle ha det bra, og hadde dårlig samvittighet for at han hadde det fælt, og var redd for at han skulle ta selvmord. Men etterhvert har jeg skjønt at det er hans ansvar å holde seg i live, og det er hans ansvar å skape sin egen lykke. Jeg kunne da ikke fortsatt å være sammen med ham - noe som gjorde meg ulykkelig - for å tekkes ham.

I ettertid er jeg rett og slett ganske sint på ham for den følelsesmessige utpressingen han utsatte meg for etter bruddet, for jeg fortjener ikke å ha dårlig samvittighet. At forhold tar slutt, det er sånt som skjer når man ikke passer sammen.

Kanskje det er en god ide å la ham styre kontakten den nærmeste tiden, sånn at han kan ta kontakt med deg når han føler seg sterk nok til det, og ellers kan han slikke sine sår selv eller sammen med venner? Jeg ville også sagt klart fra at jeg ikke kunne fortsatt å være sammen med ham bare fordi det gjør ham ulykkelig å bli forlatt, og at det er veldig dårlig gjort å få meg til å føle meg ansvarlig for at han ikke har det bra - han har det fulle og hele ansvaret for seg selv, og det er (sett inn diplomatisk uttrykk her som jeg ikke klarer å finne akkurat nå) å påføre andre dårlig samvittighet. Ikke minst er det utrolig lite konstruktivt, for du blir ikke forelsket i ham igjen av at truer med selvmord, og han får sikkert ikke gjort mye annet enn å velte seg i selvmedlidenhet.

[Cognizance]

Det er jo de som faktisk tar livet sitt etter samlivsbrudd også. Kansje det er lurt å si ifra til hans nærmeste om hva han har sagt om selvmord?