Komme seg videre eller kjempe?

[Gjest Anonymous]

Min fru tokk ut separasjon for 4 måneder sen, må innrømme att det ikke har vært enkelt og komme seg videre i livet etter nesten 8 år sammen. Saken er den att jeg er ikke villig til å gi opp, vi har ett felles barn som vi har 50 % hver. Vi treffes mye, og gjør mye ting felles, så fort de er problemer så kontakter hun meg for hjelp, jeg hjelper hun så mye eg kan, dette for att jeg bryr meg om henne, i tillegg så er jeg utrolig gla i henne.

Hver gang eg forteller hun att jeg ikke tenker å gi opp, og at eg kommer til å kjempe for å vinne tilbake kjærligheten hennes, så kontrer hun med att det ikke kommer å bli oss to igjen. Når jeg prøver å snakke om følelser så blir hun sinna og kjefter på meg, hun takler ikke og se meg når eg er lei meg, da truer hun med att hun skal gå.

Jeg har strekt meg langt når de gjeller og stille opp, de som er trist er att hun behandler meg ille, jeg vill jo bare være snill. Når jeg trekker meg tilbake og ikke ringer eller smsar, så kontakter hun meg etter noen dager, bruker som regel barna som unnskyldning, mange av de tingene hun kontakter meg om, kan man eventuelt ta når jeg henter barna, de slår aldri feil, om eg ikke kontakter hun så tar hun kontakt med meg?

Jeg vet att hun treffer andre menn, enda så kommer hun til meg når hun trenger hjelp, hvorfor kan hun bare ikke ringe nåen av de kjekke guttene og be dem om hjelp. Hun forteller meg ofte hvor mye guttene prøver seg på hun og hvor pen hun er. Hva med minne følelser, eg synes ikke de er så moro og høre alt dette. vi treffes ofte, når jeg spør hun hvorfor hun kommer når de er så ille, så svarer hun, for barnas skyll. Problemet er att eg ikke trur på denne teorien om barnas skyll, eg trur att hun fortsatt har følelser for meg, men er nok meget usikker på hva hun ønsker av livet. Jeg må være oppriktig og fortelle att jer ikke alltid har vært grei og leve med, dette har jeg arbeidet med, og fått hjelp med. Saken er den att eg har faktisk forendret meg, jag klare nå og visse hvordan eg føler på ting, er jeg gla så viser eg det, er jag lei meg, så viser eg det også. Forteller ofte hvor gla eg er i henne, da blir hun ofte sinna.

Hvorfor gir hun ikke slipp på meg, og blir ferdig med meg? Kan de være 7 års krisen som spøker, eller er de snakk om de grønne gresset på andre siden.

Gidder snart ikke mer!!!

[ROBBAN]

Dette har jeg hørt mange ganger…… men jeg skal gi deg litt tips

En ting er helt klart ni to er ikke ferdige med hverandre, selvfølgeligen så er de følelser kvar, de forsvinner ikke på 4 måneder, en Islandsk prest sa en gang følgende: før du kan få den kvinnen du elsker, så må du først si nei til henne.

De du må prøve på er å gi slipp på henne, kom deg videre og la tiden hjelpe deg, tiden er din beste venn og den jobber for deg. Ja jeg vet att dette ikke er så enkelt, men du må komme deg videre med dit liv, fokuser på deg og barna, det er det viktigste. Jeg trur att jo mer du presser og stiller opp, desto mer støtter du henne vekk fra deg.

Jeg trur personligt att hun er i tvil og meget usikker på hva hun føler, de att hun kontakter deg når du trekker deg tilbake, kan tyde på att hun føler som om hun mister kontrollen, hva skjer? La de bare være så, når hun kontakter deg var vennlig og ikke mer. Att hun er sinna forteller meg att de er følelser med i bildet, disse utbrottene fra henne er nok en del av hennes prosess som hun må gå igjennom.

Du skriver att hun treffer andre typer, dette kan nok smerte litt, har du tenkt på om hun har sex med andre menn? Det er ikke uvanlig att kvinner i en vanskelig prosess har sex med andre men, dette er en del av prosessen der hun finner ut hvor hun står ovenfor deg når de gjeller følelser. Jag vet att tanken kan være hardt og smelte, husk bare på att hun er ikke utro, hun er faktisk singel og la deg ikke påvirkes av all den snakkingen om andre gutter, de er mer en test for å se om du er sjalu (hun er ute etter en reaksjon) gi henne ikke den gleden. Si bare: de er la ikke rart de da.

En kvinne i en krise situasjon som ett samlivsbrud er, vill være sårbar, hun vill trenge trygghet, anerkjennelse, ømhet, oppmerksomhet, og ulvene der ute venter bare på sitt bytte. Det jeg vill komme frem til er att du ikke skal klandre henne i fall hun råker å ha sex med andre, og de er tøft og forholde seg til dette intime spillet der en blir såret. Om du kommer å godta det eller ikke, er opp til deg. Husk for vær gang hun blir ditchet, desto brunere blir gresset.

Hvorfor går du ikke selv ut og treffer andre kvinner. De kan jo hende att du treffer an annen kvinne som du blir forelsket i, husk bare at du er klar for dette, ellers vill de bli feil ovenfor deg og den kvinnen du treffer, så vide det ikke er snakk om et rent one night stand.

Jeg trur att du også må gå gjennom en prosess får og finne ut hva som føles riktig for deg. Om ni skulle finne tilbake noen gang så se på det som en bonus.

Under prosessen din så må du bare få utspill for dine følelser, er du lei deg, så gråt i vei bare, de er sunt og få de ut av kroppen.

Husk !!!!!!!!!

Før du kan få den kvinnen du elsker, så må du først si nei til henne.

[Lindis]

Jeg synes du skal slutte å "sy puter under armene" på henne.

Hun kan ikke få både i pose og sekk.

Slutt å hjelpe henne og vær tilgjengelig for henne, så lenge det ikke har noe med barna å gjøre.

Det var hun som ville bort, da kan hun ikke vente at du skal stille opp for henne i tide og utide.

Da blir det bare til at hun manipulerer deg og bruker deg når det passer henne.

Hvis du derimot ikke gjør dette, og seiler din egen sjø, kan det hende hun får øynene opp for hvor viktig du er for henne, og hvor mye du faktisk har gjort for henne. Da er det ikke sikkert at gresset plutselig er så mye grønnere på den andre siden.

Tenk litt over det!

Lykke til!

[Gjest Anonymous]

Jeg trur att jeg skal trekke meg vekk fra henne, hun skal ikke få ta meg for gitt. Kun kontakt når de gjeller barna, og da må de være meget viktig.

Håper att dette er de rette?

[Gjest Kinga]

Lindis sitt innlegg støttes til fulle!

Ikke la henne bruke deg. Og en mann som lever sitt eget liv uavhengig av henne, og ikke er villig til å hoppe straks hun sier "hopp", kan gjerne være langt mer interessant for henne...

Uansett: forhold deg til hennes ord om at det ikke finnes noen vei tilbake som fakta. Jeg tror at ved å komme deg videre, gir du deg selv den aller beste starten på noe nytt.

[ROBBAN]

Hei!!

Lurer bare på hvordan de går med deg, håper du fikk en god jul….

Stå på, dette fikser du..

[Gjest Hilde K S]

Synes du skal høre på din kone og ikke mase så mye om hvor glad du er i henne. Hvis hun er så glad i deg som du sier, tåler vel kjærligheten din å ligge på is en stund ?

Dersom du bare fortsetter å mase, kanhende hun blir provosert av deg ?

Tror også hun kan være ferdig med deg, kanskje det var ferdig da hun tok ut separasjon ?

Det beste er om dere hadde fått til en ærlig samtale rundt dette, sånn at dere enten fikk prøve på nytt eller ta kjærlighetssorgen og starte bearbeidelsen !

Lykke til.