Psykisk syk

[Gjest Gjest]

Kan man ikke overføres fra rehabiliteringspenger til yrkesrettet attføring dersom man er psykisk syk, dvs. har sosial fobi og depresjon?

Jeg sliter med sosial fobi men blir nektet yrkesrettet attføring fordi jeg ifølge Aetat er _for syk_, har en "fobi", dvs. Aetat mener jeg ikke er istand til å møte opp på forelesninger eller arbeidspraksis, mens psykologen min og jeg mener noe helt annet (skal få et tilrettelagt studieopplegg fra høsten av).

Trygdekontoret mener at YA bør prøves, fordi jeg nå har gått såpass lenge på rehab.penger, mens Aetat mener at dette ikke er hensiktsmessig. :klø: Teller ikke psykologens uttalelser i det hele tatt?

[Gjest Gjest]

Kan man ikke overføres fra rehabiliteringspenger til yrkesrettet attføring dersom man er psykisk syk, dvs. har sosial fobi og depresjon?

Jeg sliter med sosial fobi men blir nektet yrkesrettet attføring fordi jeg ifølge Aetat er _for syk_,  har en "fobi", dvs. Aetat mener jeg ikke er istand til å møte opp på forelesninger eller arbeidspraksis, mens psykologen min og jeg mener noe helt annet (skal få et tilrettelagt studieopplegg fra høsten av).

Trygdekontoret mener at YA bør prøves, fordi jeg nå har gått såpass lenge på rehab.penger, mens Aetat mener at dette ikke er hensiktsmessig.  :klø: Teller ikke psykologens uttalelser i det hele tatt?

←

Du må planlegge skikkelig, sette opp opplegget ditt punktlig, gå igjennom ting du skal si før møter med dem, og ikke minst ha legeattester/psykolog som backer deg og dine planer i forhold til den sykdommen du har. Dette er faktisk det viktisgste.. fordi aetat driter egentlig i om du sier du er frisk nok så lenge ikke fagfolk backer deg. Gå på en "samlingsrunde" hvor du får de attester du trenger.

Mange som har YA med sosial angst, men du må være flink til å legge frem saken, ting skal være HENSIKTSMESSIGE. Du kan ta noen kurs på netter f.eks hvis du ikke orker å sitte i klasser hele dagen. Vis at du er målrettet, stå på kravene.

[Gjest Gjest]

*rettelse: netter=nettet

HA EN PLAN!

[Gjest Gjest]

Takk for godt svar.

Jeg har en plan jeg, som psykologen min mener at er realistisk å få gjennomført. Har fullført eksamener med flott resultat til tross for at jeg sliter med angsten, og skal fra høsten av få et tilrettelagt opplegg ved lærestedet slik at jeg får en "studievenn", dvs. en medstudent som følger meg opp litt, slik at det blir enklere å komme seg på forelesninger og delta mer i det sosiale rundt studiet.

Et aber er kanskje at det Aetat-kontoret som behandler saken min er i hjemkommunen min, og jeg bor på lærestedet som ligger et godt stykke unna, så det blir vanskelig å få gjennomført møter med sakesbehandler, selv om jeg jo ahr møtt henne før. All kontakt går via tlf/brev. Men likefullt burde man kunne forvente at saken min blir behandlet på tilfredsstillende vis.

Jeg er ganske oppgitt mht. dette med studier fra høsten av, virker som jeg er nødt til å ta en pause og legge dette på hylla, ifølge Aetat. Det vil neppe gjøre meg noe friskere, for å si det sånn.

Saken min stod nok og fallt på uttalelse fra fastlegen min, som ringte meg og fylte ut søknadsskjemaet via telefonen, i "hyrten og styrten". Har ikke hatt noe time med ham på sikkert ett år nå, så han vet fint lite om hva jeg kan/ikke kan. Min behandlingskontakt er jo psykolog og gruppeterapi. I samtalen med legen fortalte jeg hvordan ting kunne være for meg når jeg hadde dårlige perioder; at jeg isolerer meg og ikke kommer meg på butikk osv, pga. angsten. Men disse periodene er jo kanskje på èn uke hver 7. uke, ergo ikke typisk for hvordan jeg vanligvis fungerer. Går jo på butikk ellers, selv om det er med visse kvaler. Men legen har altså skissert det opp til at jeg er totalt handlingslammet og nærmest barrikaderer meg innendørs døgnet rundt.

Det som gjør meg litt oppgitt er at jeg selv sa dette til legen min, ergo har jeg på en måte bedt om det selv. Men jeg var jo bare ærlig og fortalte hvordan ting kunne være i de verste periodene. Psykologen min har jo skrevet en uttalelse som er mer positiv og nyansert, som skisserer opp fremgangen min, at jeg faktisk får til ting, at jeg mestrer hverdagen sånn nogenlunde, og at det beste for meg nå ville være å få støtte til å gjennomføre et studieløp. Men det virker altså som at Aetat har ignorert disse uttalelsene og kun lagt vekt på legens bastante erklæring, som egentlig er fullstendig unyansert og nesten feilaktig.

Er det noen muligheter for å få fastlegen til å skrive en ny uttalelse hvor han går tilbake på det han allerede har uttalt? Hvis han f.eks. får snakket med psykologen min og får "det hele og fulle bildet" av livssituasjonen min..?

Uff..

[Missbumblebee]

Det er nok fullt mulig at legen din kan skrive et brev der han ordlegger seg annerledes. Har selv opplevd å få avslag innen trygdesystemet ene og alene fordi behandleren min skrev noe som ikke var tilfelle. Det ble rettet opp igjen når h*n skrev et nytt brev.

Ellers syns jeg det virker rart at aetat hører mer på fastlegen din enn på psykologen, som jo må være å anse som spesialist på ditt sykdomsforløp. Var jeg deg ville jeg tatt en telefon og forklart situasjonen for saksbehandleren din på aetat. Det kan også være lurt at du sier at dette er noe du er motivert for, og at du tror at det også kan bedre hverdagen din fremover i og med at det å gjennomføre et studie gir følelsen av å mestre livet.

De er jo ikke intressert i å legge en masse penger i en utdannelse som de tror du ikke vil gjennomføre. Vis initiativ i saken din, det er nok et av de smarteste tingene du kan gjøre tror jeg. Lykke til!

[lillesky]

Enig med Missbumblebee; snakk med legen din og få han til å rette opp i misforståelsene.

[Gjest vega i.i.]

Slik du beskriver saken hvis ikke behandling og rehab. fører framtil ønsket resultat. Da har du krav på uføretrygd.

Søk om det nå, du kan forsatt utdanne deg og komme i jobb også som ufør og har e n stabil inntekt.

Når du søker, så må du få med deg alt trygdekontoret har sagt, anbfefalt og skrevet (gjelder aetat også)

Du vil sikkert få avslag, da anker du til fylkestrygdekontret....

Skriv gjerne anken samtidig som du søker, det sparer deg for en hel del hodebry.

[Gjest Gjest]

Jeg har jobbet med attføring i Aetat for noen år siden.

Det jeg først vil si er at mange psykologer ol. skriver ting som støtter deg, og det er forsåvidt fint. Det er også en del av jobben deres, å motivere deg, få framgang etc.

Men de vet ikke så godt som oss hva visse utdanninger og ikke minst typer arbeider krever.

Man skal være frisk nok for attføring før det kan innvilges.

Din sak er vel litt uklar slik jeg ser det.

Det er dog personer som får innvilget attføring eller som iallefall prøves ut om de er klare for det. Du vet sikkert at du ikke nødvendigvis fritt kan velge hva du vil attføres til, Aetat skal anse det som hensiktsmessig etc.

Det kan være at du blir sendt til arbeidsprøving for å se om du i det hele tatt er klar for attføring, og at du altså ikke kan starte direkte på skole.

Det er heller ikke sikkert at du får innvilget skole.

Vedr. kontakt med saksbehandler via brev og tlf, det er greit nok, men du må jo til samtaler først uansett og også jevnlig når din saksbehandler mener det er nødvendig.

Uansett kan du vel vurdere å starte på skole på eget initiativ, dvs uten støtte fra Aetat? Eller du kan ta kurser el? En "myk" start er sikkert bra for deg.

Noen ganger tar det tid før ting kommer igang via systemet.

Det er dyrt når ting settes i gagn uten grundig gjennomtenkning, både økonomisk for staten, men også for deg; for du bør helst ikke føle for mange nederlag når du starter jobben med å komme deg tilbake i arbeid.

Lykke til!

[Gjest Gjest]

Jeg har jobbet med attføring i Aetat for noen år siden.

Det jeg først vil si er at mange psykologer ol. skriver ting som støtter deg, og det er forsåvidt fint. Det er også en del av jobben deres, å motivere deg, få framgang etc.

Men de vet ikke så godt som oss hva visse utdanninger og ikke minst typer arbeider krever.

Man skal være frisk nok for attføring før det kan innvilges.

Din sak er vel litt uklar slik jeg ser det.

Det er dog personer som får innvilget attføring eller som iallefall prøves ut om de er klare for det. Du vet sikkert at du ikke nødvendigvis fritt kan velge hva du vil attføres til, Aetat skal anse det som hensiktsmessig etc.

Det kan være at du blir sendt til arbeidsprøving for å se om du i det hele tatt er klar for attføring, og at du altså ikke kan starte direkte på skole.

Det er heller ikke sikkert at du får innvilget skole.

Vedr. kontakt med saksbehandler via brev og tlf, det er greit nok, men du må jo til samtaler først uansett og også jevnlig når din saksbehandler mener det er nødvendig.

Uansett kan du vel vurdere å starte på skole på eget initiativ, dvs uten støtte fra Aetat? Eller du kan ta kurser el? En "myk" start er sikkert bra for deg.

Noen ganger tar det tid før ting kommer igang via systemet.

Det er dyrt når ting settes i gagn uten grundig gjennomtenkning, både økonomisk for staten, men også for deg; for du bør helst ikke føle for mange nederlag når du starter jobben med å komme deg tilbake i arbeid.

Lykke til!

←

Takk for svar

Jeg vet ikke helt om min sak er så uklar som du har fått inntrykk av. Kan forklare litt nærmere. Jeg har mottat rehabiliteringspenger i 2 år nå, og ila. de to årene har jeg tatt eksamener og klart meg glimrende i så måte. Problemet er jo min sosiale angst, og pga. bosituasjon (bodd i kollektiv inntil nylig) og ventetid på adekvat behandling (gruppeterapi, kommet igang nå), har jeg hatt litt slit med å fungere i det daglige, latt være å følge forelesninger fordi jeg ikke kjenner noen på studiet, og det er vanskelig å ta initiativ til å bli kjent, med den angsten jeg har.

Nå bor jeg alene og trives mye bedre med det, har mer energi ift. andre ting enn hva jeg hadde tidligere, da jeg brukte mye krefter på å bare fungere hjemme, med 6 andre studenter som jeg stadig vekk måtte forholde meg til (fikk aldri pustepauser). I tillegg har jeg fått et opplegg ved lærestedet hvor jeg får en såkalt "studievenn", en student på samme studie som meg som går noen trinn over meg, som kan fungere som en slags "støttekontakt". Dette vil sikkert gjøre det enklere for meg å møte opp på lærestedet og følge forelesninger, når jeg vet at jeg har noen i nærheten som jeg kan møte i pausene osv. I tillegg til at jeg følger gruppeterapi og møter opp til timer hos psykolog.

Mitt poeng er at jeg ser ikke at det skulle være hensiktsmessig å la meg motta rehabiliteringspenger i ytterligere ett år. Aetat må jo gi meg en sjanse til å komme igang med livet mitt, og slippe slite økonomisk for å betale for pensumbøker og alt annet man må ha som student (for ikke å nevne husleie!) på den latterlig lave stønaden man får når man går på rehabilitering. Jeg vet iallefall med meg selv at jeg blir abre dårligere av å ikke få muligheten til å prøve meg som student, siden økonomien jeg har nå ikke tillater det.

Jeg har nå fått gode karakterer i det jeg studerer og føler at jeg er godt egnet til dette studiet. Men jeg er klar over at Aetat må godkjenne studiumet. De har vel arbeidspsykologer til å gjøre dette for seg? Å finne ut av om hva jeg er egnet/ikke egnet til? En saksbehandler kan vel ikke alene bedømme slikt på stående fot?

Nå var det heller ikke gjort noe vurdering ennå fra Aetats hold ift. den planen jeg selv har utformet vedr. studiet mitt. De gav meg avslag med bakgrunn i snevre uttalelser fra en lege som ikke vet så mye om saken min og som regerett skrev feilaktig opplysninger (han skal korrigere dette nå ved å sende en ny uttalelse til Aetat, som er mer i samsvar med realitetene og ikke minst korrelerer med psykologens uttalelse) om meg og livsførselen min. Det stemmer jo ikke at jeg isolerer meg 24 timer i døgnet 7 dager i uken året rundt.. Jeg følger opp de avtalene jeg har, men i perioder kan jeg slite. Men dette er også en del av min lidelse. Likevel.. Det studiet jeg tar krever ikke obligatorisk oppmøte dette året, det er først skoleåret 07/08 at det tar til med obligatoriske forelesninger. Men likevel er planen å møte til et par-tre forelesninger pr. uke og selvsagt ta alle eksamener. Det er vel dette jeg nå primært må få overbevist denne saksbehandlere om at jeg er istand til å klare.

Jeg vet at Aetat alltid har siste ordet ift. om man skal få støtte til studier eller arbeidspraksis. Men samtidig er det jo viktig å ta med i betraktning søkerens evner, ønsker og hva h*n er motivert til. Man kan ikke velge og vrake, men nå har jeg jo eksamener i dette faget, og ikke annet enn VGS å skilte meg utenom dèt, så dette studiet er jo på den måten et logisk utgangspunkt for å komme seg videre her i livet. Dessuten innbiller jeg meg at jeg har litt å fare med i toppetasjen, og synes det ville være synd og skam hvis Aetat skjærer fullstendig igjennom ift. mine egne ønsker og evner og velger noe helt annet enn det jeg selv kunne tenke meg. Et yrke er tross alt noe man skal vie resten av livet sitt til.

[Gjest io]

Mitt poeng er at jeg ser ikke at det skulle være hensiktsmessig å la meg motta rehabiliteringspenger i ytterligere ett år. Aetat må jo gi meg en sjanse til å komme igang med livet mitt, og slippe slite økonomisk for å betale for pensumbøker og alt annet man må ha som student (for ikke å nevne husleie!) på den latterlig lave stønaden man får når man går på rehabilitering. Jeg vet iallefall med meg selv at jeg blir abre dårligere av å ikke få muligheten til å prøve meg som student, siden økonomien jeg har nå ikke tillater det.

←

Men har du ikke mulighet til å få lån og stipend fra Lånekassen, som alle andre?

[Gjest Gjest]

Men har du ikke mulighet til å få lån og stipend fra Lånekassen, som alle andre?

←

"Alle andre" som studerer bruker ikke nødvendigvis Lånekassen for å finansiere studiene sine.

Studenter som får støtte via Lånekassa har neppe den sykdomshistorien og de utfordringene som jeg har. Det er en grunn til at vi har rehabiliteringsstønad og attføring i Norge.

EOD.

[Gjest Gjest]

"Alle andre" som studerer bruker ikke nødvendigvis Lånekassen for å finansiere studiene sine.

Studenter som får støtte via Lånekassa har neppe den sykdomshistorien og de utfordringene som jeg har. Det er en grunn til at vi har rehabiliteringsstønad og attføring i Norge.

EOD.

←

EOD passer vel deg ganske bra her ja. Hvorfor i alle dager er alle som går på attføring og rehabilitering så innmari redde for å ta denne diskusjonen? Er det kanskje fordi de vet at ordningene er innmari urettferdige, og det i bunn og grunn ikke er noen god begrunnelse for at de skal få utdanningene gratis, mens andre må betale for dem? Jeg vet at mange ser på meg som utrolig stygg og slem som kan stille spørsmålstegn ved hvordan ordningene praktiseres, men saklige argumenter mottas med takk!

[Gjest Gjest]

EOD passer vel deg ganske bra her ja. Hvorfor i alle dager er alle som går på attføring og rehabilitering så innmari redde for å ta denne diskusjonen? Er det kanskje fordi de vet at ordningene er innmari urettferdige, og det i bunn og grunn ikke er noen god begrunnelse for at de skal få utdanningene gratis, mens andre må betale for dem? Jeg vet at mange ser på meg som utrolig stygg og slem som kan stille spørsmålstegn ved hvordan ordningene praktiseres, men saklige argumenter mottas med takk!

←

Ja, EOD passer meg utmerket da jeg ikke laget denne tråden for å rettferdiggjøre min situasjon ovenfor ukjente mennesker på et internettfora. Spesielt ikke når dette ukjente mennesket så åpenbart har svart-hvitt holdninger og faktisk ikke vet hva de aktuelle ordninger er laget for, nemlig å hjelpe mennesker som er i en særskilt vanskelig situasjon ut i yrkeslivet igjen. Skaff deg litt innsikt på egen hånd, kontakt Trygdekontoret og Aetat og få rede på hva attføring og rehabilitering faktisk innebærer! Der får du nok tilfredsstilt dine behov for saklige argumenter _for_ ordningene, og nevnte etater har sikkert flust av adekvate eksempler å komme med som forhåpentligvis kan gjøre din horisont en smule videre.

Om du ønsker å debattere på KG med mennesker på attføring og rehabilitering foreslår jeg at du oppretter din egen tråd om dette, dersom behovet er så prekært.

Denne tråden er nemlig laget til et annet formål

[Gjest Gjest]

Det blir forøvrig på samme måte som holdninger ala "Fattige mennesker har selv skyld i sine egne vanskeligheter" og ferdig med det liksom. Uten å i det hele tatt vide hva som er årsaken til at nettopp det aktuelle mennesket er fattig.

Den type sneverhet kan sidestilles med fordomsfullhet.

[Gjest Lille Sulle]

Ja, EOD passer meg utmerket da jeg ikke laget denne tråden for å rettferdiggjøre min situasjon ovenfor ukjente mennesker på et internettfora. Spesielt ikke når dette ukjente mennesket så åpenbart har svart-hvitt holdninger og faktisk ikke vet hva de aktuelle ordninger er laget for, nemlig å hjelpe mennesker som er i en særskilt vanskelig situasjon ut i yrkeslivet igjen. Skaff deg litt innsikt på egen hånd, kontakt Trygdekontoret og Aetat og få rede på hva attføring og rehabilitering faktisk innebærer! Der får du nok tilfredsstilt dine behov for saklige argumenter _for_ ordningene, og nevnte etater har sikkert flust av adekvate eksempler å komme med som forhåpentligvis kan gjøre din horisont en smule videre.

Om du ønsker å debattere på KG med mennesker på attføring og rehabilitering foreslår jeg at du oppretter din egen tråd om dette, dersom behovet er så prekært.

Denne tråden er nemlig laget til et annet formål 

←

Har man eierskap på sine egne tråder, og dermed rett til å begrense diskusjonen til det man selv vil eller argumenter bare for sin egen side? Bare lurer jeg...

Og etterlyser fremdeles saklige argumenter og ikke bare drittkasting. Hvis du ikke har noen så kan du heller droppe å si noe...

[Gjest Lille Sulle]

- Og det glemte jeg forresten. Min mor jobber som saksbehandler på et trygdekontor, så jeg har rikelig med innsikt i ordningene gjennom henne. I tillegg er jeg selv jurist om et halvt år, og har dermed en del kunskap derfra også. Jeg vet godt hva som er formålet med ordningene, og dette stiller jeg meg 100% bak. Jeg er bare ikke enig i hvordan de praktiseres. Men den diskusjonen fikk jeg tydeligvis ikke lov til å ta i denne tråden...

[Gjest Gjest]

- Og det glemte jeg forresten. Min mor jobber som saksbehandler på et trygdekontor, så jeg har rikelig med innsikt i ordningene gjennom henne. I tillegg er jeg selv jurist om et halvt år, og har dermed en del kunskap derfra også. Jeg vet godt hva som er formålet med ordningene, og dette stiller jeg meg 100% bak. Jeg er bare ikke enig i hvordan de praktiseres. Men den diskusjonen fikk jeg tydeligvis ikke lov til å ta i denne tråden...

←

Nei, synes du kunne ta dine grublerier i en annen tråd, istedetfor å kuppe min tråd hvor jeg gjerne ønsker innspill vedr. en konkret problemstilling. Ikke hvorvidt jeg burde få støtte eller ikke. Du kan gjerne ta diskusjonen med de som evnt. ønsker å gå i dialog med deg, men du gikk direkte på meg og mitt og stilte det noe provoserende spørsmålet om "hvorfor jeg ikke benytter meg av Lånekassen som "alle andre". Det har du faktisk ikke noe med, det får bli en sak mellom Aetat og meg, samme hvor mye "fremtidig jurist" du måtte være Disse sakene er gjerne av svært privat karakter, og jeg har ingen interesse av å legge ut noe mer om årsaksforhold og hvorfor jeg benytter meg av denne ordningen etc etc. Nei, ta et hint og opprett helst din egen tråd. Lykke til med videre studier og forsåvidt også helse!

[Gjest Gjest]

Nei, synes du kunne ta dine grublerier i en annen tråd, istedetfor å kuppe min tråd hvor jeg gjerne ønsker innspill vedr. en konkret problemstilling. Ikke hvorvidt jeg burde få støtte eller ikke. Du kan gjerne ta diskusjonen med de som evnt. ønsker å gå i dialog med deg, men du gikk direkte på meg og mitt og stilte det noe provoserende spørsmålet om "hvorfor jeg ikke benytter meg av Lånekassen som "alle andre".

←

Vel, du sutret over dårlig økonomi, og jeg ga deg en svært god løsning. Hvis ikke det er innspill på din konkrete problemstilling, så vet ikke jeg...

[Gjest Gjest]

Vel, du sutret over dårlig økonomi, og jeg ga deg en svært god løsning. Hvis ikke det er innspill på din konkrete problemstilling, så vet ikke jeg...

←

Ærlig talt..

Hadde Lånekassen vært en adekvat løsning hadde jeg da vitterlig benyttet meg av dette alternativ for lenge siden. Jeg tror alle studenter som befinner seg i en situasjon som "avviker i stor grad fra situasjonen til andre studenter" har vurdert Lånekassen som en nødløsning, av ulike grunner. Men i mange tilfeller kan dette alternativet bare forverre situasjonen da det knapt fører halvveis frem og ikke bidrar til nok sikkerhet for den som er i en ustabil og utsatt situasjon fra før av. Det sier seg vel selv at når man er i den båten hvor yrkesrettet attføring/medisinsk attføring er aktuelt så vil Lånekassen faktisk være en dårlig løsning for de fleste. De videre spesifikke omstendigheter for hvorfor _jeg_ ikke velger Lånekassen vet du jo ikke noe som helst om, og har heller ikke noe med, så jeg synes du skal slå deg til ro med at dette ikke er en løsning som passer for meg slik ting er nå, istedet for å bruke intetsigende og ureflekterte "argumenter" ala. "alle andre" som studerer gjør det vha. Lånekassen. I og med at du ikke vet nevneverdig om meg og mitt, bør du holde deg for god for å komme med slike bastante og provoserende framlagte forslag til "løsninger". Det har ingen andre her i tråden gjort, kanskje fordi de av egen maskin innså at dette trolig allerede er blitt vurdert og forkastet, og dèt av tungtveiende grunner. Du kunne i det minste ha presentert forslaget på en mer ydmyk måte, for påstanden om at "alle andre" bruker Lånekassen som drahjelp er en særdeles stor overdrivelse.

Men nok om dèt. Innføring i folkeskikk og takt og tone gidder jeg ikke vie mer tid til her og nuh.

Og forøvrig.. Jeg "sutrer" ikke. Jeg er i en vanskeligstilt situasjon og tar jo opp dette i denne tråden. Men sutring er det ikke snakk om.

[Bobeline]

EOD passer vel deg ganske bra her ja. Hvorfor i alle dager er alle som går på attføring og rehabilitering så innmari redde for å ta denne diskusjonen? Er det kanskje fordi de vet at ordningene er innmari urettferdige, og det i bunn og grunn ikke er noen god begrunnelse for at de skal få utdanningene gratis, mens andre må betale for dem? Jeg vet at mange ser på meg som utrolig stygg og slem som kan stille spørsmålstegn ved hvordan ordningene praktiseres, men saklige argumenter mottas med takk!

←

Slik jeg har forstått det, så kan ikke mennesker som får rehabiliterings stønad gå på "vanlig skole" som oss "vanlige studenter" siden de da vil miste stønaden til rehablitering. Helsetjenester kan bli dyrt i det lange løp, og etter min mening blir det en urett å kreve at mennesker som ikke har samme nødvendige utgiftsnivå av medisinske grunner skal bli avspist med vanlig støtte som andre "vanlige studenter" klarer seg med. Dette vil gi en skjevhet som samfunnet ikke er tjent med.

Vi lever i et velferdssamfunn der mennesker med problemer får hjelp til å takle hverdagen. Dette er ingen selvfølge i andre land, og vi har valgt at syke mennesker skal ha rett til hjelp i vårt samfunn.

Har man eierskap på sine egne tråder, og dermed rett til å begrense diskusjonen til det man selv vil eller argumenter bare for sin egen side? Bare lurer jeg...

Og etterlyser fremdeles saklige argumenter og ikke bare drittkasting. Hvis du ikke har noen så kan du heller droppe å si noe...

←

Tråder kan bli ryddet for utenom-snakk, og siden trådstarter har bedt om kommentarer på et enkeltproblem, og ber deg respektere dette og ellers stille spørsmål om rett til og praktisering av stønadsordninger i egen tråd. Etter mitt syn er det du som kommer med "drittkastingen" når du ikke viser innsyn nok til å ikke svare trådstarter på tiltale (det opprinnelige spørsmålet til trådstarter) og ikke viderefører debatt i egen tråd egnet for dette. Slik jeg ser det har trådstarter gitt deg saklige argumenter for sin situasjon, men ønsker ikke å svare på vegne av alle andre som mottar stønad. Ønsker du svar fra flere enn bare en person for å kunne skape debatt, vil det være nærliggende å lage en tråd der du ønsker innspill om andres meninger om temaet, og ikke trakassere enkeltpersoner.