Vanskelige mødre etter brudd

[Gjest Gjest_Tullemor_*]

Dette er et lite frustrasjonsutbrudd fra sidelinja.

Jeg kan ikek fri meg for å lure på hva det er som skjer med enkelte kvinner etter et samlivsbrudd.

Akkurat nå har jeg ikke mindre enn fire samværsstrider på gang i vennekretsen. Og sett fra utsida er det mødrene som lager problemer i alle tilfellene.

De bruker barna og samværet som brekkstang i forhold til faren. Og faren blir prisgitt eksens nykker, rett og slett. Er de ikke fornøyde med faren på en eller annen måte så gjør de det de kan for å stikke kjepper i hjulene for samværet. Far får ikke det samværet han vil ha fordi han: har en "teit" ny samboer/ikke har like stort fokus på sunt kosthold som mor/"rett og slett er en drittsekk", var utro mens de fremdeles var sammen, ikke er flink nok til å få til avtaler o.s.v

Og mor mener bestandig at hun alltid har rett fordi hun i egne øyne "har barnets beste i fokus"

Sett fra utsiden virker det som det rene skjere galskap.

I to av tilfellene er det snakk om par som vi har kjent lenge. Vi vet 100 prosent sikkert at faren ikke på noen måte er mindre skikka enn andre fedre. (Og bare så det er sagt har det heller aldri kommet fram noe av alvorlig art i bekyldningene fra mors side.) I ett av tilfellene har det gått så langt at mor faktisk har fått "hjernevaska" barnet til å bli redd for faren. Dette er en far/sønn som har hatt et godt forhold helt frem til faren fikk seg ny kjæreste. Da kutta plutselig mor samværet. Nå er gutten redd for å møte på faren, fordi mor har overbevist gutten om at Pappa er slem og farlig. (Han har aldri utsatt noen av dem for hverken overgrep eller vold, Bruddet og konfliktene etterpå handler om helt andre ting, blant annet sterk sjalusi fra mors side.)

Det virker som om enkelte mødre utnevner seg selv til både anklager, jury og dommer. Det pågår en kontinuerlig vurdering av fars evner som far og alt som ikke følger mors standard blir husket til evig tid, slik at det kan brukes i den kontinuerlige nedrakkinga av eksen til venninner, eller slenges ut i neste krangel.

Men sett fra utsiden er det jo ingen av mødrene som hadde tålt den samme vurderinga tilbake. Moren som kritiserer at far en gang tok med sønnen på Mc Donalds for å spise frokost fordi de ikke hadde brød hjemme, har selv som vane å sette igjen potetgullrestene etter lørdagskvelden slik at sønnen har noe å kose seg med til barne tv om morgenen. o.s.v

Jeg blir litt oppgitt jeg rett og slett.

[Gjest gjest1]

Tviler ikke et sekund! Masse gærne kjerringer

[Gjest Gjest]

Tipper fordelinga av gærninger kjønnsmessig er omtrent 50/50.

[Sun Mei]

Altfor mange damer som bruker barna for å hevne seg på mannen.

[Far til 2]

Som mann og tidligere samværsfar er det lett å bekrefte beskrivelsene. Men dessverre vet jeg at tilsvarende også skjer andre veien om det er far som er omsorgsforelder. Problemet er med andre ord ikke kjønnsavhengig.

Situasjonen du beskriver er sterkt medvirkende til de mange konfliktene som skjer ETTER et samlivsbrudd. Ofte er det sterk uenighet før bruddet, men "våpnene" som brukes etter bruddet er langt mer konfliktskapende enn noe annet.

Din beskrivelse er dessuten en bekreftelse på at vi som foreldre ikke er objektive i tiden etter bruddet. Våre følelser, enten de er negative eller possitive ovenfor tidligere partner, kan bli ødeleggende for de barna som utsettes for dette. Og som du selv antyder skjer det ofte. ALTFOR OFTE.

Selv om jeg vet at tilsvarende maktmisbruk skjer ovenfor samværsmødre skal jeg gi fedre en LITEN støtte: Fedre inntar som oftest ikke omsorgsrollen med like stor selvfølgelighet som en del kvinner og er derfor litt mer ydmyke i sin nye rolle.

Men, uavhengig av kjønn, er jeg av den mening at problemer tilsvarende det du beskriver er medvirkende til at en del samværsforeldre gir opp muligheten til å gi barn den omsorgen de i utgangspunktet burde hatt krav på. Det er med andre ord delaktig i at mange samværsforeldre "rømmer" fra ansvaret som en god omsorgsforelder.

Det synes som om "alle", - utenom politikere og andre maktmenneske (inkl de bostedsforeldrene som utsetter barn og samværsforeldre for dette), ser hvor galt det kan gå. At politikerene nekter å åpne øynene er tragisk. La oss håpe at vi kan arbeide for å åpne øynene hos den nye politiker generasjonen.

[Scorpina]

Ja, noen kvinner kan bli som en furie overfor eksen sin når de har gått hver til sitt. Det de kanskje ikkje skjønner (??) er at dem de straffer mest, er barnet(a).

Oftest ligger det mye grums, ting som ikke er blitt snakket godt ut om, såre følelser, ja - hele spekteret av negative følelser og tanker når to stykker går fra hverandre.

Ei nabovenninne mente, når eks'n ble kasta ut, at han var udugelig som far, drukkenbolt og var til fare for deres to felles barn. Når jeg påpekte at DET var ikke heeelt sannheta og at hun overdrev endel ytringer mht hans evne til å være far, var jeg defintivt på hans side og "var jeg ikke en venninne????" Jooo, sa jeg - visst er vi venninner, men det betyr ikke at vi skal være enig i ett og alt. Dere MÅ kunne møtes på midten og snakke om praktiske ting mht barna deres.

Hun sugde på den setningen min litt, brummet, gråt, raste og furtet litt...men kom fram til at jeg faktisk var inne på noe der. Hennes svigermor var jo rålei seg fordi besteforeldrene fikk ikke se barnebarna og ja...hele familien var i et rent kaos.

Men, til slutt måtte hun innrømme at han var ikke så ille likevel. Årsaken til at de gikk fra hverandre klarte de å komme til bunns i og etter en stund (nesten 1 år) klarte de å kunne snakke med hverandre på et _normalt_ nivå uten at barna ble skadelidende....

Liten "solskinnshistorie" i alt det trasige - men som jeg sa til henne "vi lever bare èn gang - og da må vi jaggu prøve å gjøre det beste ut av det, både for oss sjøl og vår familie"

[Gjest Gjesta]

Altfor mange damer som bruker barna for å hevne  seg på mannen.

←

Altfor mange menn som bruker barna for å hevne seg på dama.

[Sun Mei]

Altfor mange menn som bruker barna for å hevne seg på dama.

←

Det er det helt sikkert også

[Gjest Gjest]

Kanskje ikke alt man vet om årsakene til brudd i vennekretsen. Det kan ligge mange hunder begravet hos tilsynelatende "normale" og hyggelige mennesker. Det er farlig å dømme andre før man kjenner hele sannheten.

[Far til 2]

Det er litt "merkelig" at mange mødre kommer mer massevis av rosende ord om partneren og hans egenskaper som omsorgsperson mens de fortsatt holder sammen. Når forholdet begynner å bli dårligere kommer det en del kritikk. Når bruddet skjer er far en "STOR drittsekk".

Det som er intersant å observere er at fars omsorgsegenskaper blir ifølge mors påstander dårligere og dårligere etterhvert som forholdet mellom de voksne blir dårligere og dårligere.

Når bruddet kommer og barn og far mer mer eller mindre blir fratatt det meste av samværet de har hatt, eksploderer det hele i full krig. Som oftest med massevis av falske anklager og skittkasting fra BEGGE parter.

Om foreldre (uavhengig av funksjon) ikke hadde hatt samme friheten til å bruke barna mot tidligere partner, er jeg overbevist om at tonen hadde vært langt mer tillitskapende.

[Gjest Gjesta]

Det er litt "merkelig" at mange mødre kommer mer massevis av rosende ord om partneren og hans egenskaper som omsorgsperson mens de fortsatt holder sammen. Når forholdet begynner å bli dårligere kommer det en del kritikk. Når bruddet skjer er far en "STOR drittsekk".

Det som er intersant å observere er at fars omsorgsegenskaper blir ifølge mors påstander dårligere og dårligere etterhvert som forholdet mellom de voksne blir dårligere og dårligere.

For ikke å snakke om vice versa.

Det er uante mengder menn der ute som fint kan gå på fotballkamp og la barna være hjemme med en klesvaskende mor titt og ofte, men som plutselig ved et brudd påstår at mor er gal i hodet. Og følgelig bør holdes langt unna fars dyrebare gullklump

[:-) anna]

Dette er en tråd det er litt vanskelig å svare på fordi jeg selv er stemor, og dermed sier det seg selv at jeg ikke er nøytral når jeg prøver å tenke gjennom hvordan dette har artet seg i det samlivsbruddet jeg lever med.

I vårt tilfelle er jeg enig med trådstarter i mye. Jeg blir fascinert av at 15 år gamle oppfatninger av hverandre fremdeles holder stand, og har selv opplevd at eksen nok vurderte mannen min som far i forhold til hva hun syntes han var dårligst på, og overså det han er fantastisk på. Samtidig har eksen hans aldri prøvd å ødelegge for samværet, og hun har tatt imot meg med tilllit og hjertelighet. Så der er vi heldige.

Men jeg tror det er farlig å generalisere og si at damer "alltid" er slik eller slik i etterkant av et samlivsbrudd. Man legger nok best merke til de samlivsbruddene der det blir fastlåste situasjoner og mye skittkasting.

[Titti72]

Tviler ikke et sekund! Masse gærne kjerringer

←

Enig enig. Men selvfølgelig så er det jo skrudde menn også.

Jeg har en venninde (i et pil råttent forhold som jeg mener hun må ta 95% av skylden for) som allerede har bestemt seg for at når deres forhold syker så har han et helvete foran seg!?! Når det kommer til ungene og eiendeler. Jeg har spurt hvorfor men da flyr hun i taket. Blir det rettsak der så kommer jeg til å stille opp for mannen og barna for hun er ikke riktig skrudd sammen.

[Gjest Gjest]

Det er litt "merkelig" at mange mødre kommer mer massevis av rosende ord om partneren og hans egenskaper som omsorgsperson mens de fortsatt holder sammen.

←

Jeg er av de som roste far når vi var sammen, og jeg mener fortsatt han var en meget god omsorgsperson i tiden vi var sammen.

Men, når det ble slutt så skulle han plutselig leve ungkarslivet og "ta igjen det tapte". Det passer dårlig med å ha barn har han funnet ut, og nå har han dem til nød 15 % (dvs. mindre enn minstesamvær). Og jeg har vært innstilt på 50/50 hele tiden

Etter at forholdet vårt tok slutt har han ikke vært på en eneste fotballkamp, ikke stilt på foreldremøter/samtaler, ikke kommet på avslutninger, ikke vært med på trening, ikke noe utenom sine egne helger.

Og hvem er det det går utover? Jo nettopp barna. Det er barna som blir skuffet, det er de som ser at pappa ikke stiller opp slik an gjorde før.

Det "artige" i dette her er at han forteller alle hvor synd det er på ham som ser barna så sjelden. Men når jeg har prøvd i samtaler på familievernkontoret å få til en avtale med mer lik fordelt omsorg så passer det ikke. Så andre kan nok tro at jeg er en vanskelig mor, men jeg vet sannheten. Jeg vet at jeg har gjort mitt for at han skal ha mer samvær, jeg vet at jeg sender kopi av all informsjon som gjelder barna, jeg vet at jeg ringer og spør om han vil være sammen med dem ekstra, jeg vet at jeg har strekt meg langt for at han skal ha mer kontakt.

Og i alt dette så er det jeg som må finne på små løgner og unnskylde pappaen overfor barna når han nok en gang ikke dukker opp. Det er jeg som må trøste og tørke tårer når pappa ikke kommer som avtalt. Men dette gjør jeg utfra min kjærlighet til barna, og takker for den tiden jeg får sammen med mine gullskatter.

[Gjest allium]

For ikke å snakke om vice versa.

Det er uante mengder menn der ute som fint kan gå på fotballkamp og la barna være hjemme med en klesvaskende mor titt og ofte, men som plutselig ved et brudd påstår at mor er gal i hodet. Og følgelig bør holdes langt unna fars dyrebare gullklump

←

:enig_anim:

Pussig hvordan eksen knapt var hjemme så lenge vi var sammen. Jobbet i utlandet i månedsvis. Ungen kjente ham knapt. Toåringer kjenner ikke personer de ikke har sett på et halvt års tid.

Men etter skilsmissen - da var jeg uegnet som mor...