Sette spørsmålstegn...

[Melian]

Jeg henger meg opp i dårlige oversettelser jeg. Ser nesten ikke en serie eller film med klare feil. Den eneste jeg husker akkurat nå (det er litt sent på natt), er oversettelsen av light saber i Star Wars: lettsabel.

[Tusenfryd]

Jeg henger meg opp i dårlige oversettelser jeg. Ser nesten ikke en serie eller film med klare feil.   Den eneste jeg husker akkurat nå (det er litt sent på natt), er oversettelsen av light saber i Star Wars: lettsabel.

Glemmer ikke sminke-sex i Friends (make-up sex).

Ser også veldig godt de gangene den som skriver ikke kan grammatiske regler. Jeg kan da ikke alle jeg heller, men forskjell på og/å og da/når kan jeg. Når det gjelder det siste, blir jeg dessverre påvirket av andre så til de grader, at jeg har tatt meg selv i å si feil. DET er irriterende det. Når jeg VET at jeg KAN... skjønner?

[Linnie]

Jeg irriterer meg ikke over så mye jeg, men jeg tror nok noen irriterer seg over meg! For jeg skriver så innmari mye feil!! Og/å, dobble konsonanter, og sikkert masse masse mer!

Værså god, sett i gang å rett!!

[LilleBille]

.. og hva med De og Dem ...

Jeg grøsser hver gang jeg hører ... jeg gidde det til de!

[Olivia]

Jeg legger alltid nerke til de som sier og skriver jeg først. feks. jeg og Ola var på kino i går, det høres liksom så egoistisk ut. Ola og jeg var på kino, heter i følge norsk gramatikk.

En fille ting å henge seg opp i? Jada sikkert, men jeg gjør det likevel :D

[Gjest ikke innlogget Sissi]

Henger meg på og er enig med mye her jeg, særlig da/når, og/å. Sliter selv litt med ennå/enda, men er iallfall bevisst at det er to forskjellige ord. For ikke å snakke om deling av ord! Det blir vel snart hetende jul aften...

Generelt så blir det jo vanligere å svaktbøye sterke verb (gidde i stedenfor ga) også helt forferdelig spør du meg.

En annen ting som irriterer meg er at "alle" har dysleksi. Jeg vet at det er en sykdom, og at det er et problem for en del. Samtidig syns jeg det er veldig rart at SÅ mange som påberoper seg det virkelig har det! Syns det til tider virker som mange bruker det som en unnskyldning for slurv. Man vet ikke hvordan ord staves = skylder på dysleksi når det blir feil. Det går fort i svingene over tastaturet som fører til trykkfeil = dysleksi. I begge tilfellene mener jeg at det er mer latskap enn noe annet. På pc skriver jeg ofte osm istedenfor som, (og en del andre faste bytter) men jeg er IKKE dyslektiker for det!

Jeg er pinlig klar over at det finnes kommaregler, også på norsk. Det er min latskap da, at jeg aldri har klart å lære de ordentlig. :oops: Eller kanskje jeg skal sylde på skolen - det ble aldri lagt nok vekt på å lære oss at det er viktig å skrive korrekt, og at det inkluderer kommareglene... og det er selvsagt ikke mitt ansvar å lære meg noe som helst. (Det er en annen debatt, alt er jo snart alle andres skyld)

[Anne Mona]

(Det er en annen debatt, alt er jo snart alle andres skyld)

(En sidetråd: Jeg snakka til to gutter i går som sto og slo på en lykt med en jernstang, og da jeg lurte på hvorfor i all verden de holdt på med det, svarte den ene:

- Det er samfunnets skyld.

Heldigvis hadde jeg vett på å le. Ellers ville de vel trodd at jeg tok det på alvor og var enig i denne noe enkle sannheten )

Som jeg oppfatter dyslektisk kan ordet også være et bilde som omfatter mye mer enn å være de korrekte betegnelsen på lesevansker. I hvert fall kan det brukes bredere.

Men strengt tatt, hvis dysleksi betyr lesevansker (egn. taleproblemer, lexis=tale), omfattes da skrivevanskeligeheter, jamfør tidligere nevnte handleliste?

Mora mi som har syv års skolegang kan heller nesten ikke skrive, men hun er ikke dyslektiker, bare dårlig utdanna.

[SuperNova]

Apropos orddeling: Jeg så i en butikk at de solgte lamme koteletter. Personlig foretrekker jeg lammekoteletter.

Forøvrig klarer jeg ikke å la meg provosere av rene språkfeil. Men jeg liker det ikke når folk forsøker å skrive på dialekten sin, eller enda verre: de som skriver med sms-forkortelser når det ikke er nødvendig!

Og når det gjelder dyslektikere synes jeg det er mye bedre at de forsøker å skrive til tross for problemene, i stedet for å la være å delta i diskusjonene blant annet her på KG.

[Gjest pulverheksa]

Vet egentlig ikke så mye om dysleksi selv om jeg har papirer på at jeg har det selv, og at min far har det. Har oppfattet det som lese og skrivevansker.

Jeg leser selv ganske sagte, ellers kan det hende at teksten bokstavligtalt får en annen mening.

Blir problemer når man leser om kaninballer når det egentlig står kanibaler. Vaniljer istedet for vannliljer osv..

Trikset til mange med lese og skrivevansker er at de blir verdensmestre i å sjule at de leser og skriver dårlig. Noen sjuler det så godt de vet ikke selv de har problemer.

Syns det er bra at det er flere som er opptatt av språket vårt. selv om jeg syns flere burde bruke nynorsk. Har det som hovedmål, men vet det er mange som ikke gidder å lese nynorsk, fordi de ikke er vant til det, og syns det går sakte. Derfor bruker jeg bokmål her inne.

[Klips]

Ååå her var det masse jeg også irriterer meg over. Mange ting jeg ikke kan skrive riktig selv heller, men grøsser over andres feil likevel.

Det aller værste synes jeg er de-dem. Det virker som om man forsøker å forandre språket her, for det er så veldig mange som plutselig ikke kan disse reglene. Som om det er ufint å bruke "dem", selv der det er korrekt.

Det jeg synes er rart er at ingen av disse sannsynligvis ville gjort samme feilen på engelsk.

I gave it to they... alle hører at det er feil.

Men på norsk, der er det plutselig umulig.

Mannen min er da-når frik, så det har jeg måttet lære meg

[Gjest ikke innlogget klara]

Jeg også er opptatt av det her med å skrive korrekt. Alltid vært opptatt av språk, har til og med likt grammatikk... :oops:

Språk er så viktig, det sier seg selv at om man behersker språket så kommuniserer man også bedre med ordene. Har med bevissthet å gjøre, det er jeg overbevist om. Og kunnskap selvsagt; vet man hva et ords rot er, er det selvsagt enklere å bøye ordet, har man virkelig forstått et uttrykk, bruker man ikke plutselig feil ord.

Jeg sier meg enig i de fleste irritasjoner som er tatt opp så langt. Vil bidra med en til:

"sette fokus på"

sier vi titt og ofte, også jeg. En belest og språkinteressert mann gjorde meg oppmerksom på at det var ikke noe som het "å sette fokus på". Det heter å "sette søkelys på". Fokus er noe man har, og ikke noe man setter, verbet er "å fokusere".

Jo, og en ting til. Jeg avskyr at "Drillo-språket" har kommet inni det norske språk, til og med jeg har begynt å snakke sånn *grøss*:

"ikke veldig bra" og "ikke veldig pent" etc. Vi snakket ikke slik før Drillo!

Hva så med egne språkfeil? Joda, jeg har en slem en. Har prøvd å rydde den unna veldig mange ganger, men har nå fått helt sperre og får det ikke til... jeg tror kanskje dere må hjelpe meg.... :o

lengre/lenger

Jeg er leng** enn deg

Nei nå gidder jeg ikke være her leng**

Jeg får jernteppe bare ved tanken, inte bra alls...

OK, nok en gang vender jeg meg til spåkrådets sider:

http://www.dokpro.uio.no/perl/ordboksoek/ordbok

lenger adv  

 1 komp av langt, jf *lengre / litt l- bak / l- borte / l- til høyre, venstre  

 2 komp av lenge / bli l-! / jeg vil ikke være her l- / det er ikke l- siden enn i går at jeg traff henne / jeg er ikke redd l- .  

lengre a3 (norr lengri) komp av II lang / huset vårt er l- / i l- tid, jf *lenger .

*gruble*

Lenger er adverb og lengre er adjektiv... Da blir det altså ... "jeg gidder ikke være her leng...ER, jeg gidder ikke være her lenger, jeg gidder ikke være her lenger, jeg gidder ikke være her lenger, jeg gidder ikke være her lenger" (sorry, måtte bare pugge)...

Men... Hvis jeg er lengre enn deg, betyr det da at "jeg" refererer til kroppen/høyden min og dermed brukes som adjektiv... for "er" er vel for uselvstendig til å ta et adverb... *hmpf*

Ok, flott om dere kan gi meg en brukandes huskeregel på dette, for som dere ser, jeg sliter...

mvh

klara

[Anne Mona]

Jeg er leng** enn deg

Strengt tatt heter det vel høyere

Hvis ikke snakker vi om en handling, altså adverb:

- Jeg er [i betydningen: har kommet] lenger enn deg.

Ellers er jeg enig, lengre/lenger er enda en kjenning.

[Psst...]

Man velger selv hva man gidder å irritere seg over her i livet. :D

Jeg vil heller være glad for at jeg behersker språket, og samtidig innse at ikke alle gjør det. Språkfeil i aviser kan dessuten framkalle smilet noen ganger.

[Gjest Donna]

Noe som irriterer meg skikkelig er når man ikke greier eller gidder å få med seg tunga når man snakker - slik at KJ lyden blir til SJ lyd!!! Dette er så stygt å høre på - ordentlig slappt og sløvt synes jeg.

For kjøttkaker heter ikke sjøttkaker.

Sykkelkjeden heter ikke sykkelsjeden.

kjære heter ikke sjære .

:evil:

Og ikke nok med at man utaler ordene feil - mange skriver de slik også! eller de vet ike hvilke ord som skulle hatt KJ og hvilke som skulle hatt SJ - og så skriver de omvendt.

Hvordan kan man skille på det da når man ikke bruker riktige lyder når man snakker?

Tar helt av jeg ..for dette irriterer meg. :-?

Lille meg 2

[Hedda-78]

Har nok blitt litt påverka av bokmål, for av og til har eg problem med kva "de" eigentleg betyr. Det er nemlig ikkje det samme på nynorsk og bokmål. "De" på nynorsk er det samme som "dere" på bokmål, mens "de" på bokmål heiter "dei" på nynorsk. Så ein som brukar bokmål kan nok bli forvirra av å lese ein nynorsk tekst!

¨

Men når brukar ein "dykk"/"dykkar"? Eller "dem" på bokmål?

[Ylvalin]

Jeg vet at det er frivillig om man vil bruke han eller ham, men jeg synes det høres riktigere ut med ham. Jeg skiller bestandig, også når jeg snakker.

I dag la jeg merke til Dagbladets forside til tross for at krigstypene som lyste mot meg ikke fortalte om verken mord, kongelig skandale eller krig og terror. Det sto "sjøl". "Avslørte seg sjøl" sto det for å være nøyaktig. I artikkelen brukte journalistene selv og sjøl om hverandre.

En annen ting: Jeg irriterer meg alltid over den misforståtte betydningen av ordet "schizofren". Det er mange som tror det er det samme som å ha flere personligheter. Det er feil, feil og atter feil. Jeg gledet meg over at filmen "Et vakkert sinn" viste hvordan er person med denne diagnosen kan være; Psykotisk, hallusinerende, paranoid etc, men altså ikke i besittelse av flere personlighter!

[Miss Fishy]

Ja! Jeg er en språksnobb! Noe av det vErste er folk som skriver "værre" og "værst"! Det er det mye av! Også heter det "blant" - ikke "blandt". Jeg har selv problemer med ordet innbilde/innbille i alle former... Vet ikke hva som er rett, jeg.. Innbildning? Innbilning? Innbilt? Innbildt?

En gang så jeg følgende skilt på Gjøvik: "Påm Free 15,-" :o :o

[coda]

En stakkars journalist som gjør så godt hun kan selv/sjøl om det koker rundt ørene og tankene går fortere enn fingrene klarer å henge med tar med takknemlighet imot/i mot alle tips og skal forsøke å sette fokus på ...ehh...sette søkelyset på mine egne gjengangere!(!!!!)

Det er ikke veldig pent med språkfeil i avisene, dem/de irriterer jeg meg over sjøl/selv.

Seriøst; både som journalist og generelt jeg er opptatt av språk. Det er ikke uten grunn at min mann nekter meg å lese oppgavene hans før de skal leveres...

Men som en liten forklaring, journalister ikke får ekstra norskopplæring gjennom studiene, og må derfor stole på det de husker fra grunnskolen. En annen ting er at mange ser ut til å ha glemt mye av gammel lærdom, og er ikke særlig villige til å trekke den frem igjen. Setter stort sett pris på tilbakemeldinger fra lesere dersom jeg gjør noe galt.

Jeg vil bare føye til en ting i tillegg til det allerede nevnte; ufullstendige setninger. Setninger uten verb og subjekt i offentlig språk...liker det ikke... Når jeg er virkelig pirkete er det også mulig å henge seg opp i setninger der verbet er alt for langt fra subjektet i setningen - men jeg kommer ikke på noen eksempler akkurat nå.

[waco]

Man kan spørre et spørsmålstegn og stille før bråket.

Noen av dere er så opphengt av den språkelig drakt at dere kveler kreativiten som ligger skjult innemellom ordene. Pluskvamperfektum og potenser er visst viktigere enn gramatikk og viagra.

Stol på meg oversettes jo til chair on me på engelsk, og splittet personlighet er sikkert dysfunksjonal schizofreni på norsk.

[coda]

La meg ta et enkelt eksempel, Waco:

Hvis en som ikke skriver godt norsk (med mindre det var en god forklaring) hadde søkt på en jobb der jeg var ansvarlig, ville denne antagelig havnet lengre bak i køen av søkere fordi det er vesentlig å kunne uttrykke seg skriftlig i mange jobber.

Det innebærer kanskje at en diskvalifiserer seg selv ved å utvise slurv alt i søknaden. Det er bare en av mange grunner til at det kan være vesentlig å ha et godt språk.

Å ha et godt språk betyr oftere mer kreativ skriving, ikke det motsatte.