Sette spørsmålstegn...

[wok]

Jeg har fått en "hang up". På tv, radio, skriftlig og i muntlig dagligtale ser og hører jeg stadig folk som stiller spørsmålstegn ved saker og ting. Men man kan ikke stille et spørsmålstegn! Enten stiller man et spørsmål, eller så setter man et spørsmålstegn.

Ikke det at jeg er 100 % korrekt til en hver tid, altså, men dette har jeg bitt meg merke i, og det irriterer meg hver gang jeg hører eller ser det. Og det er faktisk ganske ofte, særlig på radioen. Synes det er litt betenkelig at journalister ikke er mer bevisste på slike nyanser.

Dette er mitt bidrag til å sette fokus på denne STORE feilen. :blunke: Hvis jeg kan få en journalist eller andre til å legge av seg denne (u)vanen er jeg fornøyd. det er jo mange inne på KG, så skulle ikke undres om dette kan hjelpe...

[Gjest pulverheksa]

Henger meg på. Har en annen "hang up".

I marinen har de noen båter som blir forkortet MTB.

Det står for Missil Torpedo Båt.

Ikke motortorpedobåt som en del journalister tror.

Det ville vel vært litt pussig, om det i år 2002, er så uvanlig med motor i store marine fartøy at det må påpekes i navnet.

[Anne Mona]

Hva med Halvard i Robinson i går som "... dessverre hadde kommet til å tråkke på noen lik". Jada - språk er ikke lett

Mitt hangup er genetivapostrofen: Vi bruker ikke genetivapostrof i norsk bortsett fra hvis ordet slutter på s. Som i Lars' som betyr Lars sin. Det heter ikke Per's samme hvor mange ganger det skrives. Hva med McDonald's? Det er fordi det er et engelsk egetnavn og på engelsk brukes apostrof.

Og mitt eget språkproblem? Jeg klarer ikke å skille mellom og bruke å synes og å syntes på riktig måte samme hvor mange ganger jeg repterer det. Plent umulig

[wok]

Enig med den med genetivs s! Og bruk av utropstegn! (!!!!!) Det er noen som bruker det hele tiden, og gjerne flere!!! Blir liksom litt mye av og til!!!

lille my!!!!!!!!!

[Anne Mona]

Eller å skrive uten mellomrom.Mellom punktum.Og neste ord.

ELLER Å SKRIVE MED STORE BOKSTAVER.

Eller å dele alle ord med flere enn to stavel ser.

Eller å skrive ihvertfall når det heter i hvert fall.

Eller å skrive ukedager og måneder med stor forbokstav. Som de gjør her på KG for eksempel ...

Men det er kutyme å ikke rette folk, er det ikke?

Litt utenfor temaet, men jeg bare må spørre ...

Lille My, har du tatt det navnet fordi du er opptatt av språk - som Lille My selv?

[Gjest ikke innlogget Sissi]

henger meg på jeg og.

Noe av det verste jeg hører er å "spørre spørsmål". Det heter å STILLE spørsmål!

En annen sak er å begå selvmord, kontra ta sitt eget liv. Her er det også mange som blander, men man kan fremdeles ikke ta selvmord, eller begå sitt eget liv. (beklager om noen syns dette ble makabert, men det gjaldet det språklige).

Er også enig med genetiv s, luker stadig ut apostrofer hos kollegaer...

Min største feil: kommaregler....

[Gjest pulverheksa]

Takk Anne Mona, har lurt litt på det der med i hvert fall.

Selv er jeg litt dyslektisk og pc-tastaturet gjør det ikke enklere.

Sliter med kommaregler og punktum. Har av og til veeeldig lange setninger.

[wok]

Det var ikke derfor jeg tok navnet, synes bare det er fint, og at hun er kul... men kanskje ubevisst?

Den med å ta selvmord måtte jeg tenke litt på, tror kanskje jeg sier å ta selvmord, jeg, men ikke nå lenger...

Hva mener dere forresten om tre prikker... Jeg bruker det ofte i eposter og "muntlig tekst" som i slike innlegg som dette, men aldri i mere offentlige sammenhenger.

[Anne Mona]

Lille My er et forbilde, skikkelig flott jente. Om enn litt streng ...

Jeg bruker tre prikker mye, mannen min mener for mye.

- Si det heller rett ut det du legger i de prikkene, sier han

Vet du forresten at det ikke fins noe norsk ord som heter mere? Det forsvant med en eller annen språkregel på begynnelsen av forrige århundrede. Og siden jeg er inne på det, jeg har høyere opp skrevet egetnavn når jeg mente egennavn. :oops:

Et sidespørsmål til Pulverheksa, betyr dysleksi også at man ikke skriver korrekt norsk? Eller er det bare det at man roter og blander bokstavene?

[wok]

:oops: Ikke mere mere!

Jeg har litt dysleksi jeg også, tror jeg, har vanskelig å huske hvordan litt innviklede ord skrives. Og når jeg leser gjennom det jeg har skrevet har bokstaver ofte havnet på feil plass. Vet ikke om det gåt an å bare ha litt dysleksi, men...

[Anne Mona]

Min største feil: kommaregler....

En danske jeg jobbet sammen med en gang påsto at det ikke fantes kommaregler i norsk. Hun sammenlignet med dansk, hvor det er veldig strengt hvordan det settes. Jeg skulle gjerne visst mer om det - hun var veldig overbevisende.

[Gjest pulverheksa]

Dysleksi er lese og skrive vansker. Og har ingen ting med korrekt norsk å gjøre. Annet enn at dysleksi gjør det vanskelig å skrive, siden bokstaver ofte bytter plass. Og er man skikkelig plaget er det nesten umulig å lese en tekst. Eller forstå hva en dyslektiker har skrevet.

Det kan være bare et sammensurium av bokstaver.

Min far er hardt rammet, og å lese hans handleliste krever mer fantasi enn lesekunnskaper.

Selv har jeg problemer med bokstaven e den kan snike seg inn på de mest utrolige plasser. Eller forsvinne helt. Er klar over problemet og er ekstra påpasselig. Problemet er at mange dyslektikere ikke selv ser når det bærer galt av sted. Og om man ser det er det ikke sikkert man klarer å rette det opp.

[Gjest Zalomine]

Klart det finnes kommaregler på norsk! Vi pugget og lærte dem på barneskolen. Komma ved oppramsing, komma ved bisetninger, og ikke minst, den evige forskjellen mellom "skyt ham ikke, vent på meg" og "skyt ham, ikke vent på meg". Samt diverse andre, joda, det finnes kommareger på norsk.

Selv har jeg også litt problemer med å få alle bokstavene i rett rekkefølge av og til, men det har ikke noe med dyskelsi å gjøre. For jeg får dem helt rett når jeg skriver for hånd. Det er bare snakk om at tasteproblem, særlig fordi den ene hånda beveger seg litt kjappere enn den andre.

Jeg retter også opp ting når mamma vil ha genetivs-apostrof på norsk. Og irriterer meg når folk bruker helt absurde begreper, altå blander begreper til de ikke har mening. Dette er tydeligvis vanlig blandt journalister. Jeg kommenterer disse, og min samboer bare rister på hodet...

Ja, tre prikker her og der.... det bruker jeg stadig vekk. Når det er snakk om "skrevet muntlig kommunikasjon". De tre prikkene, det er for meg der jeg muntlig trekker pusten og er stille et lite øyeblikk. Forventer gjerne at motparten skjønner hva som eventuelt skulle vært sagt, eller at det bare betyr at jeg trekker ut spenningen i setningen litt. Det er sikkert en vane jeg har lagt til meg fra irc. Benytter det på irc, i mail til venner, på KG, og av og til i sms, om det er plass.

[Gjest Anonymous]

Irriterer meg over visse som skriver ett i stedet for et!

[Gjest Anonymous]

Var visst mer irritert jeg!

At voksne folk ikke klarer å lære seg forskjellen og riktig bruk av å/og og da/når. (Den gang da, hver gang når)

Og ennå/enda.

[Gjest Zalomine]

Irriterer meg nå mer over dem som trur at deres dialekt er et skriftspråk jeg. "Jammen, jeg er trønder" sier de når jeg påpeker at vi bare har to skriftspråk på norsk. (Ja, eller så påpeker de at de er nordlending) (selvsagt påpekes dette på dialekt, ikke på bokmål) Mitt spørsmål da er: Er folk fra trøndelag eller nordnorge (for det er i hovedsak disse som bruker sitt geografiske opphav som forklaring på at de ikke kan bokmål/nynorsk) dummere enn folk fra resten av landet? Jeg forutsetter da at vanlig norsk-undervisning finner sted på skolene i disse delene av landet også. Så da lurer jeg på hva som gjør at de mener at vi har TRE skriftspråk: bokmål, nynorsk og trøndersk/nordnorskdialekt.

Jeg snakker slett ikke slik jeg skriver, jeg er fra Ålesund, og snakker akkurat slik. Slett ikke slik jeg skriver. Men jeg har altså nok IQ til å ha skjønt forskjellen mellom TALEMÅL og SKRIFTSPRÅK! Mange unge mangler denne evnen, tydeligvis. Det irriterer meg en del...

[Gjest Anonymous]

Språk engasjerer mange - også meg.

Jeg irriterer meg grenseløst over orddeling som ikke skal være der. På reklameplakater kan man for eksempel ofte lese om kjempe tilbud, eller hva med juletre pynt eller internett side. Fryktelig at folk ikke kan se at det er feil.

En annen ting: Her på KG har jeg sett at mange skriver ordet nyskjerrig. Det staves slik: nysgjerrig.

[Nala]

Akkurat som Fredagsbarn skjønner jeg ikke hvorfor mange bruker egen dialekt som skriftspråk på et åpent forum på nett. Greit at man gjør det på sms og epost til venner som har samme dialekt, men på åpne sider synes jeg ikke det gjør seg. Er nok nok mest ris til egen bak, for hvem gidder å knote seg gjennom lange innlegg de bare skjønner halvparten av? Nytter ofte ikke engang at man har samme dialekt, for det er ikke noen gjeldende regel for hvordan man overfører dialektord og -lyder til skriftspråk. Blir gjerne mer tilfeldig. Mitt råd er altså å uttrykke seg på bokmål, så har man større sjans for å nå ut til alle.

Og til slutt et lite tips: Kursiv og konstant bruk av caps lock gjør seg ikke på nett. Blir rett og slett vanskelig å lese.

Og for all del, mener ikke dette som kritikk mot noen. Vil bare komme med tips.

[Gjest Zalomine]

for det er ikke noen gjeldende regel for hvordan man overfører dialektord og -lyder til skriftspråk. Blir gjerne mer tilfeldig.

Ja, det er jo nettopp derfor vi HAR skriftspråk. for å standardisere hvordan vi skriver ting Så hvorofr enkelte mener de må "finne opp hjulet på nytt" og lage egne skriftspråk som "ingen" skjønner, når vi allerede har ferdige standarder, det skjønner jeg ikke.

(Jeg ser totalt bort fra de som mener å ha lært på skolen at deres dialekt ER et skriftspråk (ja, det er minst en som har argumentert med dette på irc) for slike har neppe grunnlaget for å skjønne ren logikk. Men for alle andre... vi HAR ferdige skriftspråk, nettopp fordi det gjør det lettere å lese, og skrive, slik at man kan kommunisere skriftlig med andre uten å måtte tolke hvordan man trur de har ment vi skal lese det. Noen har gjort denne jobben for oss, og laget standardiserte skriftspårk

[Anne Mona]

Jeg er blant dem som syns det der med dialekt og skriftspråk ikke er så lett, og at det er litt spennende oppi det hele. Jeg er ikke helt "klassekampen" i språket (som er mitt muntlige språk), men jeg foretrekker å skrive bredt, fullt av a'er og minst mulig ordet slik (er ikke det ordet fælt, forresten? det er mitt yndlinghatord: slikslikslik). Å avfeie innlegg eller andres uttrykk fordi det leker med det muntlig språket er vel asketisk, eller?

Ja, formen på dette innlegget er ikke akkurat underkastet temaet, men ... det er det som er så herlig med språk, man blir ikke arrestert for å variere. :D