Rik eller lykkelig?

[Gjest Gjest_Poetica_*]

Hei.

Hva synes dere? Er det bedre å bli i et lite tilfredstillende forhold hvor man har økonomisk trygghet, fint hus og alt det materielle på plass, enn å være alene med færre midler?

Er også interessert i å høre om det generelt er slik at man har det bra sammen i lengre perioder, med noen dårlige perioder innimellom. Eller er det flest dårlige perioder, med noen korte bra perioder som veier opp for alt det dårlige?

[Amalie_85]

Jeg vil heller være lykkelig enn å ha masse penger og kan nesten gjøre hva jeg vil.

Ville heller tatt en mindre betal yrke visst jeg trivdes bedre i det. Men så lenge det holder så man får hjulene til å gå rundt

[Gjest Emera]

Hei.

Hva synes dere? Er det bedre å bli i et lite tilfredstillende forhold hvor man har økonomisk trygghet, fint hus og alt det materielle på plass, enn å være alene med færre midler?

←

Helt klart best å være alene med færre midler! Uten tvil.

Det er fryktelig å leve i et vondt forhold (da mener jeg ikke et forhold med "normale svingninger"), og penger og ting veier IKKE opp for det.

[Amalie_85]

Nettopp

[Gjest crøsus]

Jeg vil påstå at sterk økonomi gjør folk på en måte lykkeligere. Jeg har vært i den heldige situasjon at jeg fra å ha 50.000,- på banken, nå av ulike grunner har eiendom, innskudd, aksjer og obligasjoner for til sammen ca 6 millioner kroner.

Jeg er faktisk lykkeligere nå enn jeg var før.

[Gjest Blondie65]

Ja takk begge deler ...

Hvis jeg må velge mellom økonomisk sikkerhet og et kjedelig forhold eller det å være alene vet jeg ikke hva jeg ville valgt. Men valget mellom et skadelig forhold (der man opplever psykisk eller fysisk mishandling i større eller mindre grad) hadde jeg heller valgt et "fattig" singelliv.

Å leve i et hus der man gradvis mister selvtilliten og må luske rundt for å unngå å bli lagt merke til og dermed kjeftet på eller der han er notorisk utro og dermed får deg til å føle deg mindre vel er ikke noe å samle på. Da heller lykkelig og fattig.

Jeg vil være lykkelig jeg ... Lykke først - rikdom etterpå

[Diktern]

Huff.. Ingen av delene her.

En kan ikke være særlig lykkelig når man er fattig, det veit jeg av erfaring. Fattigdom tærer på forholdet også. "Fattig men lykkelig" er en myte.

Mener en fatig som "en som akkurat klarer seg", stiller saka seg annerledes - da er det helt klartbedre å være "fattig".

[Scorpina]

Har det veldig godt som vi har det nå da.... Har ikke flust med peng, men vi har til å betale regninger, dra på ferie og gå ut på byen og spise på restaurant en gang i mellom. Vi har to biler og kurant kåk å bo i.

Men, det aller som betyr ALLER mest for meg - er at vi er friske!!! Klart - kunne hatt x-antall kronasjer og mill's på konto men hvis helsa er skral hva hjelper det da?!

[Gjest hmm]

huff, her er det mange snusfornuftige svar og fraser.

undrer da hvorfor de mest attraktive menn, iflg undersøkelser, alltid er de som er velhavende? som røkke og stordalen

[Gjest gjest1]

Lykkelig, så klart.

Og til siste gjest: at flertallet i følge undersøkelser mener èn ting, betyr ikke at de cirka 7 menneskene som har svart i denne tråden trenger å være en av dem.

Dessuten så var forutsetningen at man skulle ha det dårlig dersom man var rik. Man kan fint være rik og ha det bra, men det var ikke det dette handlet om.

[Gjest Gjest]

Den som er rik har det bedre, og er mer fornøyd med livet, enn de som har brukt opp lønna da neste lønningsdag kommer. Er det noen som er i tvil om det?

Det at kvinner tenner på rike menn, er at de også som regel er veldig karismatiske, med en sterk personlighet.

Svarene gitt her, minner meg om det evige spørsmålet om du ville gått til sengs med noen for 10 millioner. Selvfølgelig gjør alle som ikke er rike fra før det, men pga at det er så hypotetisk, så svarer mange nei.

[Gjest golddigger]

Jeg velger meg rik og lykkelig, ja takk begge deler.

Men hvis forholdet ikke er lykkelig så hjelper det ikke å ha et stort hus og god økonomi. Følelsene i forholdet må være til stede. Er forholdet dårlig pga. psykisk eller fysisk nedbryting så ville jeg heller hatt akkurat så mye at jeg hadde klart å betale regningene mine og vært lykkelig og fri alene.

Når det gjelder forhold rent generelt så har vel alle forhold sine nedturer, men min mening er at hvis nedturene er regelen og oppturene unntakene så ville jeg vurdert om forholdet var verdt å satse på. Familierådgivning er også et sted å prøve før man kommer så langt som til et brudd.

[Trampe]

Må jeg velge en - lykkelig så klart. Heller lykkelig fattig enn miserabel steinrik. Men jeg er ganske sikker på om jeg hadde masse penger jeg kunne brukt på akkurat det jeg ønsket, så ville jeg vært lykkeligere

[Buster]

Lykke i kjærlighet eller lykke økonomisk, dette er nesten som å skulle velge mellom pest eller kolera. Vi ønsker vel alle å ha et godt og sunt forhold til vår partner. Være lykkelig og kunne føle seg elsket og samtidig vite at man har de samme følelsene for denne personen.

Når det er sagt så er den en gang slik at økonomi kan ødelegge alt godt i denne verden, har man ikke penger nok til regningene som kommer eller aldri kan unne seg noe utover de absolutt mest nødvendige tingene. Når jeg hører folk si at penger ikke gjør deg lykkeligere lurer jeg ofte på om disse som kommer med disse kommentarer noen gang har stått på egne bein og betalt eller hatt ansvaret for å skulle betale de månedlige regninger.

Har man økonomisk frihet trenger man ikke å bekymre seg for regninger eller annet økonomisk, og har dermed overskudd til å kunne tenke mer på eller gjøre mer for forholdet. Så skal jeg være helt oppriktig så tror jeg ikke at noen vil bli 100% lykkelig før kjærligheten har fått litt hjelp. Jeg sier ikke at man ikke kan være lykkelig, men tror nok at de aller fleste ville følt at noe manglet i et forhold om man ALDRI kunne gjøre noe eller unne seg noe pga økonomi.

Så til trådstarter må jeg si at jeg ville bestrevet å skulle oppfylle begge dine ønsker, både lykkelighet i foholdet og økonomisk lykke.

[Gjest Gjesta]

Siden alle andre svarer på det med pengene, så får jeg svare på spørsmål nr. 2, jeg da:

Her i huset er det mest gode perioder, med enkelte kortere dårlige perioder. De dårlige periodene varer sjelden mer enn et par dager (da snakker jeg om parforhold-dårlig, ikke økonomisk-dårlig!), mens flate, hverken-eller dager kan vare lenger. Men alt i alt er det stort sett gode dager mellom meg og ektemannen.

Hvis de dårlige dagene oppveide de gode over lengre tid, så ville jeg vurdert hvor bra det forholdet var for meg.

[Gjest Frk Åberg]

Leste om undersøkelse hvor de sammenlignet beskrivelser av lykke hos fattige og rike samfunn. De konkluderte med at vi i Vesten ikke kunne sies å være lykkeligere enn folk med et minimum av metarielle goder. En annen undersøkelse tydet på at folk som havnet i rullestol ikke nødvendigvis ble mindre lykkelige etterpå. De mente at det hadde mer å gjøre med hvordan man var som person før ulykken.

Altså; det kan jo virke som folk tilpasser seg vanskelige situasjoner. Jeg kjenner folk som har opplevd ufattelige tradegier som likevel klarer å se lyst på livet i ettertid. Andre knekkes av mye mindre. Det fins folk som har all grunn til å være glad pga. snill familie, hus med hage, god økonomi osv, men som likevel ikke er lykkelige.