føler meg som en trøstepremie:(

[Gjest Anonymous]

Ja, det kan føles som om du ønsker å ligge inntil ham og la deg trøste osv, osv, og at det skal bli bra, at han skal forandre seg....

Jeg sier meg enig med alle her som mener at du skal dumpe fysaken.

Kanskje det hjelper å tenke på at det du sannsynligvis ønsker er at noen skal se deg, trøste deg når du er lei deg, være god mot deg, lik deg. Så "personifiserer" du dette ønsket med den mannen som "tilfeldigvis" er i nærheten av deg nå. Men han er ikke slik, tvert i mot. Vær så snill! Innse det! Han er ikke noe for deg, og det er ikke noe du kan gjøre for å forandre ham. En kan bare forandre seg selv, og det gjelder også menn. De må ville det selv, og innse det selv. Og få forandrer seg i nevneverdig grad.

For å være litt brutal, tørk tårene, krum halsen, slå opp med ham, sprett sjampanjen når han pakker sakene sine, og se at du vokser på dette. Om kort tid vil du se at du har gjort noe for deg selv, nemlig passet på deg selv. Du skal ikke omgås mennesker som ikke er greie med deg, og i hvert fall ikke involvere deg med slike!

[Gjest Anonymous]

1. Jeg syns du skal gi ham en sjansen til å forklare seg. Fortell hvordan du oppfattet det dere snakket om, at du blei såra og føler deg som trøstepremie. Du kan ha oppfattet han til det negative (virker som du har fått litt dårlig selvbildet (er det han som har skylda i dette???).

2. Slutt å gråt - Det hjelder ikke i et forhold (hvis du bruker det litt for å få ham til å trøste deg og synes synd i deg). Gutta skyver oss vekk. De vil ikke ha ei jente som griner.

3. Tenk på deg selv. Du skal ikke godta en kjæreste som kritiserer deg. Det gjelder hva du sier, gjør og hvordan du kler deg. Dette ødelegger din personlighet. Elsker han deg så behandler han deg sånn som han vil at du skal behandle ham.

4. Finn på ting uten han. Og, ikke glem å ta vare på vennenene din. De er verdifulle.

Lykke til

[Nelle]

Dette høres ut som en skikkelig umoden og usikker dust. Og du, gjest -høres forholdsvis sårbar ut. Dette er ingen god kombinasjon!!

Nå sier jeg IKKE at det er feil eller galt å være sårbar -de aller fleste har vel hatt sine sårbare stunder, men jeg tror du kan vinne svært mye på å legge noe av sårbarheten din vekk. En fin måte å begynne på er å kvitte deg med denne usikre og umodne dusten -det virker som han i stor grad bidrar til å forsterke din sårbarhet, og det er IKKE det du trenger for å komme videre.

Forøvrig kan jeg fortelle deg det følgende: Jeg er 163,5 cm høy, og veier litt over 60 kg (ca. 61-62). Jeg har ALDRI sett på meg selv som tykk, og jeg er det ikke heller. Faktum er at jeg har en nydelig kropp. Flotte proporsjoner -og myke, nydelige linjer. For å være ærlig synes jeg 160 høy og 56 kilo høres akkurat passe og/eller litt vel tynt ut.

Klem fra

Nelle

[Gjest Julegjest]

Han kjæresten din kan ikke være helt god. Synes det høres ut som om du virkelig burde vurdere forholdet ditt. Prøv å vær ærlig med deg selv - sjekk ut hva er ok og hva er ikke. Tror faktisk du har betydelig mer omløp enn han. Han høres svært egoistisk ut. Kanskje møter du en som har lett etter deg i noen år og setter pris på DEG! God jul- hilsen en gubbe midt i 40-årene, som lette og fant!

[Gjest Julegjest]

Glemte en ting - hva er en drømmekvinne? Det tror jeg er en som går inn for et forhold fullt og helt, det kan hun ikke hvis hun er utrygg. For å få en drømmekvinne må MANNEN også klemme til - og da blir det faktisk et parforhold som fungerer og begge har det bra. Da har du funnet drømmekvinnen - og hun drømmemannen.

[Dance]

Du som har det vanskelig skal vite at du ikke er alene om dette.

Er selv i nesten samme situasjon.

Registrerer du deg, kan vi skrive privatmeldinger til hverandre!

[Gjest Diva]

Mange gode råd her.

Du fortjener bedre enn dette!

Han kan bare dra sin kos og prøve å finne "drømmedama" si.

Ønsk ham lykke til, for det vil nok ikke bli lett å finne noen bedre enn deg

Stå på!

Dump him!!!!

Klemmer fra

[JohnnyCash]

Nei fysj for en kar! Vis han hvor døra er! Du fortjener noe mye bedre enn det greiene der!

[Gjest Mazzy]

Kjære deg...

For det første: vær klar over din egen verdi. Du har, som menneske, en verdi i deg selv, som ikke skal krenkes - over hodet. Din verdi består av blant annet respekt og selvtillit, frihet og valgmuligheter.

Føler du at du har dette?

For det andre: et forhold består av to parter som er glad i hverandre. Det er det et forhold bør bestå av. "Å være glad i" kan til en viss grad sidestilles med "å bry seg om". Kjæresten din har sagt at han bryr seg mer om kameratene sine. For meg virker det som om han ikke er moden for et forhold - hvorfor ikke la ham ta ansvar for egne ord og handlinger, og la ham gå?

Trenger du ham? Egentlig?

Det tror ikke jeg du gjør.

Du er sterk, vær alltid sterk...

Du klarer å spise, sove (ihvertfall etterhvert... *smil*) stå opp, ta telefonen, kjøre bil uten ham. I tillegg til alt det andre, som er nødvendig å få til etterpå. Poenget mitt her er at selv om det blir tøft å gå fra ham, så klarer du deg. Ja, du kommer til å gråte masse. Men det gjør du nå også...

Den eneste forskjellen, slik jeg kan se det, er at du vet hvor du har ham - og at han ikke har deg. Du vet hvor landet ligger, og er ikke usikker mer.

Du har tatt et valg, og den eneste veien dette kan gå, er oppover!

Det vil si at du sitter igjen med mange fordeler.

Du er uansett lei deg, og gråter. Har det vondt. Tar du ikke tak i situasjonen, vil ikke dette forsvinne av seg selv heller - ser du det?

Og husk... de øynene som er så vakre å se inn i... Den varme kroppen som er så ufattelig god å ligge inntil, armene som holder trygt rundt deg...

(Jepp, jeg vet, selvsagt. Alle gjør det.)

Dette finnes et annet sted. Han du tenker på når det gjelder disse tingene nå, er ikke verdt din tillit.

Håper du gutser litt, og forteller ham hva du er verdt, og hva som skjer om ikke han tar hensyn til dette.

Om han da sier "Ok", og snur ryggen til, har du vunnet. Han beviste akkurat hvor rett du har hatt hele tiden...

Er det tvil så er det ingen tvil... Er du med meg?