Kjære sønn (mandagshumor)

[jordbær]

Kjære sønn !

Jeg skriver dette langsomt, fordi jeg vet at du ikke kan lese så fort.

Vi bor ikke der vi bodde da du reiste. Din far hørte nemlig at de fleste

ulykker skjer i hjemmet, så derfor har vi flyttet til et annet sted.

Jeg kan ikke fortelle deg den nye adressen, for de som bodde her før tok med veiskiltet

og

husnummeret da de flyttet, slik at de slapp å endre adressen sin.

Din far har fått ny jobb. Han er kommet høyt på strå og han har 1600

mennesker

under seg. Han klipper gresset på gravlunden. Der ligger blandt annet de

udødelige

Mozart og Beethoven.

Denne leiligheten har vaskemaskin. Første dagen puttet jeg 4 skjorter i den,

og

dro i snora, men jeg har ikke sett dem siden. Det var to lokk på den, men de

har vi ikke bruk for på badet der maskinen står, så det ene bruker vi til

brødfjøl.

Det andre var det et stort hull i, så det har vi brukt som ramme rundt det

fine

bildet av bestemor og bestefar. Senere har vi funnet ut at det ikke var

vaskemaskin, men et fint fotbad-apparat. Du putter en fot oppi, vasker den

og trekker i

snora. Du får da rent vann til den andre foten.

Det har regnet to ganger denne uken. Tre dager første gangen og fire dager

den andre.

Du husker den jakka du ba meg sende deg ? Din tante sa at den ville være alt

for tung å send i posten med de store tunge knappene på, så vi klippet dem

av og

la dem i lommene.

Vi har fått et brev fra begravelsesbyrået. De sa at hvis vi ikke betaler det

siste avdraget på bestemors begravelse, så bærer det rett opp med henne.

Din søster fikk nettopp et barn. Jeg har ikke hørt om det ble gutt eller

jent, så jeg kan ikke si om du er blitt onkel eller tante. Din onkel John

som

arbeider på Vinmonopolet falt i en tønne med whisky. Noen kolleger prøvde å

dra ham ut,

men han greide å kjempe seg fri, så han druknet. Det tok lang tid, og han

måtte på

do to ganger mens det stod på. Vi kremerte ham og han brant i tre dager.

Tre av vennene dine kjørte utfor en bro og ut i elva. En kjørte og to andre

satt på lasteplanet. Sjåføren greide å sveive ned vinduet og redde seg, men

de

som satt på lasteplanet greide ikke å få ned lemmen, så de druknet.

Når jeg dør, håper jeg at jeg sovner stille inn, slik som bestefar, og ikke

med skrik og hyl slik som passasjerene i bussen hans.

Da det ikke skjer så mye her, har jeg ikke mer å skrive om.

PS. Jeg skulle ha lagt noen penger i konvolutten, men da hadde jeg allerede

limt den igjen.

Din Mor

--

[Babyface]

[Arwen]

[Gjest Kira]

Hahaha!!!

[Mette]

[Gjest Virvel]

Jeg har lest en lignende sak før, men denne var lengre, tror jeg. Morsom uansett!

[Elefantina]

Sett den før jeg også, men den er veldig bra!