Gå til innhold

Far går på fest når han har samvær..


Anbefalte innlegg

Gjest Gjest
Skrevet

Jeg blir så skuffet. Faren til sønnen min har ham hver 3. helg etter eget ønske. Gutten min er 11 år gammel.

Nå viser det seg at faren til gutten min var på fest i går, når han skulle hatt samvær med sønnen sin. Sønnen min var hjemme hos dem, sammen med farens samboer. Han ringte meg nå og var så skuffet over at pappa ikke var hjemme i går, nå ligger pappa og sover.

Jeg føler jeg må si fra, men vet ikke helt hvordan jeg skal gå frem. Gutten min er så var for stemningen mellom meg og faren og jeg har ikke lyst til at han skal komme i en konflikt.

Videoannonse
Annonse
Gjest gjesta
Skrevet

Jeg skjønner godt at du reagerer, spesielt når sønnen din ringer og er skuffet. Men jeg synes også at dere begge må få lov til å ta en fest, dermed kan du jo be faren si ifra neste gang slik at det kan byttes helg dersom det er en arrangert fest ( ut på byen synes jeg ikke gjelder da man kan gjøre det når som helst).

Er jo ikke noe moro for sønnen din at faren er borte hele natta den ene helga de har sammen, da kunne dere heler ha byttet, dersom det går med dine planer.

Gjest Gjesta
Skrevet

Oom far er sammen med sønnen sin fire dager i måneden, bør han prioritere gutten, og enten droppe fest eller bytte helg.

Dessuten syns jeg at bostedsforelder skal spørres først ved behov for barnevakt.

Gjest Gjest
Skrevet

Faren vet godt at vi kunne byttet helg, men synes ikke det var nødvendig siden han ikke gikk før kl 2030 og gutten min la seg kl 22. Da ble det jo ikke så lenge mener han.

Skrevet

Her synes jeg far prioriterer feil...

Særlig hvis det da er slik at han "må sove en del" dagen derpå... Da kunne han ha byttet helg. Ta det opp med ham når sønnen ikke er sammen med dere.

Gjest Gjest
Skrevet

Jeg synes ikke du skal ta det opp. Faren bestemmer selv hvilket forhold han har til gutten sin. Dersom han skuffer ham så går det utover faren senere når gutten blir eldre. Ikke bland deg i dette, da skaper du bare enda dårligere stemning mellom dere som igjen kan gå utover gutten. Som du skriver så er han veldig var ovenfor stemingen mellom dere.

Dette høres ut som et engangstilfelle, men dersom det gjentar seg gang på gang er det kanskje greit å si fra.

Gjest gjest1
Skrevet

Høres ut som dette er et engagstilfelle, så da hadde jeg nok ikke sagt noe.

Gjest Gjest
Skrevet

Du har ikke noe med det. Selv om du mener (og jeg og de fleste andre) at det er forkastelig, så har du ikke noe med hvordan far benytter tiden sin, eller hvordan han velger å forvalte farsansvaret sitt.

Skrevet
Høres ut som dette er et engagstilfelle, så da hadde jeg nok ikke sagt noe.

Samme her, var dette noe som gjentok seg derimot, hadde jeg prøvd å snakke med faren til barnet mitt.

Gjest Embla s
Skrevet
Du har ikke noe med det. Selv om du mener (og jeg og de fleste andre) at det er forkastelig, så har du ikke noe med hvordan far benytter tiden sin, eller hvordan han velger å forvalte farsansvaret sitt.

Enig. Og er du smart så unngår du å nøre oppunder sønnens skuffelse. Far har ny samboer og hun var hjemme sammen med sønnen. Kanskje de har snakket sammen og tenkt at det var greit at de to fikk litt alenetid sammen når det allikevel ble sånn?

Det nevnes her at bostedsforeldre bør spørres om å være barnevakt, men er det virkelig som barnevakt å regne når gutten er hjemme sammen med stemor/fars samboer?

Får litt inntrykk av at det forventes at samværshelger skal være "fest" fra morgen til kveld og at normale ting som skjer i normale hjem ikke skal gjelde hos samværsforeldrene. Det er sommeravslutningstid/sommerfest-tid nå på de fleste arbeidsplasser, og med mindre han er på fest hver eneste helg skjønner jeg ikke hvorfor det skal bli noen stor sak at far var på fest denne gangen. Er vel greit at samværet normaliseres litt, og det er normalt at voksne av og til gjør ting på kvelden.

(og hva hvis gutten blir bedt i bursdag når det er samværshelg - skal han måtte bytte helg eller takke nei til bursdag konsekvent fordi det går ut over tid med far? Eller er det noe heelt annet?)

Gjest Gjesta
Skrevet

Det nevnes her at bostedsforeldre bør spørres om å være barnevakt, men er det virkelig som barnevakt å regne når gutten er hjemme sammen med stemor/fars samboer?

(og hva hvis gutten blir bedt i bursdag når det er samværshelg - skal han måtte bytte helg eller takke nei til bursdag konsekvent fordi det går ut over tid med far? Eller er det noe heelt annet?)

Jeg nevnte det ;) og jeg mener at barnet ikke skal plasseres hos andre enn foreldrene hvis det ikke er "nødvendig" altås, hvis sønn og stemor har et fint forhold og alt der er ok og de trives i hverandres selksap er det ikke noe problem, men jeg hadde forsikret meg om at sønnen min ikke på noe vis syns det var ukomfortabelt å bli sittende igjen "alene."

Og den andre kommentaren, jeg er av den oppfatning at foreldre skal i størst mulig grad tilpasse seg barnas kalender og ikke omvendt ;)

Gjest Ninakanin
Skrevet

Si at du forstår at han har ting å gjøre og fester å gå på, men at det kan være lurt å foreslå helgebytte slik at alle parter får maksimalt ut av samværshelgen.

Si noe sånn som "så får du kose deg på fest uten å ha dårligsamvittighet for sønnen som sitter hjemme og savner pappa ;) " for å vise at du ikke er sint, men at det er et forslag :)

Gjest Gjest
Skrevet

Hadde dette vært et engangstilfelle så hadde jeg ikke tenkt mer over det. Men det har skjedd en del ganger, og det virker som om listen for å gå på fest i samværshelgene ikke er så høy.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Blir vel ikke til at jeg sier noe mer om det om ikke gutten min tar det opp igjen.

Gjest Grønn Frosk
Skrevet

Dersom dette bare er ett enganstilfelle, syns jeg egentlig ikke at det er så farlig. Og jeg sysn det far sier med at han ikke gikk før 20.30 også er ett poeng.

Jeg skjønner jo selvsagt at han burde prioritere sønnen, men han ville kanskje gjerne ha sønnen der, og tenkte ikke at noen timers fravær hadde så mye å si.

Skrevet

skjer det ofte, og du har ett godt forhold til far, så kan du jo nevne det for ham, at det kanskje kan være greit å bytte de helgene han skal feste på kvelden.

har du ikke ett så godt forhold at du kan ta opp dette med ham uten at det blir misstemning mellom dere, så ville jeg heller ikke tatt det opp.

som andre sier, det er fars valg å bestemme hvordan samværet skal være og synes ikke far det kan skade at han er borte ett par timer på kvelden, så er det hans valg.

og la sønnen si sitt, men IKKE støtt oppunder at det far gjorde var feil og far er dum og sånn, det kommer aldri noe godt utav det.

hadde selv en far som lot oss være mye alene på kveldene når vi først så ham, og det var gjerne en uke på vintern og noen uker på sommern. vi var kjemperedde og skuffet hver gang han lot oss alene, og satt masse på telefonen med mamma om natta.

men hadde hun kuttet samværet mellom oss og pappa pga at han ikke gjorde slik hun ville gjort, så hadde det ikke gjort situasjonen lettere.

vi fant tidsnok ut hva vi selv syntes om pappa og hans prioriteringer, og den det gikk utover etterhvert var pappa.

Gjest Gjest
Skrevet

Hvis det er et engangstilfelle overreagerer du

Dersom det skjer nesten hver gang, hadde jeg blitt forbannet!

Gjest Gjest
Skrevet

Faren bør få ha sitt sosiale liv selv om sønnen er der, spesielt når det er samboer som sitter barnevakt. Det er jo så mange tråder her inn om at stemor også skal delta, og få ha en aktiv rolle, da blir det feil om hun ikke også kan passe barna på lik linje med foreldre.

I et vanlig forhold, der mor og far bor sammen er det ingen som vil reagere på at en av foreldrene går på fest eller middag hos venner innimellom. Skjønner godt at det føles vondt for sønnen som har så lite tid med far, men det er et valg faren får ta, og jeg syns ikke moren i dette tilfellet har noe med hans disponering av tiden å gjøre.

Gjest Gjest
Skrevet

vær forsiktig med å blande deg.... er så lei av at mitt liv med ste-barn blir styrt av bio. mor. vi er alle voksne mennesker og tar stort sett ok valg. stemødre er stort sett ok er vi ikke?!? (ikke i alle bio. mørdres syn da menn)... vi må få leve selv om vi har en stesønn - sønn som er på samvær.

barnet skal inn i vår familie slik den er, og vi kan ikke endre hele vårt levesett bare fordi mor vil.

jeg trenger bare å buse ut litt med dette :frustrert: for jeg blir snart gal av å bli styrt hit og dit!!!!!!!!!! :sur: kjenner jeg blir så lei meg og sint og ahhh! og det gjør ikke samarbeidet bedre at moren til ungen til og med styrer over vår etterlengtede ferie.

jeg er så lei!!!! :grine:

Gjest Gjest
Skrevet
vær forsiktig med å blande deg.... er så lei av at mitt liv med ste-barn blir styrt av bio. mor. vi er alle voksne mennesker og tar stort sett ok valg. stemødre er stort sett ok er vi ikke?!?  (ikke i alle bio. mørdres syn da menn)... vi må få leve selv om vi har en stesønn - sønn som er på samvær.

barnet skal inn i vår familie slik den er, og vi kan ikke endre hele vårt levesett bare fordi mor vil.

jeg trenger bare å buse ut litt med dette  :frustrert:  for jeg blir snart gal av å bli styrt hit og dit!!!!!!!!!! :sur:  kjenner jeg blir så lei meg og sint og ahhh! og det gjør ikke samarbeidet bedre at moren til ungen til og med styrer over vår etterlengtede ferie.

jeg er så lei!!!! :grine:

Og far er...?

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...