Gå til innhold

Lønner det seg økonomisk med utdannelse?


Gjest anonym

Anbefalte innlegg

Gjest Anonymous

Jeg har sittet og fundert på noe: Lønner det seg egentlig å ta høyere utdannelse? (Jeg tenker da kun økonomisk og ser bort i fra at med utdannelse får en jobb man virkelig har lyst på, noe som for mange er det avgjørende.) I mange tilfeller gjør det faktisk ikke det. Jeg har tre år på høyskole og har en jobb relatert til utdannelsen min (som jeg riktignok ikke ville fått uten utdannelse). Fordi jeg måtte ha fullt studielån alle tre årene (ekstra mye fordi jeg gikk på privatskole), sitter jeg igjen med mindre penger etter dette er betalt pr måned enn venninnen min som "bare" jobber i butikk. Da blir spørsmålet: Er dette rettferdig? Ikke vet jeg. Hva synes du?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg har alltid sett på utdannelsen min som en investering, men ikke nå lenger. Jeg har 4 år fra høyskole, men er nå uten jobb og det er håpløst for meg å få jobb. Jeg har blitt lei den bransjen jeg er utdannet innen og å ta en helt annen stilling er håpløst da jeg blit sett på som overkvalifisert. Utdannelsen min har dermed vært en tabbe og jeg hadde absolutt ikke tatt den om jeg kunne ha valgt om igjen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer nok litt an på hvilken type utdannelse man tar, men jeg har regnet ut at det går nesten opp i opp i mange tilfeller.

De fleste av vennene mine studerer ennå.. nesten 30 år gamle og med studielån til opp over øra. Jeg har jobbet siden jeg var 18-19 år. Riktignok har noen av dem ekstrajobber og sommerjobber osv, men de leier leilighet. Jeg kjøpte min første leilighet da jeg var 20.

Når de kommer ut i arbeidslivet og skal begynne nedbatalingen av studielånet, så kommer de til å ligge laaangt etter meg i noen år. Da hjelper det lite at de er både advokater og leger.

Mange har også valgt IT-utdannelse og kan ende opp uten jobb etter utdannelsen. Da er de overkvalifisert for mange jobber og må kanskje ta til takke med en annen type jobb eller begynne på nytt.

I noen tilfeller lønner det seg helt klart økonomisk å ta utdannelse, men det er nok lett å "bomme" litt også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om en høyskoleutdannelse lønner seg økonomisk vil avhenge av hvilken utdanning du snakker om, og dermed hvilket yrke (og lønnsutsikter) du går inn i senere. I de aller fleste tilfeller tror jeg at dersom du "nåverdiberegner" en yrkesskoleutdannelse (elektriker, rørlegger el.l. - 2 år på vdg er det vel?) med en høyskoleutdannelse som tilsier tre år på vdg. skole og deretter 4-5 år på høyskole / universitet, så vil det ta svært lang tid (30 år?) før personen med høyskoleutdannelsen "tar igjen" personen med universitetsgraden.

Er dette rettferdig?

Jeg synes det ikke er det, man må tross alt "ofre" en god del for å ta en så lang utdannelse.

Hva kan gjøres fo rå få dette mere "rettferdig"?

- Større lønnsforskjeller?

Dette er vel vanskelig, da Norge allerede er er høykostland, så det å sette opp lønningene ti lde med lang utdannelse vil skape problemer i sektorer som konkurrerer med utlandet.

Og å sette ned de lavere lønningene tror jeg heller ikke er aktuelt...

- Studiefinansieringen?

Jeg mener at vi i Norge skal ha råd til å gi studenter som gjennomfører studiet på normert tid skal ha en betydelig stipendandel (100% ?), og med en kraftig økonomisk "smekk" (konvertere stipend til lån) til de som ikke skjerper seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous

Dette varierer jo veldig fra yrke til yrke da! Jeg har 3 år på høgskole, og 3 år praksis, og sitter igjen med mer enn venninner uten utdannelse, også når studielånavdraget er betalt. Dessuten har det gitt meg en mye mer utfordrende jobb! Lagå at man kan tjene ok i kassa på Rimi, men det må da bli veldig ensformig i lengden. Klart, nå har jeg vært heldig med utdannelsen, det har vært mangel på folk, og lønningene har skutt i været. På de 3 årene jeg har jobbet, har jeg steget totalt 106 000 i lønn... Litt flaks, for nå er det litt dårligere tider, og de som er nyutdannet nå har større problemer... Det jeg prøver å si er at arbeidsmarkedet og lønninger varierer så mye at det er umulig å si at utdannelse ikke lønner seg/ lønner seg. Men jeg tror nok et med en utdannelse har man større mulighet for å få en god lønn etter hvert i livet, man jobber seg jo oppover etter hvert. Men klart, er man sykepleier eller lærer vil nok kanskje ikke utdannelsen lønne seg... Men at man får en jobb man trives i er da også verdt noe? Som gir deg de utfordringene du vil ha? Og ikke forvent at den første jobben etter endt utdanning er drømmejobben, det kan ta noen år å finne ut akkurat hva man ønsker å jobbe med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gjeldsslave

Jeg tror det lønner seg på sikt. Med det mener jeg at man etter 10 år fort sitter igjen med flere og større muligheter i yrkeslivet enn de som ikke har høyskoleutdanning, muligheter som gir høyere inntekt.

Min erfaring er at man kommer noenlunde likt ut de første 10 årene. Deretter vil mange med høyere utdanning dra i fra lønnsmessig, fordi det gir andre muligheter.

Det er selvsagt en million faktorer som spiller inn- bosted, bransje, yrkesvalg, personlige egenskaper osv. Jeg tror at den såkalte "livslønnen" er høyere blant de med høyere utdanning, nedbetaling av studielånet tatt i betraktning. Jeg tror ikke, som en skriver her , at det tar så lang tid å ta igjen en person med lavere utdanning. Og til syvende og sist så faller mye på deg selv og dine egne valg, utdannet eller ikke...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Søsteren min har en 6-7 år lang universitetsutdannelse bak seg, og har dermed veldig mye i studielån. Hun sliter nå med å finne en jobb hvor hun kan bruke det hun kan. Hun har det veldig trangt økonomisk, noe som jeg synes er veldig trist.

Jeg er ferdig utdanna til sommeren etter tre år, og håper at jeg har litt mer lykke når jeg skal søke etter jobb. Jeg er i en heldigere situasjon enn mange andre da jeg vet at kjæresten min og jeg får leie et hus i oslo veldig rimelig, slik at vi får spart opp penger og forhåpentligvis får betalt ned gjelda mi så fort som mulig!

Men som det er sagt før her, om de som "bare" har videregående kommer gunstigere ut enn de som har universitetsutdannelse kommer veldig ann på markedet, hvor man bor og hva man har studert.

Søsteren min ble tvunget til å flytte til Oslo for å finne jobber som er relatert til utdannelsen hennes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous

er selv forholdsvis nyutdannet(1 år siden), og har en begynnerlønn på ca 300.000, og har 200 000,- i studielån. slik jeg ser det, vil jeg være jevnstilt med mange av mine venner helt eller delvis uten utdannelsen en stund, men etter noen års erfaring, begynner jo lønnen å stige.mulighetene er flere, vi som har god utdannelse og etterhvert efaring, kan stille større krav både til lønn og frynsegoder.Selv om jeg ikke føler meg stort rikere nå enn som student, vet jeg at det kommer. dessuten - kunne aldri jobbet i butikk o.l for resten av livet, med utdannelse investerer en også litt i sin egen trivsel spør du meg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er i alle fall utfattelig glad for at jeg har investert i en utdannelse. Har fire års utdannelse fra universitetet, eller skal jeg si 3,5 år. Tok nemlig ex.phil. ved siden av et grunnfag. Har jobbet ved siden av studiene, og hadde 140.000 i studielån da jeg var ferdig. Nå har jeg en super jobb med spennende utfordringer og gode fremtidsutsikter. Begynnerlønna var 300.000, men mulighetene for lønnsøkning er gode. Jobber i det private, noe som hjelper på da :blunke:

Mannen min har tre års utdannelse, og har 90.000 i studielån. Han jobbet mye ved siden av studiene. I år tjente han 420.000.

Vi føler at vi har det romslig økonomisk, til tross for studielån og stort huslån. På lang sikt vil nok denne utdannelsen lønne seg godt for oss. Og best av alt, synes jeg, er det at jeg aldri mer trenger å jobbe i dagligvaren. Ble kjempelei da jeg jobbet i bransjen ved siden av studiene. Mer inkompetente ledere enn i dagligvarehandelen skal man nemlig lete lenge etter :evil: For all del, jeg har full respekt for de som jobber innenfor denne bransjen. Mener de får alt for lite igjen for jobben de gjør. Og alt for liten anerkjennelse, særlig av sine ledere. Men jeg er glad jeg slipper å gå tilbake.

Konklusjon: Som de andre sier kommer det nok helt an på hvilken utdannelse man tar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette hadde jeg faktisk om på skolen. Jeg er gikk ut av skolen i 1994, og da tok det (statistisk sett) ca 10 år før min "livslønn" var like høy som en som hadde jobbet fra de var 18 år.

Dette ble regnet ut omtrent slik

År Utdannelse (inntekt) Ikke utdannelse (inntekt)

1990: 000 000 150 000

1991: 000 000 155 000

1992: 000 000 160 000

1993: 000 000 170 000

1994: 180 000 175 000

1995: 220 000 192 000

1996: 247 000 198 000

1997: 280 000 206 000

1998: 320 000 214 000

1999: 360 000 220 000

2000: 420 000 250 000

TOTALT 2 027 000

Dersom den studerte har betalt i snitt 9000 i året i renter og avdrag på studielån, har de etter 10 år tjent nøyaktig like mye. Herfra og utover, vil den med utdannelse sannsynligvis "dra i fra" inntektsmessig.

Nå er økonomer flinke til å ta forutsetninger, og mange ting kan jo komme i tillegg til det enkle lønnsregnestykket. F.eks. kan vedkommende uten utdannelse ha kjøpt en rimelig leilighet i 1992, som nå har doblet seg i verdi. Det er en mulighet studiene sannsynligvis blokkerte for den andre. I tillegg vil en utdannelse innen yrker med lavere lønn ta lenger tid for å betale seg, og yrkesgrupper som plutselig er overtallige (ref. it) vil kunne få flere års etterheng. Og en person uten utdannelse vil kunne tjene atskillig mer enn beskrevet overfor, f.eks. som god selger.

For meg er nok oversikten helt relevant, så min utdannelse lønte seg for meg i forhold til ikke å ta utdannelse. Dvs. det er ikke 10 år siden jeg gikk ut enda, men snart....

Jeg tror livskvalitet og jobbønsker + hva du er dyktig til skal være viktigere ved valg av utdanning enn ren lønnsvurdering. Det hjelper lite å tjene 500 000 i året dersom du må jobbe 12 timer i døgnet med noe du ikke liker....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sissan, er ikke 9000 kr årlig i tilbakebetaling veldig lite? Jeg kjenner ingen som betaler så lite. Selv betaler jeg ca 20000 i året og dette er det minimumsbeløpet jeg må ut med.

Uansett går det nok aldri an å tenke bare økonomisk når det gjelder utdannelse. Man kan tjene 150000 i året og stortrives på jobb eller det tredobbelte og vantrives.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous

Jeg har ikke regnet på dette selv, men har hørt fra en annen som har regnet på det at det lønner seg å bli sykepleier fremfor å bli jurist i staten (og kanskje hvilken som helst akademiker i staten) - og dette til og med FØR man tar hensyn til sykepleiernes tillegg for overtid, ubekvem arbeidstid o.l..

Blir kvalm hver gang sykepleierne er ute og syter over lønn og krever mer penger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Ingen tvil om at det lønner seg med en solid utdannelse, hvertfall i følge denne historien.

En venninne av meg ringte på en annonse for noen uker siden. Der søkte de etter folk som kunne avse 2 timer til å prøve smake sjokolade og annet godteri. Hun syntes annonsen var spesiell og hadde ikke noe i mot å spise godteri i to timer, og få betalt gavekort på godteri verdi kr 500,- + få en gavepakke med assortert utvalg.

En uke etter at hun hadde meldt sin interesse, ble hun oppringt av en dame som når hun snakket, hørtes ut som hun annonserte en flyavgang. Min venninne ble ledet gjennom et lengre intervju, hvor hun ble spurt om de utroligste og veldig nærgående spørsmål. Gjennom hele intervjuet hadde min vennine følelsen av at stemmem som intervjuet henne, snart ville fortelle henne "at nå ville flyet snart lette". Langt ut i intervjuet ble hun spurt om hvor gammel hun var, og hun fortalte at hun var over 40 år. Stemmen som foretok intervjuet utbrøt lettet at det var bra, for de manglet faktisk damer som var over 40 år til denne undersøkelsen. Så ble min vennine spurt om hva slags utdannelse hun hadde. Hun fortalte hva slags utdannelse hun hadde og ble spurt om hun ikke hadde universitets utdannelse. Da min veninne svarte at hun nok ikke hadde universitets utdannelse, svarte intervjueren at, nå var hun blitt strøket av listen for aktuelle prøvesmakere, for de var ute etter yrkesaktiv kvinne over 40 år som hadde universitetsutdannelse. Så ble telefonsamtalen brått brutt. Min veninne følte seg som om hun hadde blitt dumpet ut av et fly som var i ferd med å ta av.

Det var nok ikke særlig morsomt for henne da det skjedde, men vi ler godt av historien nå.

Så se godt etter på innpakningen neste gang du kjøper en sjokolade - kansje det står med liten skrift - at sjokoladen kun anbefales for de som har høyere utdannelse, helst til kvinner over 40 år som har universitetsutdannelse! :kjempesinna:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous

Jeg valgte å ta et år på Næringsakdemiet jeg, innen reiseliv. Det angrer jeg nå på. Å finne seg jobb er utrolig vanskelig, og jeg sitter igjen med et studielån på 102.000.- :evil:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Babyface!

Joda, 9 000 i året er veldig lite, det var et tall for å illustrere. Inntektene jeg har satt opp er jo heller ikke helt reelle, men en del av et regnestykke for å vise hvordan utviklingen over tid er.

Selv betaler jeg 18 000 i året på studielånet mitt, og har en annen lønn enn det jeg har oppført under det antall år jeg har jobbet.

Det var bare en illustrasjon av begrepet "livslønn". Jeg trøstet meg med den da jeg kom ut som nyutdannet og så hvor langt mine venninner uten utdannelse hadde rukket å etablere seg mens jeg tok opp lån.

Jeg er veldig enig i at man ikke skal velge yrkesvei etter lønn. Det er ingen mening i et samfunn der alle har høgskoleutdannelse. I dag kan håndverkere med fagbrev i dag tjene like godt som noen med høgskolebakgrunn... Det viktigste er å finne ut hva man vil og trives med.

Men at man skal la være å ta utdannelse fordi det ikke lønner seg, nei det henger jeg ikke med på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Sissan,

Jeg er HELT enig i at man ikke skal la være å ta utdannelse "bare" fordi det i enkelte tilfeller ikke lønner seg økonomisk. Som nevnt flere steder i tråden er det mye annet som spiller inn, og det viktigste til syvende og sist er at man føler at man får brukt sine evner og har en interessant jobb.

Men... det opprinnelige spørsmålet gikk på det rent økonomiske, og da er jeg sikker på at det i beste fall tar laaang tid før en akademiker "tar igjen" en som er lavt utdannet.

Selv om du er Siv.Øk, Sissan (noe jeg ikke er) så drister jeg meg til å påpeke et par feil i beregningen din:

1) De årene jeg studerte hadde jeg ikke "null" i inntekt, men hadde derimot negativ inntekt (studielån). Dette må med i beregningen.

2) Riktig måte å beregne dette på er vel å ta utgangspunkt i en person som i en hypotetisk situasjon står ved inngangen til vdg. skole og forsøker å bestemme seg for utdanningsvei: yrkesfaglig kontra akademisk. Den rette måten å beregne på da, må vel være å gjøre en nåverdiberegning, ikke sant? Og som du vet, må vi da ha med en rente-antagelse i regnestykket. Som du vet, fører det til at tidlige beløp "veier mere" enn senere beløp.

3) En årlig lønnsøkning for akademikeren på rundt 15% (slik du har antatt) synes drøyt.

Dersom jeg gjør denne nåverdiberegningen med følgende forutsetninger:

- "Akademikeren": 3 år vdg, 5 år universitet, startlønn 350 000 deretter 5% lønnsøkning per år de første 10 år, deretter 3% per år

- "Håndtverkeren": 2 år yrkesskole, 1 år lærling 200 000 kr, deretter startlønn 250 000, 3% lønnsøkning hvert år

- Rentefot 6%

Dersom du gjør dette regnestykket vil du se at nåverdien av pengestrømmen er lik etter 34 år, dersom vi regner fra det året håndtverkeren starter å få inntekt. Personen er da passert 50 års alder, og "akademikeren" har da en lønn på ca. 900 000 kr (kanskje litt for optimistisk!) og håndtverkeren enn lønn på 650 000 (kanskje realistisk eller endog i underkant dersom vi antar at han i denne alder driver sitt eget firma).

Etter passerte 50 er normalt ungene ute av huset etc.etc. - man har kommet over i en fase av livet hvor pengene er "mindre viktig" mhp. å få endene til å møtes. You see?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Arnie.

Jeg tror jeg må ha misforstått deg, eller så er det for mye rødvin en lørdagskveld som klusser med sansene mine...

Beregner du nåverdi av lønn som om det skulle være en løpende investering med fast avkastning?

Du setter jo ikke inn lønnen på en konto for avkastning, men bruker pengene underveis (ihvertfall gjør jeg det).

Hvis jeg nå SKULLE investert lønnen min, ville jeg sørget for mer enn 6% årlig avkastning :wink:, og da ville jeg ikke hatt behov for utdanning....

Jeg kan ikke helt se at det er korrekt å nåverdiberegne lønnen, men jeg kan se hensikten i å indeksregulere den for økende kroneverdi.

Jeg regner ikke lånet som negativ inntekt i studieårene, men beregner det som trekk i positiv inntekt beregnet til sum av BÅDE avdrag og renter, i det lånet starter å løpe ved studietidens utløp. Jeg tar kritikk på å ikke ha beregnet nåverdien av hele lånet (renter og avdrag i 20 år) og trukket dette i livsinntekten til akademikeren. Dette ville gitt regnestykket noen år til før livsinntektene fant sitt krysningspunkt, men ikke i NÆRHETEN av så mange år som du setter opp. Det er kanskje korrekt at akademikere i snitt har 5% lønnsvekst i starten av karrieren. Jeg syns det høres MEGET lavt ut, men kan godt møte deg på midten - 10% p.a. Eller kanskje 5% p.a. og 20% hvert 7. år? Dette kan vi ikke si noe om uten å ha fullstendige statistikker, og med alle ulike grupper akademikere blir vi ikke smartere.

Ellers er jeg enig i at det er svakheter i mitt regnestykke. Det er ikke tatt hensyn til at de fleste studenter tjener penger under studiene. Det er heller ikke tatt hensyn til at mange studenter ikke har studielån. Ikke-akademikere investerer kanskje (har ikke statistikk på dette) tidligere i bolig, og får med en verdiøkning på denne. En del akademikere er slett ikke høytlønnede. En del både akademikere og ikke-akademikere har mye raskere (og mye saktere) lønnsvekst enn jeg har satt opp etc. etc.

Jeg ønsket bare å illustrere poenget mitt...

At vi i tillegg er uenige om konklusjonen vet jeg ikke om skyldes formler eller ulik erfaringsbakgrunn.

Jeg tror alle må sette opp egne regnestykker: Hva vil jeg jobbe med dersom jeg ikke tar utdannelse, og hva tjener jeg da? Hva vil jeg tjene dersom jeg tar den utdannelsen jeg ønsker meg og jobber med dette fremover? DA kan man reelt sammenligne.

For meg fant dette krysningspunktet sted allerede etter 5-6 år i arbeidslivet, men det kan selvsagt variere..... Jeg satte heller ikke opp dette regnestykket før jeg startet studiene, jeg gjorde bare det jeg hadde lyst til. Og det er det klokeste tror jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...
Gjest Anonymous

Vel, med 7,5 års utdannelse (juss + økonomi), og 3 år i staten, så ser mine tall ut slik:

Studielån: Startet på 300 000!!!!

Lønn: Hurra, gikk opp til ca 270 000

Skulle vel heller blitt rørlegger!!! :cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...