Er så sjalu ! :(

[Gjest Gjest]

Jeg og kjæresten min har vært sammen et par år, men nå det siste året så har jeg bare blitt mer og mer sjalu, gretten, trist, og det som er når han er med andre jenter spesielt, men også når han er ute på byen med kompiser og det er jenter der han er i kontakt med.. Jeg synes det er FRYKTELIG irriterende, fordi jeg egentlig ikke ønsker å være slik! Men den ekle, gromske følelsen kommer alltid tilbake hver gang det skjer..

Og spesielt så gjelder det ei jente da, ei god venninne av han som vil tilbringe alenetid med kjærsten min, og jeg synes selvfølgelig ikke det er noe gøy når det skjer.. Er på en måte "redd" for at hun skal sjarmere gutten min, og ta han fra meg.. ( Har hatt en god kompis selv som var nesten avhengig av å være alene med meg, prate og finne på ting, og det viste seg at han var veldig forelsket i meg), så jeg går jo hele tiden å tenker på det da.. Tror jeg nesten har blitt paranoid!

Vet ikke hva jeg skal gjøre, for det koommer tilbake hele tiden.. Jeg veit innerst inne at gutten min aldri ville funnet på noe med denne dama fordi hu ikke helt er typen hans på et veldig spesielt og viktig område for å få et forhold til å fungere, men alikevel så hjelper ikke dette meg noe særlig..

Utt, jeg vil jo unne gutten min å være med vennene sine, og han har jo en god jentevenn, men som sagt er redd for at de skal bli så altfor gode venner, at hun blir en bedre venn enn det jeg er i tillegg til å være kjæreste..

Noen som er i liknende situasjon eller har noen gode råd å komme med??

Jeg har tatt dette opp med kjæresten min mange ganger, og det hjelper forsåvidt å prate med han om det der og da, men jeg sliter veldig med meg selv når han er med jentevenner og når han er ute på byen..

Høres sikkert helt krakylsk ut nå, men det er bare sannheten dessverre.... VIL BLI KVITT DETTE HER!

[Amalie_85]

Jeg har det ikke på samme måte. Men jeg skjønner det veldig godt.

Jeg og føler meg litt oversjalu noen ganger. Selv om jeg vet at jeg ikke burde være det.

Men hadde kjæresten min vært sammen med masse andre jenter hadde jeg nok reagert jeg og.

[Gjest Gjest]

Ja, det er nok normalt å overreagere litt, men jeg overreagerer bare mer og mer for hver gang, og blir sur, og det er jo ikke bra for forholdet! Og jeg begynner virkelig å lure på hva det er som feiler meg! Gutten må jo ha et eget liv han også med sine venner, akk som jeg har!, men det er egentlig bare et problem når det er jenter inne i bildet da.. Kompiser går greit..

[T.S]

er du usikker på deg selv eller han?

Uansett gjør han jo ikke noe galt før det er bevist, og kan følgelig ikke bebreides for noe som bare er i ditt hode

[Annie]

Jeg hadde ikke likt om sambo hadde hatt en kvinnelig venninne. Han hadde ikke likt det om jeg hadde hatt en så nær kompis heller. Snakk med han og foklar situasjonen din, og be han om å ikke avfeie det med at det er noe du bare må finne deg i. Det er du som burde bety mest for han, og innebærer det at han må droppe henne som SÅ nær venn, ja så burde han det.

[Gjest KA]

Jeg hadde ikke likt om sambo hadde hatt en kvinnelig venninne. Han hadde ikke likt det om jeg hadde hatt en så nær kompis heller. Snakk med han og foklar situasjonen din, og be han om å ikke avfeie det med at det er noe du bare må finne deg i. Det er du som burde bety mest for han, og innebærer det at han må droppe henne som SÅ nær venn, ja så burde han det.

←

Nei, ærlig talt! Man har da ingen rett til å diktere venneflokk til hverandre! Om du ikke kan stole på at han oppfører seg med en "kvinnelig venninne" (litt smør på flesk der), da har dere et problem. Skal dere passe på hverandre som hauker resten av livet? Om min kjæreste ikke liker vennene mine da er det HUN som har et problem, ikke jeg.

Videre kan jeg ikke se for meg at noen mann kunne gjort meg sjalu. Det er det bare én person som kan, og det er kjæresten min selv. Når menn gir henne oppmerksomhet, flørter med henne, det gjør meg da ingen verdens ting. Tvert imot tar jeg det som et kompliment til kjæresten min. Det er kun hvis HUN flørter tilbake at jeg blir sjalu. Men for pokker, jeg stoler da på henne. Ville vært temmelig drittsekk om jeg skulle bestemme at, "nei, han der får du ikke være sammen med mer". Fy faen!

[Annie]

JAJA da er vi uenige der! Mens sambo og jeg er veldig enige og det er det viktigste.

[Gjest KA]

JAJA da er vi uenige der! Mens sambo og jeg er veldig enige og det er det viktigste.

←

Jo, for all del. Det er de som liker å leve i hanrei-forhold også, og om begge synes det er greit må de få lov til å gjøre som de vil. Tror likevel ikke det er sunt.

[Annie]

Hvorfor er det ikke sunt? Vi er et godt voksent par på 38, og i vår alder er det ikke mange som har "bestevenner" av motsatt kjønn. Jeg vet faktisk ikke om noen.

At det er mer vanlig når man er yngre, ja det er jeg klar over, men det forandrer seg gjerne ettersom årene kommer og familieliv og barn kommer til.

[Gjest gjest1]

Jeg ville vært veldig forsiktig med å nekte en partner å ha visse venner... Tror ikke det kan komme så mye godt ut av det.

Vil en fyr være utro, så er han det uansett. Det spiller ingen rolle hvor mye man da beskytter seg fra det. Og jeg tror IKKE det hjelper å nekte de å ha jentevenner; heller motsatt

[Annie]

For min del har det mer med respekt for den du er sammen med å gjøre enn å nekte.

[Gjest KA]

Jeg tror ikke det er sunt at man ikke kan stole på hverandre. Jeg er imidlertid for sjalusi i små doser -- dersom partneren føler null sjalusi føler man seg ikke særlig verdsatt. Men jeg mener at når man begynner å trimme venneflokken til sin utkårede, da har sjalusien krysset grensen for hva som er sunt med god margin.

[Gjest gjest1]

Jeg tror ikke det er sunt at man ikke kan stole på hverandre. Jeg er imidlertid for sjalusi i små doser -- dersom partneren føler null sjalusi føler man seg ikke særlig verdsatt. Men jeg mener at når man begynner å trimme venneflokken til sin utkårede, da har sjalusien krysset grensen for hva som er sunt med god margin.

←

[Gjest Blondie65]

Jeg er singel og har vært det i noen år. Jeg har en hel haug venner av begge kjønn. Dersom jeg treffer en mann og vi får et forhold, skal jeg da være nødt å kutte ut mine nære venner av begge kjønn? Skal jeg være nødt å ha anstand med dersom jeg skulle være alene med en av mine mannlige venner?

Jeg er 41 ...

Da jeg var gift hadde vi begge venner av begge kjønn. Vi voktet ikke på hverandre og det har jeg ikke tenkt å gjøre i et nytt forhold heller. De eneste gangene jeg ville satt foten ned er hvis kontakten med nære venner hadde kommet istedenfor tid sammen med meg - som i "Skal vi gå på kino på onsdag - nei kan ikke, da skal jeg på kino med XX".

[T.S]

For min del har det mer med respekt for den du er sammen med å gjøre enn å nekte.

←

For meg er det å legge sine grunnløse, indre ting over på den andre et problem.