hypospadi og sex....

[Gjest Anonymous]

Hei,

Noen kvinner som har menn/kjærester som er født med misdannelsen hypospadi ?

Hvordan fungerer dette mhp seksualutfoldelse ?

Jeg er en gutt på 16 med denne lidelsen, og er bekymret for sexlivet med en fremtidig kjæreste...

Tusen takk om noen gidder ta dette bittelitt alvorlig

[Thea]

Jeg aner ikke hva det er jeg,men om du forteller det så kanskje jeg vet likevel og DA kan jeg kanskje hjelpe deg da

12

[Gjest Anonymous]

Hypospadi er en medfødt misdannelse hvor urinrøret ikke munner ut der det normalt gjør. Det munner oftest ut på undersiden av penis, enten ut mot penishodet, eller i enkelte tilfeller helt inne ved pungen. Generelt er også disse guttene født med underutviklede kjønnsorganer, noe som for enkelte er en tilstand som ikke kan gjøres noe med.

For å korrigere urinrørs munningens utløp er det ofte behov for mer eller mindre omfattende kirurgiske inngrep, hvor man lager ny urinrørsåpning ved å transplantere hud fra andre områder av penis.

Det jeg lurer på er dette med kjønnsorganenes størrelse, hvorvidt penis har dårligere følsomhet etc. pga mange operasjoner på normalt svært følsomme kroppsdeler. Og om noen kan fortelle hvordan de gikk frem for å "vise" jenta seg selv. Det er ikke tvil om at de fleste med disse problemene skjemmes over å vise kroppen sin.

Det kunne også vært interessant å høre fra voksne menn som har denne lidelsen, om hvordan deres sexliv er.

Det er vel heller vanskelig for en som ikke kjenner dette personlig å si noe. De generelle vendingene som "det har ikke noe med størrelse og form å gjøre", "det finnes så mange måter å ha god sex på" osv. har jeg hørt et utall ganger, så de synes jeg ikke er så interessante selv om det er godt ment.

Til deg Thea, vil jeg bare si takk for at du i det hele tatt tok deg bryet med å svare og vise interesse, det setter jeg pris på

[Thea]

Synes det var interessant lesing jeg,og jeg ble faktisk klokere.Men ikke klok nok til å være store hjelpa er jeg redd

Håper du får svar av noen som vet hva de snakker om ikke surra her

12

[Gjest Anonymous]

Hei!

Jeg har en sønn på 5 år som er født m hypospadi, er operert 2 ganger m et meget vellykket resultat. Har flere ganger spurt legen om hvordan han ville kunne forhode seg til jenter og sex ( IKKE AT DET ER AKTUELT NÅ !!!!!!!!!) OG har hele tiden fått til svar at det kommer til å gå helt fint.

Hvis du er operert, kan du sikkert ta kontakt m det sykehuset som har gjort inngrepet og få en samtale time der.

DETTE GÅR HELT SIKKERT BRA!!!!

LYKKE TIL

HILSEN EN HØNEMOR

[Gjest Anonymous]

Hei. Hva med å kontakte Trond Diseth på Rikshospitalet? Han kan mye om Hypospadi. Det er ikke flaut å snakke med han om dette...det er jobben hans. Lykke til i allefall!!

[Gjest Battery]

HEI!

Kansje litt sent svar nå men. Kom tilfeldigvis over dette innlegget via google. Jeg er en gutt på 17 år som ble født med hypospadi, da i den mildeste formen. Jeg vet ikke hvilken grad du har av hypospadi, så det blir kansje litt vanskelig for meg å stille meg i din situasjon. Der finnes 3 grader av symptomet, jeg har som nevnt den letteste formen.

Eneste du kan se på meg er at jeg har litt lite forhud over glans, og at der er et lite arr fremme der urinrørsåpningen kommer ut, ikke noe mer en det. Jeg har med andre ord vært "heldig"

Jeg ble opperert på Haukeland sjukehus i 5-6års alderen, opperasjonen ble vellykket.

Jeg gikk mye rundt før å bekymret meg for om sexlivet mitt kom til å bli normalt og hvordan jenter ville se på det. Men sannheten er at om en jente er virkelig glad i deg så bryr hun seg ikke så mye om det, ikke i mitt tilfelle i alle fall. Jeg har verdens herligste jente nå og vi har et fantastisk sexliv sammen, i kun en alder av 17 (begge)

Det hjelper stort å snakke med henne om det først så hun ikke blir overasket. Min kjæreste bare smilte etter samtalen og fortalte hvor glad hun var i meg. Nå har vi et strålende sex liv hvor vi utforsker det meste, oralsex er ikke noe problem heller. Jeg viste helt ærlig ikke at det var så mange som hvert 3 av 100 barn som ble født med det Det var litt "overraskende" og "positivt" for meg i alle fall, jeg er slett ikke alene. Det husker jeg faktisk legen sa til meg etter opperasjonen "Om du blir lei deg eller noe, så skal du huske på at du er langt i fra den eneste"

De får ordene sitter som støpt på hinnen den dag i dag.

[Gjest Bellatrix]

Dette har jeg aldri hørt om. Flott å lese at du har et fungerende seksualliv, siste gjest.

[Gjest Gjest]

Dette har jeg aldri hørt om. Flott å lese at du har et fungerende seksualliv, siste gjest.

Hei.

Jeg er en mann på 33 år som ble operert for Hypospadi på Haukeland sykehus når jeg var liten.

Jeg har gjort omfattende operasjoner, så uten at jeg vet noe om hvilken grad jeg har, så er det nok å anta at jeg var/er hardt rammet.

Men jeg vil ikke si at jeg er rammet i noen særlig grad i den betydning at det har betydd noe for livet mitt. Jeg har hatt lange seriøse forhold med et veldig godt sexliv og er pr. nå samboer med verdens herligste jente.

Det er som det blir nevnt tidligere her ikke av så veldig stor betydning dersom partneren din er glad i deg for den du er.

Jeg har vært aktiv fotballspiller side barndommsdagene og det var kun i skoleårene at jeg grua meg litt for å gå i dusjen med de andre gutta. Og for min del har det egentlig vært størrelsen som har vært et følsomt tema.

Det har løst seg fint med at det egentlig aldri har vært et tema, i alle fall ikke for sexpartnerne mine.

Så jeg har lært meg å slappe av med kroppen min og konsentrert meg om å bruke det jeg har for det det er verdt når jeg skal tilfredsstille partneren min.

Og tilbakemeldingene har vært uforbeholdt positive.

Lykke til alle som har Hypospadi. Det er ingenting å skjemmes over.

[Gjest Jeg føler det er håp for mennesk]

Jeg føler det er håp for menneskeslekten når jeg leser en slik tråd.

Får tårer i øynene.

Mann snart 50

[Gjest Gjest_Mann 45_*]

Jeg er en mann på 45 år som har hypospadi, har aldri blitt fortalt at det er det jeg har, men har i oppveksten bare registrert at tissen så "anderledes" ut. Graden av Hypospadi vet jeg ikke så mye om, men urinrøret kommer ut ca 3 cm fra tuppen, merker at stålen går litt spredt og "ukontrollert" når jeg tisser, og at forhuden henger løst over glans uten å ha noe feste unde midten.

Jeg har vært samboer i 10 år, og sammen fikk vi en datter da jeg var 30 år, og 1 1/2 år etterpå fikk vi en sønn. sexlivet fungerte veldi bra og det var lite fokus på min tilstand.

For 8 år siden ble jeg alene, og har siden kun hatt et forhold som ble avsluttet ganske brått, etter at vi hadde hatt sex første gang. Det ble ikke sagt noe om at min Hypospadi var årsaken, men jeg har hatt en nagende følese av at det var det. Jeg har de siste 8 årene derfor ikke turt å gå inn i noe nytt forhold. Nå har jeg møtt en fantastisk dame :love: , og lurer på hordan det skal gå når "buksa skal av" følsomme greier både både som tema og når det gjelder timing for å ta opp temaet.

Jeg har bestemt meg for at noe må sies, men vet ikke helt hvordan, veldig fint å lese at noen har gått veien før meg.

[Gjest Gjest]

Jeg er en kvinne på 40 som hadde forhold til en med denne "lidelsen" for en del år tilbake.

Min daværende kjæreste sa aldri navnet, bare at han hadde hatt en (eller kanskje var det fler) operasjoner. Jeg tenkte faktisk ikke så mye på det, og han virket ganske avslappet til det, hadde hatt mange kjærester osv. Hadde vi noen seksuelle problemer, dreide det seg i alle fall ikke om ham... Dessuten var han en flott, morsom fyrmed mye LYST, og det er det jeg tenker på når det gjelder ham...

Jeg skjønner at det kan være vanskelig, men selv tror jeg at for de fleste kvinner vil det ikke bety noe.

[Gjest Gjest_nikki_*]

Må bare si at jeg er litt glad for vår teknologiske verden! Jeg er 33 år og har en sønn som er født med misdannelser på kjønnsorgan. Han er i dag en aktiv og fin gutt, men jeg vet det vil bli store problemer etterhvert som han vokser til.

Til deg gutt som skrev dette innlegget, så vil jeg anbefale deg å ta kontakt med kontaktpersonen for foreningen for blære exstrofie. Han er en fantastisk person å snakke med. Vil ikke si så mye her. Å kontakte Trond Diseth vet jeg ikke om jeg hadde villet gjøre, han er utrolig flink på sitt område, men han er en doktor, en psykolog med doktorgrader. Mye av tiden bruker han på å studere, derfor tror jeg heller foreningen er et mye bedre alternativ for dine spm.

Jeg viste ikke at man kunne bli født med misdannelser på kjønnsorgan før jeg fikk min sønn. Vi er utrolig uvitende. Og til deg igjen gutt, jeg er sikker på at du vil få et fint med din kjæreste. Hopp i det sier nå jeg. Ofte uroer vi mennesker oss for så mye rart, vi alle har våre skavanker, små eller store.

Jeg vet iallefall at jeg selv ikke ville ha sett på dette som et problem, jeg ville heller ha hjulpet min mann til å føle trygghet med meg, selv hvor vannskelig dette måtte være.

Lykke til videre, sender deg mange gode tanker

[Gjest G- 17]

Jeg er gutt, 17 år, med hypospadi, og sexlivet er helt som det skal! INGEN problemer! Så her er det bare å kose seg!!

[Cognizance]

Jeg viste helt ærlig ikke at det var så mange som hvert 3 av 100 barn som ble født med det

Det er det ikke heller. Faktisk under en prosent: http://en.wikipedia.org/wiki/Hypospadias

Innlegget er redigert iht Kvinneguidens regler. Trille (mod)

Endret 22. september 2007 av Trille

[Gjest Gjest]

Hei, kanskje litt sent å svare nå men.

Jeg er en gutt på 17 som snart fyllet 18 med hypospadi.

Jeg kan fortelle litt kort fra begynnelsen av. Jeg ble som sagt født med hypospadi, da den mildeste formen. Ikke noe annet en at jeg har et arr på penishodet og at forhuden aldri vil trekke seg helt fram, størrelsen tror jeg er helt normal. Jeg aner ikke noe eller husker noe, er vel ikke så mange som gjør fra den tiden man ble født. Men jeg kan godt huske da jeg ble operert, jeg var vel en 4-5 år gammel kar. Jeg ble operert på Haukeland sjukehus (Bergen) det er vansklig for meg å huske, men jeg husker selv at jeg ikke viste hvorfor jeg var der og hvorfor jeg hadde bandasje på penisen min. Jeg kan huske at jeg satt i et badekar for å løsne på bandagen og skorpen rundt penis, jeg husker det gjorde vondt.

På veg hjem måtte jeg sitte på flyet med en urinpose, jeg husker det var helt grusomt. Som sagt så husker jeg ikke mye fra den tiden.

Jeg begynte vel ikke å bli oppmerksom på at jeg hadde en litt annerledes penis hva de andre guttene før 6,7,8 års alderen kanskje. Men på den tiden tenkte jeg ikke noe over det og trodde jeg hadde et normalt kjønn. Ingen i familien hadde noen gang fortalt meg egentlig hva eller hvordan. Det var for et år siden jeg faktisk viste at jeg ble født med for kort urinrør da jeg tilfeldigvis nevnte for min mor at jeg aldri hadde vært i Bergen før "Du har jo vært der å opperert, du ble jo født med for kort urinrør" Ingen hadde fortalt meg det før. Ikke bare ble jeg usikker når jeg begynnte å komme på slutten av barneskolen og dusjingen etter gymen skulle begynne. Det var et mareritt. Lærerene viste ingenting om det, så de skulle absoulut jage oss inn i dusjene. Jeg hadde en stor klump i halsen og tårer i øynene, jeg kan enda høre den bosninske gymlæreren jage oss inn i dusjen og gjenklangen i flisene av den mørke stemmen hans. Men jeg var for "kul" til å fortelle noen om det. Jeg klarte på et eller annet vis å sjule meg for de andre, de oppdaget ingen verdens ting.

Jeg begynnte etterhvert på ungdomsskolen. Der skulle ting vise seg å bli litt mer kompliserte. Vi hadde gym oftere og dusjing etter timen var liksom en selfølge. Om man ikke hoppet i dusjen ble man sett på som ekkel og ikke normal. Jeg klarte å sjule det her også, helt til en gang i midten av 8. klasse. Da oppdaget en av guttene det, de sa ikke stort. Bare stod der å stirret litt på meg, jeg følte meg helt ekkel og unormal.

Selvfølgelig klarte ikke de å lavære når de kom inn på skolen igjen, jeg husker jeg satt litt igjen i garderoben etter timen, jeg var den som gikk sist til skolebygget og inn i klasserommet. Da satt en av guttene på kvateteret og spurte meg "hvorfor sjuler du deg i dusjen da?" han stilte mange sånne ekle spørsmål foran hele klassen, en venninde kom bak meg "Sjuler du deg i dusjen?"

Jeg klarte å rote vekk det hele i unskyldninger og fjasesnakk. Jeg har vel egentlig vært den gutten som har vært godt likt i sosial miljø, dette også på skolen. Jeg har fått høre av veldig mange jenter opp igjenom årene at jeg er pen og vakker, bare for å ha sagt det.

Men på slutten av ungdomsskolen gadd jeg ikke å bry meg lenger, jeg lærte meg å leve med det. Jeg viste enda ikke hva som feilet meg. Jeg begynte på videregående og fikk meg kjæreste, jeg har hatt kjæreste før. Men det i så tidlig stadiet at seksualitet ikke var som en "selvfølge" Jeg hadde hatt sex før jeg ble sammen med henne, kanskje et år før jeg begynnte på videregående. Men da var begge av oss godt beruset på alkohol og det var mørkt. Som sagt ble jeg sammen med en utrolig vakker og pen jente. Nydlig kropp og strålende humør. Jeg likte henne veldig godt, vi hadde sex rett før vi ble sammen, min andre gang, denne også i beruset tilstand.

Vi ble mere og mere kjent, vi ble veldig kåte på hverandre når vi var sammen. Men jeg var litt redd for hva hun skulle si om hun så meg i edru tilstand og med lyset på. Så jeg klarte å skygge det litt av banen.

En kveld bestemte jeg meg for å sette meg ned med henne og fortelle henne at jeg ikke var helt som andre gutter der nede. Jeg skalv og var like nervøs som en homo som skal ut av skapet. Nei, det må ha vært verre. Jeg forklarte omtrent det som jeg har skrevet tidligere her nå, tilsutt fløyt ordene og samtalen gikk smertefritt. Hun ble overraskende nok kjempe blid, hun slengte seg om meg og ga meg en god glem. Hun sa at hun var glad i meg og at det ikke betydde noe for henne. Jeg ble så lettet og glad den dagen at dere ikke vil tro det. Det var omtrent som å slippe ut i fra fengsel, jeg var så redd for at hun bare skulle skeie ut av forholdet pga det. Men heldigvis! Det viser at hun er virkelig glad i meg. Jeg er så glad i den jenten at det er helt utrolig, hun gir meg sånn stråling og glede. Hun fyller dagene med mening :D

I dag har vi et strålende sex liv! Helt toppers. Vi får orgasmer sammen og hun gir meg ofte blowjobs ol. Jeg vil påstå vi har et langt bedre sexliv en hva et gjennomsnittlig par på gaten har. Vi eskprimenterer med forskjellige stillinger og prater gjærne sammen om hva vi liker og hva som tenner oss.

Det viser bare hvor viktig det er å fortelle sitt barn allerede fra starten av hva som "feiler" han. Det skaper bare usikkerhet, og kanskje falske forhåpninger (ja det er stygt å si det) om man bare skygger det litt og "leker som ingenting"

Blir du intrisert i en jente, ikke nøl! La henne få en smak av deg, når du føler deg trygg på henne og du vet hvilken veg hun går. Sett dere ned i en sofa, slå av TV`n og fortell henne alt. Det vil gjøre alt så mye bedre! Hun blir mer sikker og du slipper å engste deg så mye. Om man bare dropper praten og hopper rett under lakene tror jeg parteren bare vil sitte igjen med tusen ubesvarte spørsmål og usikkerhet, hun er sikkert like redd som deg for å ta det opp.

Jeg vet det kan være vansklig, ja det vet jeg.

Det var alt for meg.

Husk at livet går videre uansett.

Er jenta glad i deg forstår hun deg og dere kan like så godt ha et like så fantastisk sex liv dere som alle andre