Barn som klarer å gi komplimanger

[Gjest Gjest]

Da gutten min var 5 år så gikk han i barnehagen.(han er nå 8 år)

Han snakker pent og bruker fine ord,og det er fordi vi bruker ordene som"fint,flott og så flink du er osv hjemme.

Så går han til barnehagetanten som heter Kjersti,hun står på kjøkkenet å skal fikse noe mat, så sier gutten min " så flott Kjersti,så flink du er" sier han.

Dette ble jeg fortalt da jeg senere på dagen skulle hente ham,at dette var ikke vanlig at det er sjelden så små barn klarer å gi barn/voksne komplimanger.

At hun sperret opp øynene og ble helt positivt overrasket at hun bare måtte fortelle meg det.

Selvfølgelig ble jeg som mamma veldig stolt og glad også sier jeg " jammen det er jo slike ord vi bruker hjemme til hverandre.

Ja det merker vi veldig godt sa hun og smilte.

Er det mer vanlig at barna snakker sånn enn jeg tror eller er dette sjeldent??

[Gjest lilletroll]

Datteren min på 4 gjør det i hvertfall. Hun sier både hvor flinke folk er, men også hvor fine, eller hvor mye de kan, så hun er raus med komplimentene sine

[Gjest StoreSky]

Tror nok det er individuelt som så mye annet. Min datter gir komplimenter i hytt og vær-og har alltid gjort det.

[bare meg]

Jeg vet ikke hvor vanlig det er, men mine barn gjør det.

Min førsteklassing legger merke til at læreren sin har nye klær og sier om han synes det er pent. Til henne altså. Men han har også sagt at en ny bluse var stygg da

Han pleier å være med meg for å handle og sier fort om han liker noe eller ikke.

Min lille jente på 4 år er også flink til å si til både barn og voksne om de gjør noe bra.

Som dere bruker jeg dette overfor mine barn. Jeg er flink til å rose når de gjør noe som er bra. Jeg er også en person som pleier å gi komplimenter til både voksne og barn. Og dette hører og ser mine egne, og de plukker det opp.

[Gjest lilletroll]

Jeg er flink til å rose når de gjør noe som er bra. Jeg er også en person som pleier å gi komplimenter til både voksne og barn. Og dette hører og ser mine egne, og de plukker det opp.

←

Jeg tror det er der det hele ligger. Er man flink selv smitter jo det over på barna

[momo]

Samme er datteren min på snart 5. Og det har hun vært lenge.

Hun ser og hvis jeg har klippet håret mitt, kommenterer hvor fin jeg er.

Når vi har ryddet rommet hennes når hun er i barnehagen, så får vi beskjed av henne hvor flinke vi har vært.

Og hun roser andre voksne og andre barn og.

Sist gang jeg klippet meg og farget håret, så så de fleste jentene på avdelingen til datteren min det og alle kommenterte det posetivt. Så tror ikke det er så uvanlig.

Her hjemme og er vi veldig optatt av mye posetiv tilbakemelding til henne.

[Gjest Miloine]

Barn lærer jo av foreldrene, og så lenge dere bruker disse ordene hjemme så tar jo barnet etter dere. Det er da ike uvanlig i det hele tatt. Barn tar etter både positive ord og negative ord. helt enkelt!

Sønnen min har også alltid sagt om et klesplagg er fint eller ikke. Jeg spør alltid han om han syns eks. den kjolen er fin eller ikke! Sier han nei, så hører jeg på det, sier han ja så vet jeg at han mener det. Jeg har samtidig lært han at han ikke uoppfordret skal si til noen at noe er stygt så lenge de eks. har et plagg på seg han ikke liker, eller ny hårsveis for den saks skyld.

Dersom noen spør han om en mening, og han ikke liker det sier han ikke "dø, det derre der var skikkelig støgt" (til meg kan han si det da)

Han sier heller at den fargen syns jeg ikke du kler o.l.

Han gir også komplimanger til lærerne eller mine veninner være seg hårsveis eller et plagg - og det har han alltid gjort, i dag er han 15 år. Mine venninner sier ofte til meg at "jeg må spørre xxxxx om han syns det er fint", hvis han sier ja blir de stolte.

Endret 16. juni 2006 av Miloine

[Angelheart]

Det er nok, som de fleste sier, individuelt i forholdt til hva man er vant til hjemmefra. Min gutt på 2,5 er veldig observant og flink til å gi komplimenter, men han vet ikke hvordan det er vanlig å besvare de, da......

På fredag skulle mannen og jeg på et arrangement på jobben og jeg hadde tatt på meg et sommerskjørt. Det er veldig sjelden jeg pynter meg noe særlig, så den lille er sort sett vant til å se mamma i jeans.

Da jeg kom ut fra badet så han på meg og sa "Fin, mamma!" Jeg takket, som jo er vanlig, men da ble han sint: "Nei, ikke takk, mamma!!"

Etterpå fortalte mannen at poden hadde kommet bort til han også og sagt at mamma hadde fin kjole.

Må innrømme at mamma ble en smule stolt og rørt da, ja............

[Gjest Miloine]

Det er nok, som de fleste sier, individuelt i forholdt til hva man er vant til hjemmefra. Min gutt på 2,5 er veldig observant og flink til å gi komplimenter, men han vet ikke hvordan det er vanlig å besvare de, da......

På fredag skulle mannen og jeg på et arrangement på jobben og jeg hadde tatt på meg et sommerskjørt. Det er veldig sjelden jeg pynter meg noe særlig, så den lille er sort sett vant til å se mamma i jeans.

Da jeg kom ut fra badet så han på meg og sa "Fin, mamma!" Jeg takket, som jo er vanlig, men da ble han sint: "Nei, ikke takk, mamma!!"

Etterpå fortalte mannen at poden hadde kommet bort til han også og sagt at mamma hadde fin kjole.

Må innrømme at mamma ble en smule stolt og rørt da, ja............

←

så søtt da!

[Leanne]

Ei jente jeg er tante for hadde en periode hvor hun ga alle komplimanger... Var vel rundt 5 år da..

Eks:

- så fine blomster du har da mor! (hun kaller altid moren sin for mamma, så vi ble litt overrasket over denne)

- Nå har vi det kjekt tante, jeg liker å være på besøk hos deg. (Dette fikk hjertet mitt til å smelte)

[Gjest 2324]

Tror ikke dette er uvnalig nei.