Trøbblete 11 åring

[Gjest Fortvilet mor]

Problemet er sønnen på 11 år. Han har alltid vært en snill og grei gutt. Så og si aldri vært noen store problemer med han. Så snur det seg tvert.

Nå hører han ikke etter når man snakker til han, gjør stikk motsatt av hva vi sier og reglene våre blåser han veldig ofte i. Når vi tar dette opp med han så sier han at han skal skjerpe seg, men det holder max i et døgn så er det den gammle visa. Dette begynte for alvor i fjord høst etter at han begynte i ny gruppe og base på skolen (klasserom eksisterer ikke). Da kom han sammen med flere han tidligere ikke har gått i samme klasse som. Flere av disse er nå de guttene han er sammen med både på skolen og på fritiden. Jeg vet av egen erfaring og ut fra det jeg har sett tidliger at flere av disse guttene er bråkmakere som har liten respekt for autoriteter. Nå har sønnen min blitt en av dem. Eier ikke respekt for noe. Gjør heller som kompisene gjør i stedet for å høre på oss. Jeg vet at dette er gutter som titt og ofte har med melding hjem fra skolen, det forteller dem jo selv, og straffen dem får er en kveld på rommet.

I går ringte rektor meg. Min sønn og en annen hadde tatt fra en 3.klassing noen svettebånd som sto Brasil på. Disse var denne gutten veldig glad i og ble lei seg og fortalte det hjemme. Jeg så jo at sønnen min hadde dette, men trodde faktisk at det var noe han hadde fått av faren sin, (Han bor hos faren annen hver uke) så jeg tenkte ikke så mye over det. Jeg vasket det til og med. Som sagt, rektor ringte meg i går. Skolen legger vist ikke så mye vekt på dette her. Men moren til han andre gutten hadde bedt om at rektor tok hennes sønn til en samtale på kontoret, noe jeg ville at hun skulle gjøre med min sønn også.

Jeg har ikke sagt noe til sønnen min om at jeg vet om hva som har skjedd. Har tenkt å vente å høre hva han sier når han komme hjem fra skolen, for jeg spør jo hver dag hvordan det har vært på skolen.

Jeg aner rett og slett ikke hvordan vi skal gripe dette ann. Mannen min ble jo drit forbanna når jeg fortalte han dette, og mente at gutten skulle straffes skikkelig. Han har flere eksempler fra sine skoledager på kamerater som begynte som dette og som i dag er kjeltringer. En av dem har tom. rømt til Australia. Faren til sønnen ble også fly forbanna og hadde vel mest lyst til å legge han over knærne hørtes det ut som.

Jeg spurte rektor hva vi kunne gjøre. Hun mente at å snakke med han og forklare han at man ikke kan gjøre sånt og at dem som 5.klassinger er store og skummle for en 3. klassing. Det var det hun også skulle gjøre på kontoret.

Vi er alle sammen lei av å kjefte, straffe og snakke til gutten vår. Det når jo ikke inn. Og vi er alvorlig bekymret for han og fremtiden hans. Han sier ikke vennene sine i mot. Gjør heller som dem selv om han vet at det er galt. Standard svaret hans når vi spør hvorfor han gjør disse tingene er: vet ikke. Jeg er lei av å høre at han ikke vet hvorfor han gjør ting.

Vet at han tidligere har forsøkt å si disse vennene i mot når det har gjeldt ting, har overhørt det, og dem har ikke brydd seg noe om hva han har sagt. Han har blitt overkjørt.

Vet at det høres ut som om jeg forsøker å rettferdiggjøre sønnen min, men det er ikke meningen. For jeg mener at han skal kunne tørre å handle ut fra egne meninger og våre regler når han vet at ting er galt.

Han har blitt helt forandret, dette siste skoleåret har som sagt vært verst. Det er vanskelig å nekte han og være sammen med disse guttene også i og med at han trener fotball sammen med dem og vi kjenner flere av foreldrene. Har forsøkt å forsiktig ta opp med noen av foreldrene hvordan ting er, men dem bare avfeier det og ler av at ungene gjør mye galt. Nå hører det også med at disse foreldrene ikke var mors beste barn når dem var barn og er sånn passe "spesielle" nå også (vil ikke komme inn på hva, men jeg ønsker ikke å ha så mye med dem heler og gjøre egentlig)

Trenger synspunkter fra dere på dette da jeg er i ferd med å rive håret av hodet på meg selv snart.

Kan noen gi meg tips til hva vi kan gjøre??

[Gjest lilletroll]

Enig med manne din og faren til sønnen; skikkelig straff.

[Gjest Fortvilet mor]

Selvsagt skal han straffes. Men hva slags straff da. Det hjelper jo ikke. Han har fått straff hver gang det har skjedd noe galt.

Når han hadde brukt kjeft på en lærer på skolen mistet han tv'n for en uke (den episoden fikk vi greie på via andre unger og måtte selv ta det opp med skolen)

Synes det blir vanskeligere og vanskeligere dette her.

[liv]

Husarrest, ingen ukepenger, ingen data/tv ?

Men det er viktig at han vet at det blir konsekvensene før han gjør noe galt! Altså at han vet hva konsekvensene av den gale handlingen blir.

Endret 16. juni 2006 av liv

[Gjest Ninakanin]

Hvis dere har planlagt en koselig barneferie han har gledet seg, så dropp hele driten, og si at så lenge han ikke klarer å skille mellom rett og galt bare fordi han har fått seg nye venner, så blir turen avlyst inntil han viser over tid at han er voksen nok til å vite hvem han er uten å "henge seg på" noen det aldri kommer til å bli noe av uansett.

[Gjest Gjest]

Om han ikke klarer å oppføre seg når han er sammen med dem så kan han ikke være sammen med dem. Spør han om han burde være med dem når han ikke kan gjøre som han synes er riktig.

Hvorfor var det din sønn som endte opp med de svettebåndene?

[millemei]

Jeg ville en passende dag (ingen sure, stresset e.l) satt meg ned i rolige omgivelser med ham og tatt en skikkelig prat med ham. Ikke anklagende eller sinte stemmer. Snakke skikkelig med ham om hvordan han har det på skolen egentlig, og hva han egentlig synes når han havner i trøbbel.

Ville prøvd å fortelle ham hvordan dere føler det, og at dere blir lei dere når han gjør slike ting, og om han virkelig vil at dere skal være triste og ulykkelige. Fortelle at dere savner slik det var før, og hva dere kan gjøre for å få det slik igjen. Fortelle at dere ikke synes det er kjekt å måtte kjefte og kjefte, og at det ikke er slik dere skal ha det. At dere er kjempeglad i ham og bare vil at han skal ha det fint og få et fint liv.

Spør ham hvilke tanker han har om fremtiden, om hva han vil bli. Er det forenlig med oppførselen hans nå?

Spør ham om han virkelig vil være med den guttegjengen, og om han ikke kjenner på seg at det er forferdelig galt, når han blir med på gale ting. Om han får dårlig samvittighet etterpå, og om det er sånn person han vil være. Kan han si nei til dem? Være den store som sier at nei dette blir ikke jeg med på. Tenke selv, og ikke bare bli med på ting for å være kul. Det er mye kulere og tøffere å stå i mot og tenke selv, enn å følge med strømmen.

Eller kan han finne andre venner?

Kanskje begynne på fotball, håndball, speideren eller et eller annet hvor han kan finne nye og gode venner.

Hvis ikke en ordentlig preik hjelper (men det tror jeg faktisk hvis dere prater skikkelig, og går inn i dere selv) må dere ta fra ham goder han er glad i , eller benytter seg mye av. Mobiltelefon, playstation, TV osv. En venn av meg hektet faktisk av hele døren til soverommet til sønnen sin når han ikke var grei. Han fikk den opp igjen hvis han skjerpet seg, og det tok ikke så mange dager.

Men alle former for straff hjelper ikke hvis man ikke snakker sammen. Da kan det bare bygge opp ytterligere frustrasjon hos barnet, som vil føre til intet godt. Si det er vondt for dere å måtte straffe ham, og at dere håper at han forstår det og at bare han kan bestemme om han vil få det bedre, eller om det skal fortsette slik.

Det er også viktig at dere som foreldre samarbeider godt, og ikke er inkonsekvente. Hvis den ene av dere sier en ting til barnet, må ikke den andre ødelegge det. Uenighet må tas når barnet ikke hører.

Jeg ønsker dere kjempemasse lykke til.