Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Gjest Gjest
Skrevet

Uff..har det ikke så bra for tiden..

Jeg tror ikke kjæresten vet om det er meg han vil være sammen med resten av livet... Vi har det superfint sammen og alt sånn. Men når han snakker om fremtiden så er jeg aldri inkludert. Han sier feks "jeg kan ikke kjøpe hus før da og da..osv" Poenget er at han sier Jeg. Ikke "vi.."

Han sier "skal du gjøre sånn med barna dine?" aldri barna "våres". Eller "når vi får barn "

vil du vite kjønnet på barnet ditt før du føder osv osv..." ikke vårt barn. Osv osv..jeg har mange eksempler.

Jeg får helt vondt hver gang dette skjer...

Jeg er jo bombesikker på at jeg vil gifte meg med han, få familie med han osv.

Vi bor ikke sammen heller..det har ikke passet før..og nå skal jeg flytte til et sted et par timer unna for å studere så det er ikke aktuelt heller. Men jeg er jammen meg ikke sikker på om vi hadde bodd sammen om begge studerte i samme by heller.

Det er rart..for tidligere da vi var yngre kunne han inkludere meg når han snakket om fremtiden...

Det virker nesten på meg som han er enormt redd for å binde seg. Eller så er han bare ikke nok glad i meg........

For ca 6 måneder siden så hadde vi en dyp samtale om litt av hvert(ikke at vi aldri har dype samtaler, men vi gjennomgikk litt problemer da og trengte å renske skikkelig opp)

Kom bla frem at han ikke var 100 % sikker på om det var meg han ville ha resten av livet.. han hadde ikke tenkt over det så mye sa han. Gikk ikke å tenkte på sånn.

Men jeg syns det er så utrolig rart... Altså..når man er 24 år og har kjæreste så må jo man seriøst ha tenkt tanken på om man kan se en fremtid med denne personen....

Jeg tror ikke det er det at han IKKE vil ha en fremtid med meg heller..jeg tror bare at han ikke orker å tenke på det enda. Han sa jo også at han følte seg så ung,trengte ikke tenke sånne tanker enda.

Vi har vokst i litt ulik takt... jeg har roet meg betraktelig (fester ikke så mye lenger) Drømmer faktisk om å flytte sammen med han og starte familie om ikke så altfor lenge....

Men for han er tanken på barn og slik utrolig fremmed enda... Han er fremdeles like glad i å feste og sånn.

Ikke det at man ikke kan feste når man er i forhold, poenget er bare at interressene våre nå er ulik.

Jeg aksepterer jo dette fullt ut... er han ikke moden så er han ikke moden..

Men så føler jeg jo at jeg må tenke litt på meg selv også.. Hva skal jeg gjøre?!

Vet egentlig ikke helt hva jeg vil frem til... det er bare et hjertesukk...

Vi er forøvrig 23 og 24 år gammel og vært sammen i 5 år.

Videoannonse
Annonse
Gjest Thalassa
Skrevet

det kan være skremmende å tenke på at man skal dele resten av livet med en person.. for mange kan det være nok å bare ta det rolig og et skritt av gangen så ikke alt blir så overveldende.

Gjest Gjest
Skrevet

Trådstarter her...

Ja det er det siste jeg vil.. å mase og skremme ham bort. Jeg får nok som du sier smøre meg med tålmodighet og bare nyte at vi har det flott sammen her og nå.

Men at han ikke inkluderer meg like mye som jeg inkluderer han når jeg tenker fremtid sårer veldig.... Men man kan vel ikke alltid forvente at man alltid er på nett...spesielt ikke når vi har vokst i litt ulik takt..

Håper bare det ikke er fordi han ikke er glad nok i meg.. Men tror ikke det..

hmm..

Gjest Gjest
Skrevet

Tror kanskje det kan være lurt å ta en pause. Være fra hverandre en stund for å se om han savner deg. Hvis han ikke gjør det, så .., vel, du vil vel ikke være sammen med en som ikke elsker deg heller?

Gjest Gjest
Skrevet

Trådstarter her.

Føles meningsløst å ta en pause når vi har det flott sammen og han er glad i meg...

Poenget er vel egentlig bare det at vi ikke er forlovet... altså..det er ikke bestemt at vi skal være sammen for alltid.

Men man kan vel nyte tiden her og nå og ikke tenke så mye på det som kommer..

Selvom det er vanskelig å la være..

Skrevet

Jeg aksepterer jo dette fullt ut... er han ikke moden så er han ikke moden..

Men så føler jeg jo at jeg må tenke litt på meg selv også.. Hva skal jeg gjøre?!

Vet egentlig ikke helt hva jeg vil frem til... det er bare et hjertesukk...

Vi er forøvrig 23 og 24 år gammel og vært sammen i 5 år.

Hva med å ta ett skritt videre i forholdet deres, f.eks. "formalisere" det dere imellom med å kjøpe ringer og på den måten synliggjøre at dere har et forhold? Kanskje det vil få din tilkomne til å bli mer bevisst på at dere faktisk er et par?

Mvh.Knut.

Gjest Gjest
Skrevet
Hva med å ta ett skritt videre i forholdet deres, f.eks. "formalisere" det dere imellom med å kjøpe ringer og på den måten synliggjøre at dere har et forhold? Kanskje det vil få din tilkomne til å bli mer bevisst på at dere faktisk er et par?

Mvh.Knut.

Hmmmm.... Kanskje det. Men med ringer mener du forlovelsesringer? Det blir jo litt feil i og med at han er usikker på fremtiden, men han er sikker på her og nå.

Skrevet
Hmmmm.... Kanskje det. Men med ringer mener du forlovelsesringer? Det blir jo litt feil i og med at han er usikker på fremtiden, men han er sikker på her og nå.

Jeg tenker mest som så at det er viktig at dere bevisstgjør forholdet. Synlige tegn på at dere har et forhold kan hjelpe til det. Et forhold er konkret. Veldig konkret. Når det gjelder ringer, da tenker jeg ganske enkelt at dere går sammen til en butikk og ser ut et sett ringer. Det behøver ikke være forlovelsesringer, men det må være noen ringer som dere begge to er enige om skal symbolisere forholdet deres. Og så skal dere bruke ringene. Ha gjerne en liten seremoni som befester den funksjonen ringene skal ha. Seremonien kan dere selv lage sammen med noen venner eller dere kan få en prest til å gi dere en velsignelse. På den måten vil din tilkomne hele tiden påminnes om at han faktisk er i et forhold. Denne påminnelsen kan kanskje føre til at han reflekterer over forholdet på en dypere måte enn han så langt har gjort, ut fra det du skriver.

Omtrent slik tenker jeg, og legger vekt på at forholdet deres er konkret. Hvorfor ikke da synliggjøre det konkret også?

Forlovelse kan komme senere.

Mvh. Knut

Gjest Gjest
Skrevet
Jeg tenker mest som så at det er viktig at dere bevisstgjør forholdet. Synlige tegn på at dere har et forhold kan hjelpe til det. Et forhold er konkret. Veldig konkret. Når det gjelder ringer, da tenker jeg ganske enkelt at dere går sammen til en butikk og ser ut et sett ringer. Det behøver ikke være forlovelsesringer, men det må være noen ringer som dere begge to er enige om skal symbolisere forholdet deres. Og så skal dere bruke ringene. Ha gjerne en liten seremoni som befester den funksjonen ringene skal ha. Seremonien kan dere selv lage sammen med noen venner eller dere kan få en prest til å gi dere en velsignelse. På den måten vil din tilkomne hele tiden påminnes om at han faktisk er i et forhold. Denne påminnelsen kan kanskje føre til at han reflekterer over forholdet på en dypere måte enn han så langt har gjort, ut fra det du skriver.

Omtrent slik tenker jeg, og legger vekt på at forholdet deres er konkret. Hvorfor ikke da synliggjøre det konkret også?

Forlovelse kan komme senere.

Mvh. Knut

Kanskje ikke så dumt. Tusen takk for tips :) :)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...