Hvordan få et godt forhold til mamma?

[Gjest Winner]

Hei!

Han mamma var gift med før misbrukte meg, kroppen og tilliten min, og manipulerte meg nærmest over på hans side. Han fikk meg til å tro at mamma var mindre smart, og nærmest kunne rakkes ned på i taushet.

En skikkelig psykopat med andre ord. Nå er han over alle hauger for lenge siden og gjør livet surt for noen andre, dessverre!

Jeg føler med dere som får et slik tilsynelatende hyggelig og ressurssterkt hannkjønn inn i familien som stefar. Hadde det bare vært så vel at folk var like hyggelige som de ser ut utenpå!

Jeg savner å ha en mor jeg kan ha et godt forhold til. Mamma er av den innadvendte typen, som ikke prater om følelser, eller spør hvordan jeg har det. I den siste har hun også fått en negativ innstilling til det meste, jeg tror det som skjedde mot meg gikk hardt innpå henne.

Og jeg bærer kanskje litt nag til henne fordi hun aldri spurte hvordan jeg hadde det før heller.

Istedenfor ga/gir hun meg penger og andre materielle goder, det er nok hennes måte å vise at hun er glad i meg på. Jeg er av den sosiale typen, som gjerne prater med folk, og ofte sier jeg er glad i dem.

Noen som har råd ang. hvordan jeg kan bygge opp et godt forhold til mammaen min? Jeg savner henne.

[Gjest Gjest]

Hm. Går du til noen slags terapeut for å snakke om det som har skjedd? Kanskje han elelr hun kan hjelpe deg? Eller så kan du prøve å skrive et brev til moren din om hva du vil... Det er lettere å skrive enn å si det direkte. En annen ting er at du kan ikke forandre henne, du må kanskje begynne med deg selv. Hva kan du gjøre for at hun skal åpne seg mer? Sier du at du er glad i henne, er du åpen ovenfor henne av deg selv o.l? Jobb med det at du bærr nag, og snakk med henne om det som skjedde med deg, kanskje? Det er ikke lett å være åpen ovenfor en man kanskje har masse skyldfølelse ovenfor.

[Cognizance]

For meg høres det ut som du kunne hatt nytte av å gå i terapi.

=>> Bestille time hos fastlegen og fortelle ho/han om hva som plager deg.

[Gjest Winner - trådstarter]

Takk for svar, jeg er litt uenig med dere.

Jeg har ikke skyldfølelse overfor mamma, det ser jeg ikke grunn til. Det er ikke min skyld at jeg ble manipulert og utnyttet. Synes heller ikke det er normalt å snakke med moren sin om seksualitet, det er sånt man heller deler med utenforstående.

Ja, jeg går til samtaler på incestsenteret, men har ikke fått noen gode råd ang. hvordan jeg skal få et nært forhold til mamma.

Jeg har etterhvert blitt vant til at hun er innesluttet, derfor er jeg kanskje en smule anspent når jeg er med henne.

Tror grunnen til personligheten hennes er at hun og søsknene fikk lite positiv oppmerksomhet i barndommen. Har hørt fra flere tanter/onkler at de også synes det er vanskelig å være åpen overfor andre.