moden for baby - mannen ikke det ennå

[Gjest martem]

jeg har inntrykk av at det er ganske vanlig at jenter ønsker barn tidligere enn partneren. sånn er det i hvertfall her i huset..

noen som har erfaring med dette? hvor lang tid tok det før han ble klar (og hvor gamle var dere).

-er det noe å gjøre for å få ham til å "modne", helst litt veldig fort... Gode, listige råd tas imot med takk

[Gjest Gjest]

Mitt beste råd er å vente, vente, vente og vente. Ikke press - det virker oftest mot sin hensikt. Tro meg.

Hos oss var det jeg som ville vente og mannen som var ivrigst. Hadde han mast hadde vi ikke hatt barn ennå. Jenta vår er 9 mnd nå.

[Gjest Gjest]

Hvorfor vil han vente med å få barn ?

[Nabodama]

Å "få ham til å modne" er manipulering i mine øyne.

Du vil med andre ord påvirke og bearbeide ham for å oppnå noe selv som han egentlig ikke ønsker.

Du må nok vente.

[Diktern]

er det ikke greit å klargjøre sånne timng før man går inn i et seriøst forhold?

hvor gamle er dere? ofte trenger mannen et spark bak. mange menn i dag er livredde for forpliktelser.

[Gjest Gjest]

Tja, min tror jeg har litt angst for barn. Siden jeg er en del barnevakt for ei venninne, har han oppdaget at barn kanskje ikke er så skumle. Og det hjelper litt at jenta forguder ham også! Jeg pleier alltid å komme med noen positive kommentarer etter at hun har vært her, fremheve hvor godt lag han har med henne, si at han taklet noe bra, f.eks. Ikke noe overdrevet, men en liten kommentar.

Det hjelper litt å se at ikke alle barn er ville dyr. (Han har noen venner som har "umulige" unger, ikke mulig å drikke en kaffe hos dem uten å få hodepine, og sånt er jo god prevensjon...)

Vi har ikke barn ennå, men jeg merker at han er mye mer positiv til tanken nå.

Noe press vil jeg ikke legge på ham.

[Gjest martem]

er det ikke greit å klargjøre sånne timng før man går inn i et seriøst forhold?

hvor gamle er dere? ofte trenger mannen et spark bak. mange menn i dag er livredde for forpliktelser.

←

trådstarter her.

det var nok ikke noe tema da vi ble sammen - var unge, studenter osv

uansett; han har sagt mange ganger at han vil ha barn med meg, det er bare ikke noe hastverk for ham... vi er +/- 30 og har vært sammen i nærmere 10 år . har det veldig bra sammen på alle måter. mistenker at han frykter at barn skal forstyrre idyllen.

jeg har verken tenkt til å manipulere ham (det ville han dessuten

gjennomskuet:-)) , eller lure ham på annen måte.

vil bare ha tips til hvordan han på egenhånd kan innse at det vil bli kjempefint. vi skal jo ikke bli et par overhysteriske foreldre som ikke kan snakke om annet enn barnet og bleier og barnehagen.. vi skal heller ikke bli blant dem som "legger ned" voksenlivet, parforholdet og egne behov. tror grunnen til at han er reservert er noen "skrekkeksempler" blant venner som er blitt fullstendig uinteressante som mennesker og som har noen selvsentrerte, sutrete barn.

lån/ passing av "gode" barn av venner er selvfølgelig er fin strategi, takk for det tipset. gleder meg til flere gode innspill!

[Holly Hobbie]

Litt godlynt masing er ikke aa forakte, da! Jeg snakket en del om at jeg ville vi skulle begynne aa proeve, og etter fire-fem maaneder gikk det endelig et lys opp for mannen min. Naa er han minst like ivrig som meg (vi er fortsatt paa proeverstadiet). Hva med aa starte med aa diskutere NAAR han kan tenke seg aa begynne proevingen, og saa kan dere proeve aa komme frem til et kompromiss? Naar proevetiden naermer seg er han helt sikkert gira paa baby han ogsaa.

[Gjest Cosmic Girl]

Jeg har også litt dette problemet. Vil vi skal begynne å prøve til våren, fordi det passer veldig godt mtp jobb og utdanning for meg.

Men han er litt av den oppfatning at "livet tar slutt" når man får barn. Han har veldig lyst til å "realisere" seg selv mer enn han har gjort til nå, og mener dette ikke kan gjøres når man har barn. Han er veldig glad i barn, og helt åpen på at han vil ha barn, men bare ikke nå.

Men vi runder 30 om ikke mange år, og ønsker barn før man går inn i ny jobb, som evnt vil skje om 1,2-2 år.

Tar også gjerne imot tips!

[Gjest Gjest_camilla_*]

vanskelig, vanskelig..kanskje det hjelper hvis dere later som at dere er uinteressert i barn og slutter å mase? menn er jo til en viss grad som barn, de vil jo helst ha det de ikke kan få! lykke til i hvertfall

[Frida Frosk]

Det er nok ganske vanlig at vi kvinner får lyst på barn tidligere enn mannen gjør, og slik er det også hos oss.

Jeg fikk lyst på barn for snart tre år siden, men vi blir prøvere først til høsten. Så noen gode tips for å få fortgang i sakene har jeg mao ikke.

Å mase hjelper nok ikke nei, men å snakke sammen og forklare han hvorfor du vil ha barn nå og la han forklare hvorfor han vil vente er nok lurt. Det vi måtte gjøre til slutt var å bestemme (en god stund fram i tid) når vi skulle begynne prøvingen. Dette har hjulpet meg veldig mye, for nå har jeg faktisk noe å glede meg og se fram til. Istedetfor å få et "ikke nå, jeg vet ikke når" slengt tilbake når jeg spør om han begynner å bli klar.

Jeg tror også det har hjulpet mye for samboeren min på den måten at han har kunnet forberede seg og venne seg til tanken på at vi skal bli prøvere og forhåpentligvis foreldre om ikke alt for lenge.

[Gjest Gjest]

Det var mannen min som var den ivrige og jeg som holdt tilbake, men vi har vært sammen lenge og var/ er trygge på hverandre. Det var liksom en seriøs debatt her i huset. Men har noen venninner som primært vil ha barn, sekundært mann. De maser om unger så fort gutten sitter på kroken, med et heller dårlig resultat. Tror ikke det er tanken på barn som har skremt gutta, men det at mine venninner fremstår som skikkelige masekjerringer.

[Gjest j79]

Vi hadde tidligere snakket om at det nok var greit å vente litt, til begge var i fast jobb osv. Men, så begynte jeg å komme på slutten av brettene med p-piller, og da tok jeg bare sjansen på å spørre rett ut om det var ok for han at jeg ikke ordnet ny resept for piller.

Kanskje like greit å hoppe i det på en sånn måte? Tror det for mange kan bli lenge å vente hvis man vil at det skal passe 100% for begge to.

For vår del så sluttet jeg altså med pillen, det gikk 8 mnd, og nå er jeg 3 mnd på vei. Og vi er kjempeklare begge to Atpåtil så har jeg fått fast jobb i mellomtiden

Det ordner seg!

[Gjest Gjest]

Jeg har også litt dette problemet.  Vil vi skal begynne å prøve til våren, fordi det passer veldig godt mtp jobb og utdanning for meg.

Men han er litt av den oppfatning at "livet tar slutt" når man får barn.  Han har veldig lyst til å "realisere" seg selv mer enn han har gjort til nå, og mener dette ikke kan gjøres når man har barn.  Han er veldig glad i barn, og helt åpen på at han vil ha barn, men bare ikke nå.

Men vi runder 30 om ikke mange år, og ønsker barn før man går inn i ny jobb, som evnt vil skje om 1,2-2 år.

Tar også gjerne imot tips!

←

Hvis dere har snakket om å prøve til våren har han jo faktisk god tid til å tenke over konsekvensene av å få barn, ikke BARE det med selvrealisering. Han har forresten også tid til å realisere seg selv _litt_ i løpet av denne tida. For min egen del er jeg frivillig barnløs, men vet i hvert fal lat det med selvrealisering er noe en gjør "hele tiden", ikke en plan man skal sette ut i livet om et år elelr tre... Om man ikke får gjort ting NÅ eller lagt klart opp til at de skal kunne gjennomføres - hvor viktige er de egentlig? Jeg tror ikke jeg ville brukt unnskyldningen selvrealisering for meg selv så lenge det var snakk om at jeg "kanskje har lyst på en backpackertur til Himalaya om noen år" e.l...

Kan egentlig ikke se andre løsninger enn at man snakker ganske mye rundt det å få barn, jeg. Si fra at man ønsker, og høre på grunnene til at den andre ikke vil. Jeg synes det er skikkelig dumt når den ene ønsker å presse eller "lure" den andre til å få barn når han/hun ikke er klar for det. For alt man vet kan det jo ha med forholdet å gjøre også. Noen ønsker seg ikke barn før de møter den rette...

Nå har jeg forresten realisert meg selv på en måte jeg er ganske fornøyd med, og økonomisk har det vært greit å ikke ha barn. Men det ville ikke vært umulig MED barn heller i mitt tilfelle.