Er hun for bra for meg?

[Gjest oppgitt...]

Har slitt med det her ganske lenge nå, så kanskje noen her kan komme med noen innspill....

Jeg er en fyr som er dødsforelska i ei jente(er 27, hun er 22). Vi treffes ofte gjennom stedet der vi jobber. Det ser ut til at hun liker meg veldig godt; liksom skinner opp som en sol hver gang hun ser meg, og virker nesten "nervøs" og usikker/lattermild osv når vi prater(så det virker jo som hun er forelska i meg, og)

MEN. Det er et stort men her: Jeg har hatt en mildt sagt "rævva" oppvekst, inn og ut av fosterhjem(mye uheldige omstendigheter her)men jeg har aldri vært kriminell eller rørt dop(bortsett fra drikking da, men det er vel vanlig)- så jeg har selv alltid ønsket å være "ordentlig" liksom.... Har ingen familie. Vet heller ingenting om hvordan en normal god familie skal være.

Og hun? Joda, kommer fra en velstående, beste-vestkant-familie, og ser ut som en engel. Og, de virker temmelig snobbete, og noen ganger usympatiske- dette fortalt hun meg en gang: folk er aldri bra nok i deres øyne osv, man må komme fra "riktig familie" og ha den og den statusen, se ut på en spesiell måte. Så derfor "vet" jeg at jeg ber om trøbbel dersom jeg og hun begynner å være sammen....Jeg ville aldri bli bra nok for de. Ser for meg marerittaktige søndagsmiddager , med spørsmål om oppvekst og så där....Shit!

Hva skal jeg gjøre?

[Gjest gjest1]

Dette blir nesten litt for gammeldags Vi lever i 2006 mann! Klasseskiller er det ikke like mye av lenger...

Og om dere da skulle bli sammen og begge er veldig glad i hverandre, hvorfor skal bakgrunnen ødelegge det? Det dreier seg jo om deg og henne, ikke om hennes familie?

Jeg syns du burde go for it, og se hvor det bærer hen, og ikke bare la det fly og aldri vite..

Bare vær deg selv og ta ting som det kommer, og jeg tviler på at familien hennes vil drepe deg med spørsmål under diverse søndagsmiddager

Endret 14. juni 2006 av Chic

[Gjest Bellatrix]

Prat med henne. Familien hennes kan kanskje være et problem, men dersom hun liker deg så kan dere få det fint sammen likevel. Jeg kjenner til flere par der de har ulike sosiale bakrunner som har det veldig bra, selv om det har vært litt vanskeligheter underveis.

[Gjest Gjest]

Ja jeg vet dette virker gammeldags, men når DE er så forb...a gammeldagse, er det fint lite jeg kan gjøre.

[Gjest gjest1]

Skjønner... Men mitt råd er prøv hvis du virkelig liker henne og føler at det er noe der!!! Ellers er det fort å angre. Og hvem vet, kanskje du ender opp med the love of your life og at ting går bra

Endret 14. juni 2006 av Chic

[honey21]

Hvis dere blir sammen er du sammen med henne ikke alle andre rundt henne, ikke sant? Det er henne det handler om! Ikke bry deg om hva de andre tenker/sier, og vær helt ærlig og vær stolt av det!

[Gjest Gjest]

Thanks....Tror jeg bare får prøve å "få til noe" ved neste anledning.

[Gjest vega i.i.]

Dere er jo ennå ikke kjærester, men om dere blir det så drit i om hva familien måtte mene.

Du trenger ikke delta i alle familiebegivenheter og hvis hun er den du tror (men du er jo blind og forelsket...) så vil hun støtte deg.

Kan også være at hun har merket at du er forelsket og at hun har fortalt deg om motsetningene som KAN skje men ikke trenger skje (har sett det motsatte begge veier, man kan ikke skjære alle over en kam). Det kan hende hun har fortalt det til deg fordi hun ikke føler det samme men liker deg godt. Det motsatte kan også være tilfelle.

Be henne ut på en date, en middag eller en uformell øl på byen. Familien hennes har ikke krav på å vite om din forhistorie og du har ingenting så skammes over. I første omgang holder det å si hvor du jobber.

Men de vil sikkert spørre om din familie og da er det best å være LITT ærlig. Det virker som du har hatt flotte fosterforeldre, og spør de om grunnen til at du vokste opp der, kan du bare nevne at det var pga. sykdom i din egen familie. Er de såå veloppdratte så spør de ikke mer, og spør de mer, så bare si at du ikke har lyst å snakke om det nå. Ikke ta deg nær av hva andre mener, men det vet du vel.

Hvilke kår man kommer fra sier ingenting om hvilke kvaliteter man har som menneske.

Lykke til. Det er bra det går fint med deg, men ikke tro blindt på at det blir noe mellom deg og din kollega bare fordi hun er blid og du er forelsket. Men ta en sjanse, hvis du er klar for å få et avslag. Ikke gå for fort fram. Å ta to øl på byen betyr ikke det samme som at hun føler gjensidig.

[Gjest Gjest]

Jeg som starta denne tråden her. Kom på noe...hun har spurt en annen kollega av oss(for etpar uker sia) om hvorfor jeg var singel, hun syntes det var så rart Det var en bra ledetråd.

Skal be henne med ut på noe, og fullstendig drite i "hvor" hun kommer fra.

[Gjest Ninakanin]

Det er klart man er usikker og ønsker at sin (mulig) kommende svigerfamilie skal like en. Men ikke bekymre deg! Er de snobbete og "ingen er god nok" så har de feil verdier uansett. Det beste du kan gi henne er kjærlighet og omtanke, være en god kjæreste og ta godt vare på henne.

Det er det ingen penger eller familienavn som slår!!