Gjest maren Skrevet 14. juni 2006 #1 Skrevet 14. juni 2006 Hei, jeg er ei jente på 22 år og kjæresten min har angst. Vi har nå snart vært sammen i ett år og vi har mer eller mindre bodd sammen hele tiden. Men i en ganske lang stund nå så har jeg tenkt på å gjøre det slutt. Han er sosial, snill, morsom og ganske kjekk men han er også egoistisk og lat han drikker mye, han har ikke sexlyst og han prater helst ikke om annet enn film og ting han leser om på internet som interesserer han. Han er uromantisk, dvs gir meg aldri komplementer, snakker ikke om følelser (bortsett fra noen ganger når han er full), aldri noen gaver, ikke kyss, ikke klemmer. Jeg har selvfølgelig prøvd å gi han dette, i håp om at jeg skulle få noe tilbake men det skjer ikke. Han er en person som ikke gir av seg selv. Og når jeg prøver å prate med han om dette så bare avfeier han meg og sier at jeg får ordne opp i mine problemer selv, men det er jo han som er problemet! I helger har han en rutine som er veldig vanskelig å forandre på. Drikker seg full på fredag, sovner på sofaen. Spiser bare junkfood. Enkelte ganger drar vi på byen. Lørdag har han fylleangst og holder seg forran tven og begynner å drikke litt utpå dagen. Så blir han full og sovner. Søndag går ut på å ha fylleangst og se på tv. Sånn vil ikke jeg leve! Helgene er jo tiden da man skal ha det hyggelig sammen. Jeg blir deprimert fordi jeg er jo glad i han men har liten tro på at han noen gang kommer til å forandre seg og at jeg kan bli glad igjen. Er det noen som kan gi meg noen råd?
Gjest Gjesta Skrevet 14. juni 2006 #2 Skrevet 14. juni 2006 (endret) Du sier han har angst, har han vært hos legen? Slik du forklarer ham høres det nesten ut som om han er deprimert i tillegg. I mine øyne er det hvertfall stor forskjell på å være lat og tiltaksløs... Høres ut som han kanskje har lite "energi"/ tiltaksløs, nedsatt sexlyst, klarer ikke glede seg over det forholdet han har med deg, liker ikke snakke om følelser osv. Fylleangst og ikke kontroll over drikkingen. (Når man ikke klarer å la være å drikke til tross for ettervirkningene han får). Be han oppsøke hjelp og gi ham litt tid. Jeg skjønner hvis du ikke orker mer, det er slitsomt å leve med psykisk syke mennesker.. Jeg mener KREV at han oppsøker hjelp.. Eller gå. Endret 14. juni 2006 av Binna
Gjest Gjest Skrevet 14. juni 2006 #3 Skrevet 14. juni 2006 Alle får angst om de drikker for mye. Be han søke hjelpeapparatet, eller søk det selv via Alanon (forening for pårørende for mennesker med alkoholproblemer)
Gjest maren Skrevet 14. juni 2006 #4 Skrevet 14. juni 2006 takk for godt svar:) Han har gått til psykolog tidligere (noen år siden) og han tar piller for angsten. er derfor han har mistet sexlysten. Og dette er han jo klar over og kanskje det har gjort han deprimert? og han vet at jeg sliter med dette og. han er liksom ikke den samme og vil for tiden ha dager hvor han gjør akkurat hva han vil og INGEN skal ha noe med det å si. også drikker han helst et par halvlitere ca annenhver kveld. tror dette er for å sløve ned hjernen hans. tror jeg må prate med han men han blir så fort irritert. er vanskelig
Gjest Gjesta Skrevet 14. juni 2006 #5 Skrevet 14. juni 2006 Nå går jo dette utover forholdet deres. Derfor ville jeg gitt han et ultimatum, heller det enn å la det ruske og gå, for så og ikke orke ham et sekund mer og stikke.
aline Skrevet 14. juni 2006 #6 Skrevet 14. juni 2006 ...han er også egoistisk og lat han drikker mye, han har ikke sexlyst og han prater helst ikke om annet enn film og ting han leser om på internet som interesserer han. Han er uromantisk, dvs gir meg aldri komplementer, snakker ikke om følelser (bortsett fra noen ganger når han er full), aldri noen gaver, ikke kyss, ikke klemmer. ... ...Han er en person som ikke gir av seg selv. Og når jeg prøver å prate med han om dette så bare avfeier han meg og sier at jeg får ordne opp i mine problemer selv, men det er jo han som er problemet! I helger har han en rutine som er veldig vanskelig å forandre på. Drikker seg full på fredag, sovner på sofaen. Spiser bare junkfood. Enkelte ganger drar vi på byen. Lørdag har han fylleangst og holder seg forran tven og begynner å drikke litt utpå dagen. Så blir han full og sovner. Søndag går ut på å ha fylleangst og se på tv. Sånn vil ikke jeg leve! Helgene er jo tiden da man skal ha det hyggelig sammen.← jeg bare lurer... er det angsten som får ham til å ha alle disse mindre attraktive sidene? eller er det også endel av personligheten hans? jeg mener... jeg har angst selv, og går i gruppe med masse forskjellige slag mennesker med angst, og alle er forskjellige med angsten sin.. og depresjon for den saks skyld... men, jeg kjenner faktisk flere friske mennesker som innehar alle de tingene du nevner her... (sekslysten er vel litt typisk angst/depresjon/medisinering) har han angst hele tiden? er han deprimert? er det rett å legge skylden for hans oppførsel på angsten? jeg har som sagt angst selv, og kan kjenne igjen mangelende sexlyst og egoisme, men på en helt annen måte. så jeg satt og leste og lurte igrunnen mest på... hva har dette med at han har angst å gjøre?
Gjest Gjesta Skrevet 14. juni 2006 #7 Skrevet 14. juni 2006 jeg bare lurer... er det angsten som får ham til å ha alle disse mindre attraktive sidene? eller er det også endel av personligheten hans? jeg mener... jeg har angst selv, og går i gruppe med masse forskjellige slag mennesker med angst, og alle er forskjellige med angsten sin.. og depresjon for den saks skyld... men, jeg kjenner faktisk flere friske mennesker som innehar alle de tingene du nevner her... (sekslysten er vel litt typisk angst/depresjon/medisinering) har han angst hele tiden? er han deprimert? er det rett å legge skylden for hans oppførsel på angsten? jeg har som sagt angst selv, og kan kjenne igjen mangelende sexlyst og egoisme, men på en helt annen måte. så jeg satt og leste og lurte igrunnen mest på... hva har dette med at han har angst å gjøre? ← Det tenkte jeg også på. At det ikke er angsten som er grunnen til alt dette.. Derfor jeg foreslo depresjon, men det kan jo være at han ER sånn egentlig og..
Gjest maren Skrevet 16. juni 2006 #8 Skrevet 16. juni 2006 ja er jo ikke det at jeg tror at alle med angst er sånn men tror de har litt vanskeligere for å se at andre har behov også. Men norske menn er jo generelt ganske uromantiske og jeg må bare bli flink til å si ifra hvordan jeg vil ha det også får vi se hva som er gjørelig og ikke. Men i dag skal vi på skogtur med fisking og nakenbading, det kan jo bli ganske romantisk og det gleder vi oss begge til.
aline Skrevet 16. juni 2006 #9 Skrevet 16. juni 2006 jeg tror folk med angst har like stor evne til å se at andre her behov som det folk uten angst har, ihvertfall dersom de ikke har sterk angst 24 timer i døgnet. men det er uansett viktig å vise og si hva du ønsker ja, uansett om det er pga angsten eller pga personligheten hans, så du kan jo først gi det en sjans mens du sier ifra hva du trenger og hva du ikke liker ved det han gjør, også kose dere med fisking og nakenbading. kommunikasjon er viktig, uansett om personen er frisk eller sliter med ting.
Gjest Gjest Skrevet 16. juni 2006 #10 Skrevet 16. juni 2006 Jeg er enig med Aline... De sidene du beskriver tror ikke jeg har spesielt mye med angsten å gjøre, de trenger i hvert fall ikke ha det. Jeg vet om flere som lever sånn - ikke pga angst eller depresjon, men fordi de er late og ikke har lært å se at deres atferd kan gå utover andre (litt typisk gutter selv om MANGE ikke er sånn...). Det er viktig at du sier fra på en ordentlig måte hva du reagerer på, men det er ikke sikkert han forandrer seg, eller ønsker å forandre seg. Da blir det opp til deg å avgjøre om du kan godta de dårlige sidene (jeg må innrømme jeg synes det var mange..) eller gjøre det slutt.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå