Forelsket i en annen, men vil ikke

[Gjest Gjest]

Nå er det gått 1/2 år siden jeg traff ham, og klarer ikke få ham ut av hodet.

Jeg har vært gift i 11 år, har 3 små barn og et forholdsvis godt ekteskap, men mangler nok litt av den spenningen som en gang var...

Så traff jeg ham rett før jul, helt uskyldig med en dans på et utested. Ingenting mer, men han kvernet i hodet mitt. I påska treffer jeg ham igjen ute sammen med felles venner, vi prater en del sammen og han forteller at han har tenkt masse på meg. Jeg avbryter kvelden tidlig og reiser hjem sammen med mannen min.

Jeg ønsker å fortsette samlivet med mannen min, ønsker at vi skal være en kjerne familie med mor, far og barn. Ønsker at vi skal være lykkelige bare oss fem. Problemer er at jeg får ham ikke ut av hodet. Jeg prøver virkelig å unngå ham, men det er ikke mulig, vi treffes stadig gjennom skolen (har unger som går sammen på skolen) og felles venner. Han er også gift. Vi er enige om at forpliktelsene i forhold til ektefelle og barn skal gå foran dette som ulmer, men hva pokker gjør jeg for å få ham ut av hodet mitt???

Kan noen fortelle om lignende erfaringer og hva de gjorde for å komme seg gjennom det?

[Gjest Gjest]

Vet hva du mener.. Jeg er også samboer og har et barn og forelsket i en annen. Før var jeg sammen med en annen, mens jeg var sammen med han forelsket jeg meg i bestekameraten hans. Gjorde ikke noe med de følelsene da, bare tvingte meg selv til å ikke tenke på han.

Men jeg er venninne med dama hans og fester av og til sammen med de. Følelsene for han var jo borte helt til for et par måneder siden. De blusset opp igjen etter en fest for å si det sånn.

Nå tenker jeg på han konstant, sendt litt meldinger, har fortalt om mine tanker. Og det var som jeg trodde gjensidig. Veldig spennende å holde på slik, men jeg har dårlig samvittighet ovenfor venninna mi. Ikke så mye ovenfor min samboer, han er ikke til å stole på selv.

Men jeg vet at en styrer dette mye selv. Det går an å glemme disse følelsene og det går an å dyrke de. En må ta et valg, enten eller. Ikke begge deler som jeg av og til er fristet til. Det er spenningen som driver meg, jeg dirrer bare jeg tenker på han.

Lykke til med valget, velg klokere enn meg..

[Gjest Gjest]

Men jeg vet at en styrer dette mye selv. Det går an å glemme disse følelsene og det går an å dyrke de. En må ta et valg, enten eller. Ikke begge deler som jeg av og til er fristet til. Det er spenningen som driver meg, jeg dirrer bare jeg tenker på han.

Lykke til med valget, velg klokere enn meg..

←

Veldig enig!

Kan du ikke la være å treffe på ham, så iallefall la være å dyrke tanker og fantasier. Ikke tenk på det, ikke drøm om det, ikke gå på butikken bare fordi du vet han alltid er der på den tiden osv...

Fortsetter du å dyrke, og fortsatt ønsker å leve med mannen din, oppnår du bare -som jeg gjorde- en endeløs tilværelse (kanskje flere år) med slitsomme og ødeleggende følelser for alle involverte. Og kanskje havner du til slutt i den situasjonen at valget blir tatt for deg, kanskje et annet enn det du egentlig ønsker innerst inne....

Sier som gjest ovenfor:

Lykke til med valget, velg klokere enn meg..

Hilsen en som angrer

[Buster]

Begge svarene ovenfor er veldig korrekte og så absolutt fornuftige, det er slik i livet at det er sjelden man kan få pose og sekk, dessverre. Fortsetter du å la deg selv bli mer og mer opptatt ut av vedkommende så vil det før eller senere bli sure toner av det hele.

Kommer du langt nok så begynner du å se forskjellen på denne mannen og din egen, du tenker automatisk om alt det negative som du har i ditt forhold og tenker hva det kunne blitt, noe det sjelden helt blir. Når man går fra et forhold så blir man selvfølgelig kvitt de problemer og plager som finnes der, men om ikke de samme så vil det garantert dukke opp noen andre problemer og plager i et annet forhold.

Jeg kan fortelle deg om en venninne langt ute i vennekretsen min som trodde hun gjorde det rette da hun valgte å forlate sin mann for en kar som hun hadde blitt kjent med via jobben. Hun var gift og de har 2 barn sammen, de hadde de siste årene lagt ned veldig mye tid og energi på å bygge seg hus. De hadde god råd og hadde reist på jevnlige ferier og gikk stadig ut for å spise, teater, med venner osv. Hun var riktignok litt lei seg og forholdet i perioder siden mannen hennes jobbet som styrmann på en båt som gikk utenlands. Han kunne være vekke i to måneder i slengen, men var også hjemme like lenge etterpå. Hun jobbet som sekretær/resepsjonist i et firma og tjente gode penger selv osgå, og det var i denne jobben hun traff "mannen" hun ble helt betatt ut av.

Jeg har snakket med henne om dette i ettertid og hun fortalte at det var en gang hun var lei av å måtte være alene med unger, hus og alt hjemme at hun ble satt ut av hans fine kommentarer. Mannen som hun falt for var en flott mann av utseende og hadde nettopp begynt å jobbe i samme bygg som henne. Han hadde kommentert hvor smilende hun var og at hun alltid var så pent kledd. Dette hadde gitt henne litt blod på tann og hun begynte å bry seg enda mer om hvordan hun så på jobben, og begynte å shoppe klær osv. Etter flere måneder hvor de hadde pratet mye sammen og hatt en god del lunsjer sammen osv så hadde hun en krangel med sin mann.

Krangelen var egentlig bare en bagatell, men hun merket at hun lagde mer styr enn hva hun egentlig ville gjort i forhold til normalt i en slik situasjon. Neste dag på jobben fortale hun til sin "hemmelige" lunsj kamerat at hun var så lei alt hjemme og at det bare var problemer. Dette ble starten på at hun alltid kunne få trøst og medfølelse av en annen mann som hun visste brydde seg. En gang da hennes mann var ute på sjøen og barna hos foreldre så hadde hun invitert noen venner fra jobben på middag, da kom også denne mannen. Sent på kvelden når alle andre var gått gikk hun til køys med han og hadde en helt fantastisk stund sammen med ham. Hun følte seg elsket som hun ikke hadde gjort på mange år.

For å gjøre resten kort så endte det med at hun ovenfor sin mann når han kom hjem igjen sa at hun ville skilles da hun ikke lenger hadde de samme følelser for ham. De ble skilt og hun flyttet fra huset til en leilighet sammen med denne mannen etter en liten stund. Barna ble delt på 50/50 grunnlaget, eks mannen skulle ha dem når han var hjemme og hun skulle ha dem når han var ute. Hun hadde det 100% i en liten periode før det gikk opp for henne mer og mer hva hun hadde gjort. Venner som hun hadde hatt med sin mann vendte henne ryggen, barna var sure på henne og ville helst være hos pappa`en sin, hun hadde veldig dårlig råd i forhold til før. Så begynte hennes nye mann/type å vise sider som han ikke hadde vist før, han kom sent hjem etter turer til barer og puber sammen med kamerater. Han skulket jobben pga fylla og ble flere ganger rasende fordi ungene hennes var der og ikke kunne være stille.

Hun begynte å skjønne at hun hadde gjort noe fryktelig dumt da hun forlot sin mann. Hun fikk kastet ut mannen i leiligheten og prøvde mange ganger å ta kontakt med sin eks mann som ikke ville snakke med henne om noe annet enn barna. Kort tid etter mistet hun jobben pga nedkjæringer og måtte selge unna leiligheten sin og leie en liten hage leilighet. Hun hadde mistet ALT pga sin egoisme og forstod at hun kunne snakket med sin mann om de følelser som hun hadde om dem, og han ville gjort det han kunne for å hjelpe henne.

Dette er selvfølgelig maks uflaks denne damen hadde, men slik kan det gå. Gresset er normalt sett ikke grønnere på den andre siden om man har det normalt godt der man er. Det skal være spesielle gale ting som gjør at det er verdt å bryte ut, fremfor å reparere. Så mitt råd til deg må være å være glad for den kjærlighet du har og heller prøve å gjøre ting bedre der du er, fremfor å skulle spille russisk rulett med din egen fremtid.