Hvorfor lager jeg dårlig stemning?

[Gjest Usikker?]

Vet ikke hvordan jeg skal skrive dette, for at jeg skal bli forstått, men prøver og håper noen kan komme med noen 'gode' råd....

Jeg er ei jente på over 30 år, og er samboer og kjærste med en som jeg elsker så utrolig høyt! Vi har vært sammen i snart 3 år, men har kjent til hverandre halve livet. Han er skilt og har 2 barn og jeg har ett barn, men var bare samboer med faren til mitt barn. Vårs tidligere forhold var over lenge før vi begynte i sammen og samarbeidet med de andre foreldrene går veldig fint!

Selvfølgelig har det vært en god del ting/situasjoner som måtte tilpasses når to familier ble en og slikt, men det har gått veldig bra og vi har bodd sammen over et år nå.

Det som er mitt problem, er at jeg har en tedens til å få uønskede negative tanker inn i mitt hode, som jeg vet jeg ikke har noe grunn til å få og som jeg ønsker ikke skal være der....

Feks. så blir jeg lei meg hvis sambo prioriterer å delta på sosiale ting uten meg, ikke fordi at jeg tror han skal gjøre noe galt, men fordi vi så sjelden deltar på slike ting, at jeg på en måte blir sjalu for at han vil gjøre slikt alene, men ikke sammen med meg. Nå er det ikke slik at dette skjer ofte. Men jeg blir på en måte såret.... Annet er at jeg har et stort behov for oppmerksomhet, kos og sex, mye større enn han og da får jeg tanker som gjør at jeg blir usikker/lei meg for at han ikke begjærer og trenger meg så mye som jeg trenger han....

Det er utrolig tåpelig at jeg får slike 'sinnstemninger' og de påvirker forholdet vårt. Men hva skal jeg gjøre for å la være?? Han har sagt at at han elsker meg og har påpekt at det er ord som betyr veldig veldig mye for han, derfor mener han det sier alt!

Er det noen som skjønner hvorfor man kan oppføre seg så tåpelig, er det noen som kjenner seg igjen?

Og er det noen som har tips for hvordan legge av seg dette, og lære seg til å tenke mer positivt!

Har blitt såra tidligere, og tror det å bli sveket er min største frykt. I tillegg skjønner dere sikkert at selvtilliten ikke er helt på topp heller...

Dette ble et langt innlegg, men håper noen tar seg tid til å lese hva jeg har skrevet....

[Gjest LilSweetie]

Hei,

Vet ikke om jeg har så mange gode råd, men jeg tenkte på en ting: Hvis dere ikke deltar på så mange sosiale ting, og du blir lei deg hvis han gjør det alene; finn på noe selv utenfor huset! Å være mer sammen med venner er kjempefint, men også å gjøre noe mer aktivt/organisert som å bli med i en forening, et kurs, være frivillig eller noe lignende.

Hvis du får positive opplevelser også utenfor hjemmet vil du få mer overskudd og humør og ta med inn i hjemmet/forholdet. Da tror jeg du også blir mindre usikker når han skal ut.

Håper det går bra med deg!

[Gjest Gjest_Usikker_*]

Hei, takk for svar. Jeg gjør endel ting utenfor hjemmet, det er ikke det. Og skulle ønske han også hadde noen fritidsaktiviteter. Her snakker jeg mer om det å gå ut å spise, dra på fest, kino, sånne sosiale greier......

[wind-up bird]

En ting jeg lurte på når jeg leste var hvorfor dere ikke gjør sånt sammen så ofte? Kanskje du skal "kreve" at dere gjør litt sosiale ting sammen utenfor hjemmet, så er det kanskje ikke så kjipt når han skal ut uten deg..? (Og du må jo og få lov til å gjøre sosiale ting uten ham på lik linje med ham om du vil det.. )

[Gjest Labellamia]

Alle trenger jo å gjøre ting alene, men hvis du synes at dere gjør slike ting for lite sammen så ta det opp med ham? Du kan jo invitere ham ut på middag du også? eller kino. Han er kansje sånn som meg, liker å ta vare på nettverket sitt. Uten at min samboer skal trekkes med hver gang, og hvor vi kan prate om ting og tang som kansje ikke intresser ham.

Kansje du kan ta og opprette en slags jentegruppe (kvinnenettverk) der du bor, dere kan møttes en gang pr måned eller mer. Kan hjelpe på selvtilliten også. Spise ute, kose dere med andre ting, dette kan hjelpe deg å se hvorfor han liker å gjøre ting alene. Jeg synes det er bra at min samboer gjør det og jeg gjør det også selv. Vi bringer også nye impulser inn i forholdet på den måten. Stol på ham når han sier han elsker deg.

[Gjest Gjest]

Har ingen gode råd, for jeg var sånn selv

Kjenner så utrolig godt igjen det du skriver. Det ble dårlig stemning hver gang min eks gikk ut på noe alene. Ikke fordi jeg var sjalu og trodde han skulle finne på noe gale, men rett og slett fordi jeg savnet at vi fant på noe sammen.

Jeg gjorde (og gjør) mye utenfor husets fire vegger alene, men min eks ville aldri gjøre noe bare sammen med meg. Jeg prøvde å ta det opp med ham, men det gikk ikke med min. Men du må prøve det. Vis ham for eksempel det du har skrevet her

[Gjest hmm]

Det som er saken her,er kanskje om vi vil ha en vi elsker som vi GJØR ting SAMMEN med,eller vi vil ha det andre type forholdet som var mer tradisjonelt før i tid??

Personlig fikk jeg en felles hobby sammen med min tidligere samboer som var ny for oss begge, og som gjorde at vi utviklet oss enormt mye...sammen.

Vel,nå er det slutt,men det er fordi han ville ha et hjem og rolig liv,mens jeg ville reise og reise....

[Gjest Gjest]

Kjære trådstarter, dette var som om jeg hade skrevet det selv.

Jeg er akkurat sånn som deg, og har de samme tankene og "stemningene".

Og jeg vet heller ikke hva jeg kan gjøre.

Jeg har prøvd ¨å få med mannen min mer ut, vi har blitt flinkere til å gjøre ting sammen nå, men hver gang vi er ute sitter jeg med en konstant dårlig samvittighet for at jeg har "presset" han med ut.

Det er ikke lett dette her, og jeg har ingen gode råd til deg.

Ville bare fortelle deg at du ikke er alene om å ha det sånn, kommer til å følge med videre på denne tråden jeg og.

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Tuuusen takk for svar, det føles bra og høre at jeg ikke er alene om mine greier..... Grunnen til at vi ikke gjør så mye sammen, er at han ikke er en sånn person, han gjør da heller ikke noe sammen med andre heller, veldig sjeldent. Men, det skal sies at han er blitt mye mye bedre, vi går oftere på kino eller ut og spiser. Og han prøver og være veldig 'oppmerksom' mot meg. Men alikevel kommer de 'triste'/urimelige(?) tankene i ny og ne..... Men ting har blitt bedre de 3 årene vi har vært sammen, så jeg gir ikke opp!! Må bare prøve så godt jeg kan og tenke positivt.... Vet jo at han elsker meg!

[Cognizance]

Er det noen som skjønner hvorfor man kan oppføre seg så tåpelig, er det noen som kjenner seg igjen?

Og er det noen som har tips for hvordan legge av seg dette, og lære seg til å tenke mer positivt!

Har blitt såra tidligere, og tror det å bli sveket er min største frykt. I tillegg skjønner dere sikkert at selvtilliten ikke er helt på topp heller...

←

Tåpelig og tåpelig, dette er jo følelser og de er det vanskelig å ha kontroll over. Men det er mulig! Du ser jo tilogmed at følelsene dine er lite hensiktsmessige, det er et veldig bra utgangspunkt.

Det jeg har gjort for å kunne endre mitt eget følelsesmessige reaksjonsmønster er å gå i (gruppe)terapi, lese selvhjelpsbøker, og meditere (acem-meditasjon).