Gjest Gjest Skrevet 13. juni 2006 #1 Skrevet 13. juni 2006 hvordan er det i blandt dine venninner? la oss si at din venninne er betatt av en person, men han ikke av henne hvor da han vil rote/ha sex med deg. hadde du gjort det eller er sånt fyfy i venninneflokken din? hos oss er det FY.
Gjest d'Arc Skrevet 13. juni 2006 #2 Skrevet 13. juni 2006 (endret) Sånt gjør vi ikke. Med mindre jeg hadde vært betatt av han også, OG at det var helt greit for venninna mi. Endret 13. juni 2006 av d'Arc
Gjest gjest1 Skrevet 13. juni 2006 #3 Skrevet 13. juni 2006 Enig med personen over! Venninners gutter skal man ikke rote seg boti. Om man ikke bor på et veldig lite sted, med bare en håndfull "aktuelle" mennesker, der slikt er uunngåelig.
razmatazz Skrevet 13. juni 2006 #4 Skrevet 13. juni 2006 Jeg er enig i at man skal holde seg unna venninners gutter. MEN, dersom venninnen kun har et godt øye til denne personen (og ingenting har skjedd mellom dem) og det overhodet ikke er gjengjeldt fra han sin side har vel ikke denne venninnen monopol på ham.
Gjest Chantal Skrevet 13. juni 2006 #6 Skrevet 13. juni 2006 MEN, dersom venninnen kun har et godt øye til denne personen (og ingenting har skjedd mellom dem) og det overhodet ikke er gjengjeldt fra han sin side har vel ikke denne venninnen monopol på ham. ← Enig, men enkelte tror de har monopol for han for det.
Gjest Gjest_jane how_* Skrevet 13. juni 2006 #7 Skrevet 13. juni 2006 Sånt gjør vi ikke. Med mindre jeg hadde vært betatt av han også, OG at det var helt greit for venninna mi. ← Men om du også er betatt av han, så har vel ikke venninna lov til å rote med han heller?
Gjest bare meg ii Skrevet 14. juni 2006 #8 Skrevet 14. juni 2006 Litt todelt den her synes jeg, og mine venner. Er en bare betatt av en person så er ikke den personen off-limit. Men ingen av oss hadde nok gjort det om vi også var betatt av samme gutt. Hadde ikke gjort det bare for en ons eller en liten flørt. Er en av oss forelsket i en person så er han off-limit helt til forelskelsen har gått over. Tross alt er en forelskelse dypere enn betatthet.
Gilette Skrevet 14. juni 2006 #9 Skrevet 14. juni 2006 (endret) Jeg legger meg ikke etter menn som mine veninner er betatt av. Vi har en felles enighet om slikt i veninneflokken min. Om to stykker skulle være betatt av samme fyr blir det noe annet, da har jo begge "rett" på ham. Men slikt blir det som oftest bråk av uansett.. Endret 14. juni 2006 av Gilette
momo Skrevet 14. juni 2006 #10 Skrevet 14. juni 2006 Har alltid hatt det sånn at er vi begge to betatt av en, så er det fritt fram for begge. Og det har aldri vært sure miner etterpå. Men kjærster holder man seg langt unna. Eller ikke alle da, hadde en veninne som ble sammen med min ex forlovede og de hadde sex i min seng, hun var jomfru så det var blod i hele senga og de hadde ikke giddi og rydde opp etter seg.
bare meg Skrevet 14. juni 2006 #11 Skrevet 14. juni 2006 Men kjærster holder man seg langt unna. Eller ikke alle da, hadde en veninne som ble sammen med min ex forlovede og de hadde sex i min seng, hun var jomfru så det var blod i hele senga og de hadde ikke giddi og rydde opp etter seg. ← Håper du fant en passende hevn for de begge
Gjest lei dame Skrevet 14. juni 2006 #12 Skrevet 14. juni 2006 Har dårlige erfaringer med dette. Ei venninne av meg, begynner alltid å blande seg i samtalen hvis vi er ute på byn og jeg sitter og snakker med en gutt/mann- altså at vi er helt i nybegynnerfasen med å bli kjent. At hun har overtatt hele showet,liksom. Har opplevd at hun har spurt ut/forhørt dem, og så kommet "gledesstrålende" til meg og fortalt at "han er jo samboer"..........pluss at hun gjør seg ekstra søt og lekker overfor en type hvis hun vet at jeg er interessert i ham. Nei kvinnfolk!
Gjest d'Arc Skrevet 14. juni 2006 #13 Skrevet 14. juni 2006 (endret) Men om du også er betatt av han, så har vel ikke venninna lov til å rote med han heller? ← Om både venninna mi og jeg hadde likt denne gutten, men det viste seg at han var betatt av vennninna mi og ikke meg, så hadde det ikke gjort meg så mye. Jeg så helst at hun hadde spurt meg om det var greit før hun begynte å råkline med han foran ansiktet mitt såklart, men ville ikke hindret dem i å bli sammen, bare fordi jeg selv var litt betatt av han. Endret 14. juni 2006 av d'Arc
Gjest Gjest Skrevet 15. juni 2006 #15 Skrevet 15. juni 2006 Her har jeg faktisk vært "den andre venninnen". Min venninne hadde vært interessert i en mann i mange år uten at følelsene ble gjengjeldt fra hans side da jeg møtte ham. Hun var samboer på annen mann, jeg var "fri som fulglen". Denne gutten og jeg fattet etterhvert interesse for hverandre, og vi begynte å utforske om det fantes noe grunnlag å bygge et forhold på. (Vi hadde aldri sex, men snakket mye sammen, utvekslet bare små, lette kyss og leide hverandre). Det viste seg temmelig fort at vi ikke passet sammen (av flere grunner), og brøt all kontakt. Jeg mener at jeg ikke gjorde noe galt her. Dette mente ikke venninnen min. Hun mente at jeg hadde tatt ham fra henne Hvorfor det? Hun var jo samboer med en annen mann! Og den mannen hun var interessert i, var ikke interessert i henne... Jeg kommer aldri til å gjøre det samme igjen, men jeg skjønner fremdeles ikke hva jeg gjorde galt!
Gjest Gjest Skrevet 15. juni 2006 #16 Skrevet 15. juni 2006 Jeg ble forelsket i og sammen med en gutt som en venninne av meg var betatt av først (hun "fant" han). Han var ikke interessert i henne. Vi har vært sammen i 11 år, vært gift i fire og har to barn -- Er det virkelig ondskapsfullt...? At to mennesker som er forelsket i hverandre ikke skal få hverandre - fordi en venninne er betatt, og fant han først...? Det ble litt dumt mellom meg og min venninne en liten stund, men alt ordnet seg - og hun var forlover i bryllupet.
Gjest Labellamia Skrevet 15. juni 2006 #17 Skrevet 15. juni 2006 Her har jeg faktisk vært "den andre venninnen". Min venninne hadde vært interessert i en mann i mange år uten at følelsene ble gjengjeldt fra hans side da jeg møtte ham. Hun var samboer på annen mann, jeg var "fri som fulglen". Denne gutten og jeg fattet etterhvert interesse for hverandre, og vi begynte å utforske om det fantes noe grunnlag å bygge et forhold på. (Vi hadde aldri sex, men snakket mye sammen, utvekslet bare små, lette kyss og leide hverandre). Det viste seg temmelig fort at vi ikke passet sammen (av flere grunner), og brøt all kontakt. Jeg mener at jeg ikke gjorde noe galt her. Dette mente ikke venninnen min. Hun mente at jeg hadde tatt ham fra henne Hvorfor det? Hun var jo samboer med en annen mann! Og den mannen hun var interessert i, var ikke interessert i henne... Jeg kommer aldri til å gjøre det samme igjen, men jeg skjønner fremdeles ikke hva jeg gjorde galt! ← Kan ikke se at du har gjort noe galt her nei. Jeg traff min kjære som nå blir min samboer gjennom en venninde.Hun var virkelig forelsket i ham, men ikke han i henne. Dette viste hun, det hadde han forklart henne tidligere., da vi var på byen en kveld traff vi på denne kjekkasen, og hun presenterte oss. Det sa virkelig halleluja for oss begge to. Kunne ikke ta øynene fra hverandre. Han ringte dagen etter, vi spiste middag og siden har det bare vært oss. Min vennine ble knatre forbannet, men jeg kunne ikke la denne mannen gå og gå videre alene av den grunn, vi er alle ansvarlig for vårt eget liv og hva det skal inneholde. Og mitt skal inneholde den jeg elsker og ikke kan leve uten. Men hadde de vært kjærester ville det stilt seg annderledes, men da ville han ikke sett i min vei heller. Har snakket med min vennine i ettertid, hun kaller me gegoistisk, javel. Men da vil jeg heller være det og ha det godt og bygge livet videre med min kjære.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå