snøfnugg Skrevet 12. juni 2006 #1 Skrevet 12. juni 2006 Jeg tenker på det at når et par har fått barn og det blir trøbbel i forholdet,så heves terskelen for å gå fra dama/typen. F.eks. så har jeg godtatt ting fra typen som jeg ikke har godtatt før i forhold. Fordi vi har barn. Jeg har selvsagt sagt klart i fra osv...men hvis det var kun oss så hadde jeg rett og slett gått fra han. Da tenker jeg ikke på misbruk & vold. Er det noen som har synspunkter på dette...er vel ikke kun meg som har det sånn?
Gjest Mireya Skrevet 12. juni 2006 #2 Skrevet 12. juni 2006 For mange heves nok terskelen betraktelig, ja...
Trampe Skrevet 12. juni 2006 #3 Skrevet 12. juni 2006 Jo, terskelen heves nok fordi man ikke bare har seg selv å tenke på. Foreldre skal jo alltid gjøre det som er tildet beste for barna. Men er det alltid til det beste for barna å bli i forholdet om det er dårlig?
Nabodama Skrevet 12. juni 2006 #4 Skrevet 12. juni 2006 For meg ble terskelen hevet da vi bygde hus sammen, og altså er mer økonomisk forpliktet til hverandre. Vi har ikke barn sammen, men jeg har to fra før. Helt klart at terskelen ble høyere da vi fikk barn i det forholdet.....forresten var det ikke noe tema heller, før det hadde gått 14 år.
Gjest Neffi Skrevet 12. juni 2006 #5 Skrevet 12. juni 2006 For meg ble terskelen hevet da vi bygde hus sammen, og altså er mer økonomisk forpliktet til hverandre. Vi har ikke barn sammen, men jeg har to fra før. Helt klart at terskelen ble høyere da vi fikk barn i det forholdet.....forresten var det ikke noe tema heller, før det hadde gått 14 år. ← Du måtte altså ikke heve terskelen før det hadde gått 14 år??
Nabodama Skrevet 12. juni 2006 #6 Skrevet 12. juni 2006 Du måtte altså ikke heve terskelen før det hadde gått 14 år?? ← Hva er det du mener? Misforstår du med vilje? Jeg fikk barn i mitt første forhold, og som jeg skrev, ble terskelen høyere da enn før. Det var uansett ikke noe tema at vi skulle gå fra hverandre, men ting endret seg underveis, og vi skiltes etter 14 år. Sånn?
Gjest Neffi Skrevet 12. juni 2006 #7 Skrevet 12. juni 2006 Hva er det du mener? Misforstår du med vilje? Jeg fikk barn i mitt første forhold, og som jeg skrev, ble terskelen høyere da enn før. Det var uansett ikke noe tema at vi skulle gå fra hverandre, men ting endret seg underveis, og vi skiltes etter 14 år. Sånn? ← Ops Nei, jeg bare lurte, fordi jeg ikke forstod. Hm, hvorfor så sur?
Nabodama Skrevet 12. juni 2006 #8 Skrevet 12. juni 2006 Ops Nei, jeg bare lurte, fordi jeg ikke forstod. Hm, hvorfor så sur? ← Sorry, du Opplever bare litt ofte at folk har en tendens til å henge seg opp i bagateller, og at en må veie ordene sine for å unngå flisespikkeri. Det var vel det du opplevde med meg nå.....beklager
Gjest Neffi Skrevet 12. juni 2006 #9 Skrevet 12. juni 2006 Ånei, det er bare jeg som er så fryktelig nysgjerrig iblandt, så jeg liksom bare må få med meg hele historien folk kommer med, korrekt...
Gjest Gjest Skrevet 12. juni 2006 #10 Skrevet 12. juni 2006 Jeg tenker på det at når et par har fått barn og det blir trøbbel i forholdet,så heves terskelen for å gå fra dama/typen. F.eks. så har jeg godtatt ting fra typen som jeg ikke har godtatt før i forhold. Fordi vi har barn. Jeg har selvsagt sagt klart i fra osv...men hvis det var kun oss så hadde jeg rett og slett gått fra han. Da tenker jeg ikke på misbruk & vold. Er det noen som har synspunkter på dette...er vel ikke kun meg som har det sånn? ← Barn mister ikke sine foreldre fordi om foreldrene ikke bor sammen. Barn tar mer skade av å vokse opp med foreldre som ikke er kjærester lengre, og har en isfront mellom seg.
momo Skrevet 12. juni 2006 #11 Skrevet 12. juni 2006 For meg har terskelen blitt hevet etter vi fikk barn. Vi slet maks for 1 år siden, vi pusset opp og skulle selge hus, hadde gjort det i ca 1 år, jeg misstrivdes og var dårlig, han var sliten og ga F... Jeg vurderte og gå flere ganger, men gjorde det ikke fordi vi hadde barn, bestemte meg for og vente til vi hadde flyttet, for og se om det ble bedre. Hadde vi ikka hatt barn hadde jeg bare flyttet. Nå er jeg veldig glad for at jeg ikke gikk fra han, for nå har vi bodd i den nye leiligheten i 8 mnd, og det blir fortsatt bare bedre og bedre for hver dag som går. Og vi har ikke hatt det så bra på mange år.
Gjest gjesta Skrevet 12. juni 2006 #12 Skrevet 12. juni 2006 Jeg tålte mye da jeg bodde i sammen med faren til ungene mine. Først og fremst fordi jeg var glad i ham og med felles barn så synes jeg man bør gjøre en innsats for å få det til å funke. Det blir for lettvint å bare stikke av når problemene kommer. Har senere vært samboer hvor vi hadde dine og mine barn. Det føltes mye lettere å avslutte det forholdet fordi jeg mente jeg hadde forpliktelser i forhold til mine barn og meg selv. Uansett så slet vi drøye året før jeg tok en avgjørelse og flyttet ut.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå